Kompenserer jeg?

[AnonymBruker]

I hele min ungdomstid så har jeg "holdt meg i stroppen" og vært et såkalt englebarn mens jeg nå som voksen bare har lyst til å bryte ut av alt det trygge og feste og bare ha det gøy. Er det en slags kompensasjon for det jeg har gått glipp av i min ungdom?

Anonymkode: 9c0ff...aa8

[AnonymBruker]

Jeg har det på litt samme måte. Jeg tror det er det. Men nå er folk rundt meg forsiktig og ordentlig med familier og alt på stell

Anonymkode: c3099...135

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på litt samme måte. Jeg tror det er det. Men nå er folk rundt meg forsiktig og ordentlig med familier og alt på stell

Anonymkode: c3099...135

Det har de rundt meg også og jeg ønsker bare å bryte med all fornuft før jeg blir sprø av å være så "ordentlig" hele tiden.

Anonymkode: 9c0ff...aa8

[Gjest elina777]

Ikke noe galt i å ta seg en fest

[AnonymBruker]

Akkurat nå, elina777 skrev:

Ikke noe galt i å ta seg en fest

Neida det er bare det at jeg ønsker å skeie helt ut med alt og derfor tenker jeg at jeg overkompenserer.

Anonymkode: 9c0ff...aa8

[Drømmeautomat]

Hva mener du med skeie helt ut med alt da?

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Drømmeautomat skrev:

Hva mener du med skeie helt ut med alt da?

 

Tja, bare leve livet fullt ut

Anonymkode: 9c0ff...aa8

[Drømmeautomat]

Det er vel normalt og noe alle vil. Jeg er 42 og utrolig glad jeg ikke lever det A4-livet jeg ofte ser rundt meg. Selvvalgt barnefri, et valg jeg blir mer og mer tilfreds med. Ble singel etter et langt samboerskap og til min overraskelse forandra livet mitt seg til det bedre. Kjenner på en fantastisk frihetsfølelse, kan gå ut når jeg vil, reiser ofte, møter mange ulike kvinner. Mitt motto er at hvis jeg er redd for noe skal jeg forsøke å gjøre det. Hver kveld har man en dag mindre igjen å leve. Jeg forsøker å minne meg selv på dette så ofte jeg kan. Forsøk å få det du kan ut av hver dag. Og husk at de aller aller fleste mennesker baler med de samme fryktene og vanskene som deg selv, vi er alle i samme båt og stirrer ut av øynene våre på dette merkelige universet vi befinner oss i. La oss forsøke å gjøre det beste ut av det sammen! Jeg vet at selve innsikten er banal, men poenget er å huske dette og omsette det i handling.

[AnonymBruker]

1 time siden, Drømmeautomat skrev:

Det er vel normalt og noe alle vil. Jeg er 42 og utrolig glad jeg ikke lever det A4-livet jeg ofte ser rundt meg. Selvvalgt barnefri, et valg jeg blir mer og mer tilfreds med. Ble singel etter et langt samboerskap og til min overraskelse forandra livet mitt seg til det bedre. Kjenner på en fantastisk frihetsfølelse, kan gå ut når jeg vil, reiser ofte, møter mange ulike kvinner. Mitt motto er at hvis jeg er redd for noe skal jeg forsøke å gjøre det. Hver kveld har man en dag mindre igjen å leve. Jeg forsøker å minne meg selv på dette så ofte jeg kan. Forsøk å få det du kan ut av hver dag. Og husk at de aller aller fleste mennesker baler med de samme fryktene og vanskene som deg selv, vi er alle i samme båt og stirrer ut av øynene våre på dette merkelige universet vi befinner oss i. La oss forsøke å gjøre det beste ut av det sammen! Jeg vet at selve innsikten er banal, men poenget er å huske dette og omsette det i handling.

Du har så rett i det du skriver. Alle passer ikke inn i et typisk A4 liv. Jeg bestrebet det i mange år, men da jeg kom så langt så var jeg ikke noe lykkeligere enn i utgangspunktet, til og med kanskje verre. Jeg har ambivalente følelser i forhold til livet og jeg liker ikke min situasjon.Livet er rart og vi får prøve å gjøre noe  som gir mening, bare så synd at det er så vanskelig  å sette det  ut i handling i rl. Jeg skal prøve å gjøre noe som jeg vil, så får jeg se hvordan det ender. Den som intet våger intet vinner!

Anonymkode: 9c0ff...aa8