Håper du kan svare....NHD!

[Gjest Tussi17]

Jeg tar AD. (Cipramil 40mg) daglig. Har gjort dette i ca. 2,5 måneder nå (begynte en uke før jul). Tok først kun 20 mg. Da jeg ikke merket noen forskjell ble dosen doblet. Jeg tror det virket de første ukene/den første måneden (hvis ikke det er jeg som har innbilt meg at det var tablettene som virket, og at det egentig var andre ting som gjorde at jeg hadde det bedre). Uansett.....er ikke AD. medisin som skal gjøre at en IKKE blir deprimert? Og om man blir deprimert, kan det være at det ikke er rette sort (for å si det sånn)? Har tenkt litt på dette, og vurdere om jeg kanskje skal slutte (etter å ha snakka med lege). Men kan man bli deprimert selv om man går på AD.? Humøret mitt skifter som bare pokker, og det er utroliig slitsomt. Kan bli fort deprimert (noen ganger skal det utrolig lite til), og det selv om jeg har tatt medisinen min.

Noe annet jeg lurer på: er det "farlig" å ta AD. dersom man ikke har depresjon. Jeg har liksom ikke fått noen diagnose eller noe, så jeg vet liksom ikke om det er helt normalt å ha disse voldsomme "berg- og dalbane-turene" (for å kalle det det). Men uansett.....er det farlig å ta AD. dersom man kanskje ikke trenger det likevel liksom? (hvis dere forstår spm. mitt).

Med "berg- og dalbane" så er de sånn at det skifter fra time til time/dag til dag. Det er utrolig slitsomt. Kan kanskje være pga. av alderen jeg er i (det er liksom normalt at det svinger en del i tenårene/puberteten). Men jeg tror og mener selv at det ikke er som det skal.

Akkurat idag (og igår også) har det gått bra. (So far so good :-D )

Men ofte er det fyktelig lite som skal til før jeg blir deprimert. Og jeg reagerer på forskjellige måter. Noen ganger bir jeg sinna og lei meg, og kan begynne og gråte eller jeg kan finne på å skade meg selv (noe jeg har gjort en del). Eller jeg er sliten og deprimert (dette gjelder f.eks. skole og mye stress og arbeid der), og jeg vil bare dø. Jeg tenker mye på døden. Ikke at jeg vil, men det er som om tankene rundt dette emnet forfølger meg (for å si det sånn). Jeg får ikke fred. De er der, mer eller mindre hver eneste dag (og jeg overdriver ikke). Men de 2 siste dagene har det vært bedre, har ikke tenkt noe særlig på det (og heldigvis for det. Har vært skikkelig deilig å ikke tenke særlig over/på det). Men det er liksom sånn at på gode dager tenker jeg f.eks. at "jeg gruer meg til å dø. Vil ikke dø. Jeg er så redd...." (og dette selv om jeg (selvfølgelig) ikke vet når og hvordan dette skjer....at jeg dør....). På dårlige dager lenger jeg etter døden, og kan finne på å skade meg. Grunnen til at jeg gjør det (skader meg) er fordi jeg (der og da) vil FORVINNE. Jeg vil ha fred fra alt det slitsommme, enter den gjelder skole eller tanker. Men jeg vet ikke.....folk som vet om dette.....(som har sett arra mine) synes vel kanskje ikke dette er noe selvmordsforsøk/eller at det er et tamt selvmordsforsøk. (Ikke vet jeg.....). Uansett....men jeg prøver å ta livet mitt når jeg skader meg, men jeg er preget av en voldsom ambivalens (usikkerhet om hav jeg egentlig vil), så.....

Uansett.......hva vil du råde meg til å gjøre? Burde jeg kanskje slutta med medisin? Prøvd noen nye??

Skal begynne på BUP den 22.mars. Men dette er bare utgreiing (eller hva det nå heter). De skal finne ut om hva jeg trenger senere, når jeg skal over til voksenpsykiatrien (noe som er om ikke så lenge). Er det forskjell på barne-og ung. psykiatri og voksenpsykiatri? (hvor arbeider du?). Hva er egentlig en utrgreiing (når en skal finne ut hva som "feiler en" og skal finne ut hva slags hjelp/behandlig en trenger videre)? Hvordan er det....er det spørsmål en må svare på? er det samtale???

Håper du kan svare.......for jeg lurer veldig......og jeg gruer meg litt til jeg har time. Er redd jeg liksom skal være inne i en god periode og at dermed de "finner ut" at det ikke er noe galt......og at jeg ikke trenger hjelp videre. (Altså......ikke det at jeg ikke vil ha gode periode.....selfølgelig vil jeg det. Mer enn noe annet. Men eh....ja.....vet ikke jeg......forstod du hva jeg mente?)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er rimelig sikker på at du er deprimert siden du ønsker å ta livet ditt.

Nå er det ikke sikkert at det kun er en depresjon du har. Du kan ha andre diagnoser bla. bipolar lidelse siden du svinger så mye. Uansett vil AD kunne virke positivt på dine svingninger.

Uansett hvilken AD en begynner med, vil den ikke virke på 1 av 3 som må prøve et annet merke. Selv med en AD som virker, vil dagene være forskjellige - dårlige og gode, men en svinger mindre.

Det er ikke alderen som gjør at du svinger slik. La aldri noen innbille deg det.

En utredning er en undersøkelse hvor en prøver å kartlegge hva som feiler pasienten. Å finne riktig(e) diagnose® er det viktigste i utredningen. Det danner grunnlaget for riktig behandling. Egentlig bør alle pasienter først utredes skikkelig før behandling starter.

Utredning består både av intervju/samtaler og skjemaer du fyller ut.

Det er vanligvis ganske stor forskjell på voksenpsykiatrien /der jeg jobber) og BUP. Uten å utdype det nærmere, vil jeg si at du skal være glad over at du snart skal over i voksenpsykiatrien.

Siden det er under to uker til du skal inn til utredning, synes jeg ikke du skal forandre på noe (inkl. medisiner) nå.

Lykke til :-)