Hvordan kvitte seg med angst for narkose?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tatt narkose før. Det var en gang jeg spontanaboterte, og legen sa at de måtte ta narkose for å fjerne det døde embryoet. Jeg spurte om det kunne finnes andre muligheter enn narkose, og jeg fikk ta lokalbedøvelse. 

Jeg er veldig redd for å ta narkose. Har skikkelig angst for det, og tanken på å aldri våkne opp igjen av narkosen. Noen som har noen tips mot narkose-angsten? En gang i fremtiden så må jeg mulig nødt å ta narkose, og hvordan føles det? Og tips til hvordan man kan forholde seg til det uten å være så livredd for å ta det? 

Anonymkode: 99e04...27e

[Drømmeautomat]

Jeg var også veldig engstelig for narkose før jeg fikk det første gang i fjor ved en operasjon. Fortell om frykten til anestesilege og sykepleiere, da gir de deg noe ekstra for å dempe angsten. 

Å få narkose er som å reise i en tidsmaskin. Jeg husker at anestesilegen sa "nå begynner vi" og at jeg ble bedt om å trekke inn oksygen fra en maske to-tre ganger. Så ble det svart. I neste øyeblikk var det noen som tok i armen min og sa at jeg måtte våkne. Da var operasjonen over og jeg lå et annet sted, men det føltes som om jeg bare hadde blunket med øynene.

[laban]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En gang i fremtiden så må jeg mulig nødt å ta narkose, og hvordan føles det? 

Narkose er som søvn uten tidsopplevelse. Som Drømmeautomat beskriver - det virker som om det er over på et øyeblikk.

De har blitt kjempeflinke til å tilpasse narkose helt nøyaktig, slik at du er bevisstløs bare akkurat så lenge det trengs og ikke blir dårlig etterpå. Tidligere kunne man bli sykere av narkosen enn av operasjonen eller årsaken til den. (Men det forutsetter at du er ærlig når de spør deg om vekten din på forhånd.)

[Thebutterfly]

41 minutter siden, Drømmeautomat skrev:

Jeg var også veldig engstelig for narkose før jeg fikk det første gang i fjor ved en operasjon. Fortell om frykten til anestesilege og sykepleiere, da gir de deg noe ekstra for å dempe angsten. 

Å få narkose er som å reise i en tidsmaskin. Jeg husker at anestesilegen sa "nå begynner vi" og at jeg ble bedt om å trekke inn oksygen fra en maske to-tre ganger. Så ble det svart. I neste øyeblikk var det noen som tok i armen min og sa at jeg måtte våkne. Da var operasjonen over og jeg lå et annet sted, men det føltes som om jeg bare hadde blunket med øynene.

En trøst å vite at jeg er ikke alene om å være redd dette. Du har også vært engstelig for det. 

En trøst at det føles som å ha bare blunket med øynene, men også skummelt å tenke på at man mister såpass kontroll at man egentlig er helt borte en stund for så at det føles som å blunke med øynene. 

Har du sluttet å være redd det etter at du opplevde narkosen? 

Endret 5. mai 2019 av Thebutterfly

[Dorthe]

Jeg er like redd hver gang.  Har sagt i fra og dermed fått en tablett mange timer før og husker ingenting fra det øyeblikket før jeg våkner opp etterpå.  Har snakket med folk og vært igjennom forberedelser, men alt er helt borte.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på en operasjonsavd, og jeg kan betrygge deg med at du er i gode hender. Det er et team med mennesker som passer på deg. 

Anonymkode: 43b91...db8

[Drømmeautomat]

Hadde jeg måttet ha narkose igjen ville jeg vært mye mindre engstelig, ja.

[AnonymBruker]

1 time siden, Dorthe skrev:

Jeg er like redd hver gang.  Har sagt i fra og dermed fått en tablett mange timer før og husker ingenting fra det øyeblikket før jeg våkner opp etterpå.  Har snakket med folk og vært igjennom forberedelser, men alt er helt borte.

Huff. Jeg tror det føles på samme måte som å besvime. Jeg husker en episode da jeg var ca i 15 årsalderen og skulle legge meg. Jeg satt alene i stuen, og så på et pogram på tv. Plutselig så ligger jeg på gulvet, og ser at en lampe ligger knust ved siden av meg. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ligger der, og hvorfor lampen ligger knust ved siden av meg. Husker ingenting annet enn at jeg satt å så på et pogram på tv, og at jeg var trøtt og skulle legge meg. Jeg regner med at jeg har reist meg av sofaen og jeg ble i den perioden ofte svimmel når jeg reiste meg opp av sofa, og så har jeg sikkert besvimt i det jeg skulle slå lampen over tv av. Men jeg visste ikke hvor lenge jeg hadde vært borte. Ingenting. Forsto ikke hvorfor jeg lå på gulvet. Følte meg litt ør, og kostet opp glass-bitene etter meg, og gikk til sengs. Jeg tror at jeg måtte ha besvimt, og at det gjerne er likt som narkose, altså å være borte fra bevisstheten som å binke med øynene... 

Dersom jeg må ta narkose en gang så må jeg det. Men jeg gjør det kun om jeg må. Kommer til å spørre om en tabelett mot angsten hvis det skjer. 

Jeg tror at å ta narkose føles på lik linje som å være dø. Alt er sort, og man husker ingenting. 

Anonymkode: 99e04...27e

[Thebutterfly]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet på en operasjonsavd, og jeg kan betrygge deg med at du er i gode hender. Det er et team med mennesker som passer på deg. 

Anonymkode: 43b91...db8

Betryggende å høre. 

Endret 5. mai 2019 av Thebutterfly

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Jeg tror det føles på samme måte som å besvime. Jeg husker en episode da jeg var ca i 15 årsalderen og skulle legge meg. Jeg satt alene i stuen, og så på et pogram på tv. Plutselig så ligger jeg på gulvet, og ser at en lampe ligger knust ved siden av meg. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ligger der, og hvorfor lampen ligger knust ved siden av meg. Husker ingenting annet enn at jeg satt å så på et pogram på tv, og at jeg var trøtt og skulle legge meg. Jeg regner med at jeg har reist meg av sofaen og jeg ble i den perioden ofte svimmel når jeg reiste meg opp av sofa, og så har jeg sikkert besvimt i det jeg skulle slå lampen over tv av. Men jeg visste ikke hvor lenge jeg hadde vært borte. Ingenting. Forsto ikke hvorfor jeg lå på gulvet. Følte meg litt ør, og kostet opp glass-bitene etter meg, og gikk til sengs. Jeg tror at jeg måtte ha besvimt, og at det gjerne er likt som narkose, altså å være borte fra bevisstheten som å binke med øynene... 

Dersom jeg må ta narkose en gang så må jeg det. Men jeg gjør det kun om jeg må. Kommer til å spørre om en tabelett mot angsten hvis det skjer. 

Jeg tror at å ta narkose føles på lik linje som å være dø. Alt er sort, og man husker ingenting. 

Anonymkode: 99e04...27e

Ja, det er som å dø. 

Anonymkode: 43b91...db8

[Gjest Xtra]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er som å dø. 

Anonymkode: 43b91...db8

Ikke akkurat en kommentar egnet for en med narkoseangst  

 

Jeg har hatt narkose flere ganger, og føler ingen engstelse forbundet med det. Synes imidlertid det er litt ubehagelig rett før jeg sovner, blir svimmel. Men jeg stoler på at jeg er i trygge hender og er ikke redd.

[Thebutterfly]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er som å dø. 

Anonymkode: 43b91...db8

Ja , jeg tror det er som å dø. Det er derfor jeg er redd det. Og redd for å ikke våkne opp igjen.  Jeg tror at ved døden så oppstår akkurat det samme : bevissthetstapet. Og når den er tapt så er alt svart, og man kan verken drømme eller huske noe som helst. Noe himmel eller gud tror jeg neppe eksisterer desverre. 

Endret 5. mai 2019 av Thebutterfly

[Thebutterfly]

7 minutter siden, Xtra skrev:

Ikke akkurat en kommentar egnet for en med narkoseangst  

 

Jeg har hatt narkose flere ganger, og føler ingen engstelse forbundet med det. Synes imidlertid det er litt ubehagelig rett før jeg sovner, blir svimmel. Men jeg stoler på at jeg er i trygge hender og er ikke redd.

Det er gode råd. Det er viktig å stole på at man er i trygge hender. Da blir man ikke så redd. Og man skal bare sove litt, og narkosen går ut av kroppen igjen og da vil man våkne, så lenge ingenting går galt under operasjonen......

[laban]

6 minutter siden, Thebutterfly skrev:

Ja , jeg tror det er som å dø. Det er derfor jeg er redd det. Og redd for å ikke våkne opp igjen. Jeg tror at ved døden så oppstår akkurat det samme : bevissthetstapet. Og når den er tapt så er alt svart, og man kan verken drømme eller huske noe som helst. 

Det er som å besvime under full kontroll. Du går ikke rundt og er redd for å svime av når du er ute i trafikken, gjør du vel? Det er mye farligere.

Narkose er som drømmeløs søvn uten at du opplever at tiden har gått. Jeg synes det er irrelevant å trekke inn likheten med døden. Selvsagt mister man bevisstheten da også, i motsatt fall er man faktisk i live.

Hvis dette bare er frykt for noe du kanskje må gjøre en eller annen gang i fremtiden, kan du jo tenke på noe annet. Jeg for min del får nesten panikk ved tanken på gastroskopi, så det tenker jeg aldri på 😛

[Fionys]

Jeg har tatt narkose flere ganger, ikke har jeg hatt følelsen av å besvime eller dø. Har alle ganger telt ned, du merker ikke at du sovner. Når du våkner så føles det som om du har vært borte bare en liten stund. Det har vært to anestesileger under alle mine operasjoner, men vet ikke om det er vanlig til alle operasjoner. 

Har også hver gang blitt tilbudt beroligende, virker som om det er helt vanlig. Jeg har takket nei til det alle gangene og har fått gå til operasjonsrommet selv.

[Thebutterfly]

1 minutt siden, Fionys skrev:

Jeg har tatt narkose flere ganger, ikke har jeg hatt følelsen av å besvime eller dø. Har alle ganger telt ned, du merker ikke at du sovner. Når du våkner så føles det som om du har vært borte bare en liten stund. Det har vært to anestesileger under alle mine operasjoner, men vet ikke om det er vanlig til alle operasjoner. 

Har også hver gang blitt tilbudt beroligende, virker som om det er helt vanlig. Jeg har takket nei til det alle gangene og har fått gå til operasjonsrommet selv.

Jeg fikk beroligende under en spontanabort. Men jeg nektet allikevel helt på å ta narkose så de tok derfor lokalbedøvelse. Jeg var helt hysterisk redd narkose.  Og jeg håper at jeg klarer å kvitte meg med angsten.  Behøver jo ikke å tenke på det for per dags dato er det jo ikke aktuelt. 

Men forklaringene deres om hvordan det oppleves kan kanskje være til hjelp. Man har det jo ikke vondt under narkosen. Og det er en trøst. Trøster meg at du ikke fikk en følelse av å besvime eller dø. 

[cilie]

Tenk på hvor mange som til enhver tid får narkose som går bra. Så kan du også tenke på at det gjerne er strengt nødvendig hvis man er i en sit. som krever narkose - så sant det ikke dreier seg om kosmetisk kirurgi da. 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, cilie skrev:

Tenk på hvor mange som til enhver tid får narkose som går bra. Så kan du også tenke på at det gjerne er strengt nødvendig hvis man er i en sit. som krever narkose - så sant det ikke dreier seg om kosmetisk kirurgi da. 

Enig. Betryggende å tenke på. 

Anonymkode: 99e04...27e

[Thebutterfly]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig. Betryggende å tenke på. 

Anonymkode: 99e04...27e

Var meg som skrev 

[påskelilje]

Jeg har hatt narkose flere ganger, og har aldri vært redd. Føler meg helt trygg i hendene på leger og sykepleiere.

Den ene gangen gikk ting i full fart og det var ganske kaotisk, da rakk jeg ikke å tenke noe særlig før anestesilegen hadde satt narkosen, jeg "forsvant" og operasjonen var over. De andre gangene har de rolig fortalt meg alt som skulle skje, og det har gått helt fint. Jeg var med da et av barna skulle ha narkose da h*n var liten, og det var jo litt spesielt, men det gikk fint det også - jeg stolte fullt og helt på anestesilegen.