Jeg er så redd

[AnonymBruker]

Jeg er så fryktelig redd nå. Jeg har slitt med angst i mange år, men de siste fem årene har jeg hatt det helt fantastisk. Angsten har ikke plaget meg, og de få tvangs- eller katastrofetankene som har dukket opp i ny og ne har jeg stort sett klart å avfeie. De siste par månedene har jeg opplevd litt ekstra stress i livet, og noen flere tanker har dukket opp, men også disse har jeg avfeid ganske raskt. Men nå i natt, plutselig, skremte tankene meg på en måte som jeg ikke har opplevd på mange år. Jeg fikk voldsom panikkangst, og lå og ristet i hele kroppen. Katastrofe-bilder av at jeg mister kontroll eller blir gæærn er verst. Jeg syns det er så ubeskrivelig rart, at fornuften plutselig kan ta pause på denne måten. Det kommer litt i bølger, men jeg er livredd for at jeg holder på å bli psykotisk (noe jeg aldri har vært før. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. 😢

Anonymkode: edfa3...a1e

[kupton]

Dette er ikke uvanlig. Sykdommen panikklidelse går i bølger og har sine utbrudd og sine perioder uten aktivitet. Angst for å miste kontroll/bli gal er et typisk symptom. Du blir ikke psykotisk. Men det er forferdelig når det står på.

[AnonymBruker]

Takk @kupton, jeg vet jo at du har rett, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan slå meg til ro med det. Jeg klarte tilslutt å sovne, og med én gang jeg våknet slo tankene til igjen 😔 total katastrofe og at livet mitt er over er det katastrofetankene har peilet seg inn på. Jeg er redd jeg må starte helt på nytt igjen eller at jeg - denne gangen - faktisk skal bli gæærn eller miste kontroll. Jeg trodde jeg var ferdig med disse tankene og denne frykten, og at jeg faktisk hadde kommet meg en vei. Men det viser seg jo at jeg er like irrasjonell fortsatt, og det er forferdelig skremmende. Unnskyld, nå ble det mye klaging, jeg bare prøver å skrive meg til en bedre oversikt over situasjonen, for nå virker alt så kaotisk. 

Anonymkode: edfa3...a1e

[ho2019]

På 19.5.2019 den 11.51, AnonymBruker skrev:

Takk @kupton, jeg vet jo at du har rett, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan slå meg til ro med det. Jeg klarte tilslutt å sovne, og med én gang jeg våknet slo tankene til igjen 😔 total katastrofe og at livet mitt er over er det katastrofetankene har peilet seg inn på. Jeg er redd jeg må starte helt på nytt igjen eller at jeg - denne gangen - faktisk skal bli gæærn eller miste kontroll. Jeg trodde jeg var ferdig med disse tankene og denne frykten, og at jeg faktisk hadde kommet meg en vei. Men det viser seg jo at jeg er like irrasjonell fortsatt, og det er forferdelig skremmende. Unnskyld, nå ble det mye klaging, jeg bare prøver å skrive meg til en bedre oversikt over situasjonen, for nå virker alt så kaotisk. 

Anonymkode: edfa3...a1e

Hvordan går det med deg nå?

Kjenner meg igjen i det du beskriver. Har vært symptomfri i 7 år, så jeg sluttet helt på Zoloft. Etter et halvt år og en stressende periode kom panikkangsten tilbake og de gamle angsttankene om å miste kontrollen/bli gal. Vet det er urealistisk når jeg ikke kjenner angsten, men blir redd når jeg har angsten i kroppen. Har i tillegg fått angst for at jeg aldri blir bedre. Har i dag trappet opp til 125 mg Zoloft og håper at det etterhvert blir bedre.