Gå til innhold

mørke tanker etter besøk hos helsevesenet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hvorfor får jeg selvmords tanker etter jeg har vært hos legen eller psykologen å osv. Jeg gjør selvfølgelig ikke noe med dette men det er så slitsom, jeg har tenkt at det kanskje er forde jeg ikke klarer å formidle hvordan jeg har det, at jeg blir skuffet over meg selv. 

For jeg blir veldig sint på meg selv etter jeg har vært der, føler meg dum, dum som ikke klarer å si noe, dum som later som om ting er så mye bedre enn det er, jeg ønsker jo å få hjelp men jeg saboterer jo for meg selv. 

Noen som har erfaring med dette? Eller noen kloke råd? 

Anonymkode: 5320e...aa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det handler ikke om deg, at du er dum, men at de får deg til å føle deg dum. Jeg har vært inn og ut av sykehus i snart 6 år og kan med hånden på hjertet si at det finnes sannelig mange mennesker der ute som absolutt ikke skulle hatt jobb i helsevesenet. Alt fra sykepleiere til overleger. Så jeg tror at du, mest sannsynlig, har slike tanker fordi du blir møtt av drittsekker 

Anonymkode: 573f9...443

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om deg, at du er dum, men at de får deg til å føle deg dum. Jeg har vært inn og ut av sykehus i snart 6 år og kan med hånden på hjertet si at det finnes sannelig mange mennesker der ute som absolutt ikke skulle hatt jobb i helsevesenet. Alt fra sykepleiere til overleger. Så jeg tror at du, mest sannsynlig, har slike tanker fordi du blir møtt av drittsekker 

Anonymkode: 573f9...443

Kanskje noen kan være litt ufine helsepersonell men en del av grunnen for at jeg føler meg dum er at jeg klarer ikke å si hvordan jeg har det, så da blir det liksom litt dumt at jeg kommer dit for å få hjelp. Så jeg går ut med en håpløs mislykket følelse.

 

Anonymkode: 5320e...aa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om deg, at du er dum, men at de får deg til å føle deg dum. Jeg har vært inn og ut av sykehus i snart 6 år og kan med hånden på hjertet si at det finnes sannelig mange mennesker der ute som absolutt ikke skulle hatt jobb i helsevesenet. Alt fra sykepleiere til overleger. Så jeg tror at du, mest sannsynlig, har slike tanker fordi du blir møtt av drittsekker 

Anonymkode: 573f9...443

Det eneste du kan påvirke er deg selv desverre:/ selv om hele verden kan oppleves som ganske drittsekk. 

Anonymkode: 23a46...2de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jippi
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje noen kan være litt ufine helsepersonell men en del av grunnen for at jeg føler meg dum er at jeg klarer ikke å si hvordan jeg har det, så da blir det liksom litt dumt at jeg kommer dit for å få hjelp. Så jeg går ut med en håpløs mislykket følelse.

 

Anonymkode: 5320e...aa7

Skriv et brev, da bryter du isen. Behandlere er ikke tankelesere og kan ikke hjelpe oss før vi bryter denne isen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får jeg selvmords tanker etter jeg har vært hos legen eller psykologen å osv. Jeg gjør selvfølgelig ikke noe med dette men det er så slitsom, jeg har tenkt at det kanskje er forde jeg ikke klarer å formidle hvordan jeg har det, at jeg blir skuffet over meg selv. 

For jeg blir veldig sint på meg selv etter jeg har vært der, føler meg dum, dum som ikke klarer å si noe, dum som later som om ting er så mye bedre enn det er, jeg ønsker jo å få hjelp men jeg saboterer jo for meg selv. 

Noen som har erfaring med dette? Eller noen kloke råd? 

Anonymkode: 5320e...aa7

Det sjedde med meg i dag. Hadde møte med sykepleier og legen. Orket ikke å snakke om det. Du skjønner sikkert hva jeg mener. Heldigvis fortalte sykepleieren en stor del. Fastlegen sa at det er vanskelig å snakke med meg fordi jeg ikke få så mye ut. Vi må prøve igjen og igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får jeg selvmords tanker etter jeg har vært hos legen eller psykologen å osv. Jeg gjør selvfølgelig ikke noe med dette men det er så slitsom, jeg har tenkt at det kanskje er forde jeg ikke klarer å formidle hvordan jeg har det, at jeg blir skuffet over meg selv. 

For jeg blir veldig sint på meg selv etter jeg har vært der, føler meg dum, dum som ikke klarer å si noe, dum som later som om ting er så mye bedre enn det er, jeg ønsker jo å få hjelp men jeg saboterer jo for meg selv. 

Noen som har erfaring med dette? Eller noen kloke råd? 

Anonymkode: 5320e...aa7

Enkelte driver bare galskap synes jeg også det virker som. Nå er ikke jeg i så i " aktiv fase som pasient eller pårørende " akkurat nå men jeg synes det er nedslående å høre nyhetene hvor man har avdekket at så mange opplever helsevesenet som et sted man får behandling tilsvarende pasientens lommebok og kanskje andre ting som  holdninger  el.l "samfunnet" ikke synes er bra nok. Det er bare trist liksom og jeg tenker ofte på de yngre personene jeg så sykehjemmet som jeg så fikk besøk av slektninger eller kanskje var det verger som jeg bare i forbifarten fikk inntrykk av ikke tok hva de sa alvorlig. Bare jattet med. En ung dame som spurte meg ofte om hvordan hun skulle komme ut av døren. Jeg tilkalte en pleier og Torde  ikke ikke si noe mer for jeg var engstelig  for personen jeg selv var der for. Større er ofte ikke vi mennesker. Veldig leit å kjenne seg slik. Så i strid med så mye man engang trodde på. Men man håper jo stadig på bedring.

 Viktig ting du tar opp synes jeg. God bedring til deg😊

Anonymkode: 57d20...c3f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er jo også slik at om man opplever noe man oppfatter som feil eller urett fra representanter for systemet klynger man seg til håpet om at " hele populasjonen med helsepersonell"  eller hele samfunnet er slik eller tenker slik som man føler seg behandlet.Det er vel kanskje en psykologisk mekanisme som slår inn for noen av oss i en slik situasjon. Kanskje vi som har mulighet til bare å fjerne oss fra situasjonen eller ikke har noen igjen å varsle om hva vi føler galt. Eller ikke klare å si de " forløsende" ordene. Jeg vet ikke. Historikken kan bli for tyngende for alle tror jeg. En dag har man ikke noe mer å kjempe for kanskje. Det er for vanskelig å definere motstanderen.kanskje.

Anonymkode: 57d20...c3f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Beklager om dette ble mye triste tanker.Mange av oss er mye deprimerte nå om dagen tror jeg. Man må bare ikke gi opp men bestille ny time å håpe man da får tatt opp hva man trenger. Prøve å se fremover på våren som kommer og kanskje en god sommer. Om man klarer å tenke slik da 😊

Anonymkode: 57d20...c3f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Takk for svar dere, får prøve å åpne meg litt på neste time,jeg vil ikke leve resten av livet isolert så jeg må bare klare det. Hi

Anonymkode: 5320e...aa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo også slik at om man opplever noe man oppfatter som feil eller urett fra representanter for systemet klynger man seg til håpet om at " hele populasjonen med helsepersonell"  eller hele samfunnet er slik eller tenker slik som man føler seg behandlet.Det er vel kanskje en psykologisk mekanisme som slår inn for noen av oss i en slik situasjon. Kanskje vi som har mulighet til bare å fjerne oss fra situasjonen eller ikke har noen igjen å varsle om hva vi føler galt. Eller ikke klare å si de " forløsende" ordene. Jeg vet ikke. Historikken kan bli for tyngende for alle tror jeg. En dag har man ikke noe mer å kjempe for kanskje. Det er for vanskelig å definere motstanderen.kanskje.

Anonymkode: 57d20...c3f

Det er mange i systemet som virker men det finnes de som ikke virker, ofte er det kjemien mellom den personen og pasienten som ikke stemmer og så blir alt galt. Hvis denne personen har litt å si og er slik at den blir hørt ruller ballen. Det går epikikriser ut til fastlegen og fastlegen har kanskje god erfaring med denne personen (som sikkert har gjort mye bra for andre pasienter hvor kjemien har vert bra). Da kan man føle seg fanget. 

Anonymkode: ca16e...cca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det skjedd en total avsporing av debatten.

Det TS beskriver er meget vanlig i terapi, og det skyldes ikke drittsekker eller "systemet". Svært mange kommer til terapi med svært vanskelige saker inne i seg. Mye som er svært vondt å snakke om, og ofte med innslag av skam og skyld. Da er det helt vanlig at det tar tid å komme dit at en er åpen om de innerste tanker og de vanskeligste sakene. Etter timene føler pasientene seg ofte dårligere - dels fordi timen ikke ble slik de hadde ønsket/håpet og dels fordi en har beveget seg nær det som er vondt og vanskelig. Det setter i gang vonde følelser som godt kan vare resten av dagen og dagen etter.

TS sin erfaring må normaliseres slik at hen vet at dette er noe som svært mange sliter med, og at det før eller siden vil løsne. Som erfaren terapeut har jeg mange ganger opplevd at jeg har visst hva som skulle komme ofte mer en et år før pasienten har klart å fortelle om det.

Så TS, fatt mot. Dette er helt normalt. Ta den tid dere trenger. For noen er det nyttig å skrive ned det en tenker å si, og ta det med som en huskelapp i timen. Selv da kan det være at du trenger mange timer før du er klar for å komme med det som er mest vanskelig.

Lykke til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje noen kan være litt ufine helsepersonell men en del av grunnen for at jeg føler meg dum er at jeg klarer ikke å si hvordan jeg har det, så da blir det liksom litt dumt at jeg kommer dit for å få hjelp. Så jeg går ut med en håpløs mislykket følelse.

 

Anonymkode: 5320e...aa7

Det er også helsepersonellet sitt ansvar å ha en slik væremåte at de greier å forstå hva som feiler pasienten, uvhengig av hvor han kommer fra. 

Jeg forbereder meg i månedsvis før en legetime på sykehuset, likevel får jeg ALDRI sagt det jeg trenger å si fordi jeg blir fullstendig overkjørt av legen som etter å ha skumlest journalen og henvisningen har bestemt seg på forhånd.

Anonymkode: 573f9...443

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
46 minutter siden, kupton skrev:

Her har det skjedd en total avsporing av debatten.

Det TS beskriver er meget vanlig i terapi, og det skyldes ikke drittsekker eller "systemet". Svært mange kommer til terapi med svært vanskelige saker inne i seg. Mye som er svært vondt å snakke om, og ofte med innslag av skam og skyld. Da er det helt vanlig at det tar tid å komme dit at en er åpen om de innerste tanker og de vanskeligste sakene. Etter timene føler pasientene seg ofte dårligere - dels fordi timen ikke ble slik de hadde ønsket/håpet og dels fordi en har beveget seg nær det som er vondt og vanskelig. Det setter i gang vonde følelser som godt kan vare resten av dagen og dagen etter.

TS sin erfaring må normaliseres slik at hen vet at dette er noe som svært mange sliter med, og at det før eller siden vil løsne. Som erfaren terapeut har jeg mange ganger opplevd at jeg har visst hva som skulle komme ofte mer en et år før pasienten har klart å fortelle om det.

Så TS, fatt mot. Dette er helt normalt. Ta den tid dere trenger. For noen er det nyttig å skrive ned det en tenker å si, og ta det med som en huskelapp i timen. Selv da kan det være at du trenger mange timer før du er klar for å komme med det som er mest vanskelig.

Lykke til 🙂

Nope. Det er en klar sammenheng der, de fleste legene er avvisende og gjør en dårlig jobb - da er det vanskelig om ikke umulig å i det hele tatt åpne seg. 

Anonymkode: 573f9...443

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, kupton skrev:

Her har det skjedd en total avsporing av debatten.

Det TS beskriver er meget vanlig i terapi, og det skyldes ikke drittsekker eller "systemet". Svært mange kommer til terapi med svært vanskelige saker inne i seg. Mye som er svært vondt å snakke om, og ofte med innslag av skam og skyld. Da er det helt vanlig at det tar tid å komme dit at en er åpen om de innerste tanker og de vanskeligste sakene. Etter timene føler pasientene seg ofte dårligere - dels fordi timen ikke ble slik de hadde ønsket/håpet og dels fordi en har beveget seg nær det som er vondt og vanskelig. Det setter i gang vonde følelser som godt kan vare resten av dagen og dagen etter.

TS sin erfaring må normaliseres slik at hen vet at dette er noe som svært mange sliter med, og at det før eller siden vil løsne. Som erfaren terapeut har jeg mange ganger opplevd at jeg har visst hva som skulle komme ofte mer en et år før pasienten har klart å fortelle om det.

Så TS, fatt mot. Dette er helt normalt. Ta den tid dere trenger. For noen er det nyttig å skrive ned det en tenker å si, og ta det med som en huskelapp i timen. Selv da kan det være at du trenger mange timer før du er klar for å komme med det som er mest vanskelig.

Lykke til 🙂

Takk for svar, føler du traff riktig, kjekt å vite at det er normalt. Da skal jeg ikke legge så mye i de følelsene jeg får, å heller fokusere på å prøve å åpne meg opp. Men jeg har gått til legen å psykologen i snart 1 år å jeg har ikke klart å åpne meg om de vanskelige temaene enda, er det negativt? Vil terapi egentlig være noe for meg? Jeg vil veldig ha hjelpen men det er så vanskelig. 

Anonymkode: 5320e...aa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde nok vært bedre om du hadde åpnet deg allerede, men slik er det ikke. Da må du/dere ta tiden til hjelp. Slippe opp litt av gangen. Kan du klare å åpne opp om at det er noe vanskelig du enda ikke har klart å snakke om, men at du jobber for å klare det? Det kan være det første steget på veien. Det er meget sannsynlig at psykologen allerede vet at det er noe du ikke har snakket om. Det er også mulig at hen vet sånn cirka hva det handler om. Uansett vil det være et steg på veien å fortelle at det er noe, og at du jobber for å kunne snakke om det.

Ja, terapi er noe for deg. Du må nok gjennom dette for å få det bra på sikt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jippi
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, føler du traff riktig, kjekt å vite at det er normalt. Da skal jeg ikke legge så mye i de følelsene jeg får, å heller fokusere på å prøve å åpne meg opp. Men jeg har gått til legen å psykologen i snart 1 år å jeg har ikke klart å åpne meg om de vanskelige temaene enda, er det negativt? Vil terapi egentlig være noe for meg? Jeg vil veldig ha hjelpen men det er så vanskelig. 

Anonymkode: 5320e...aa7

Det ligger vel klart i kortene fra kupton at terapi vil være noe for deg og at det er vanlig å ikke ha klart å åpne seg om vanskelige følelsene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, kupton skrev:

Det hadde nok vært bedre om du hadde åpnet deg allerede, men slik er det ikke. Da må du/dere ta tiden til hjelp. Slippe opp litt av gangen. Kan du klare å åpne opp om at det er noe vanskelig du enda ikke har klart å snakke om, men at du jobber for å klare det? Det kan være det første steget på veien. Det er meget sannsynlig at psykologen allerede vet at det er noe du ikke har snakket om. Det er også mulig at hen vet sånn cirka hva det handler om. Uansett vil det være et steg på veien å fortelle at det er noe, og at du jobber for å kunne snakke om det.

Ja, terapi er noe for deg. Du må nok gjennom dette for å få det bra på sikt. 

Hjelper jo ikke å si "terapi er noe for deg", da man omtrent må ha forsøkt selvmord for å komme inn de fleste distriktpsykiatriske sentre.

Anonymkode: 573f9...443

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ønske: I tråder der folk som sliter med noe spør om hjelp, prøver vi å hjelpe TS på best mulig måte.

Så tar vi kritikk av systemet i egne tråder.

I denne tråden er TS allerede i behandling, så oppgulp som denne: "Hjelper jo ikke å si "terapi er noe for deg", da man omtrent må ha forsøkt selvmord for å komme inn de fleste distriktpsykiatriske sentre." blir lite relevant i denne tråden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hva om det ikke løsner ? 

Dessuten ; hva er det terapeuter ( Kupton )tenker de kan avlese før det er uttrykt eksplisitt ? Det kan vel neppe konkluderes? 

 

Anonymkode: 38a8f...eff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...