Hvordan vil du beskrive psykisk smerte?

[Undulaten]

Jeg har de siste ukene, og spesielt de siste dagene, opplevd forverring. 

Jeg er blitt så ekstremt trist store deler av dagen. Det er sånn at jeg er så trist at alt jeg ønsker er å knekke sammen i gråt, men jeg klarer det ikke. Og den følelsen er så ekstremt vond og intens og det gjør meg veldig urolig. Det tar ikke lang tid før jeg tenker på å avslutte livet på den måten at jeg vet at varer dette noen dager lenger så orker jeg ikke mer. Jeg vil beskrive det som at jeg ligger å vrir meg i intense magesmerter bare at det nå er en smertefølelse psykisk.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Undulaten skrev:

Jeg har de siste ukene, og spesielt de siste dagene, opplevd forverring. 

Jeg er blitt så ekstremt trist store deler av dagen. Det er sånn at jeg er så trist at alt jeg ønsker er å knekke sammen i gråt, men jeg klarer det ikke. Og den følelsen er så ekstremt vond og intens og det gjør meg veldig urolig. Det tar ikke lang tid før jeg tenker på å avslutte livet på den måten at jeg vet at varer dette noen dager lenger så orker jeg ikke mer. Jeg vil beskrive det som at jeg ligger å vrir meg i intense magesmerter bare at det nå er en smertefølelse psykisk.

Jeg har det på samme vis. Det er uutholdelig selv om det bare er for noen timer for min del og dessverre så tyr jeg til selvskading for å få bort den verste smerten. Jeg er som en trykkoker innvendig. Denne smerten kommer i perioder hvor jeg er deprimert eller er ustabil.

Anonymkode: 6d48b...7f8

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt det slik og det dumme er at jeg da ikke helt klarer å forstå at det kan bli bedre. MEN DET BLIR BEDRE. Psykisk smerte kan være akutt og uutholdelig eller diffust, langvarig og utmattende. For min del er det mest trykk i brystet og smerter i nakke, kjeve. Spenninger i kroppen. Svakehetsfølekse i føttene som om jeg vil knekke sammen og indre uro. Eksistensielle tanker og en uutholdelig tomhetsfølelse. Som om jeg er desperat etter å finne noe menigsfullt i tilværelsen selv om jeg egentlig har mye bra i livet mitt. Så snur det og tilværelsen får «farge» og mening igjen. Og jeg tenker at det er da ikke så ille å være til likevel. Men trykket i brystet er konstant i varierende grad. 

Anonymkode: e7130...c86

[Undulaten]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme vis. Det er uutholdelig selv om det bare er for noen timer for min del og dessverre så tyr jeg til selvskading for å få bort den verste smerten. Jeg er som en trykkoker innvendig. Denne smerten kommer i perioder hvor jeg er deprimert eller er ustabil.

Anonymkode: 6d48b...7f8

Det er sånn for meg også at det er i perioder, men jeg blir helt slått ut av det når det da kommer. Det er så uendelig vondt. 

[Undulaten]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også hatt det slik og det dumme er at jeg da ikke helt klarer å forstå at det kan bli bedre. MEN DET BLIR BEDRE. Psykisk smerte kan være akutt og uutholdelig eller diffust, langvarig og utmattende. For min del er det mest trykk i brystet og smerter i nakke, kjeve. Spenninger i kroppen. Svakehetsfølekse i føttene som om jeg vil knekke sammen og indre uro. Eksistensielle tanker og en uutholdelig tomhetsfølelse. Som om jeg er desperat etter å finne noe menigsfullt i tilværelsen selv om jeg egentlig har mye bra i livet mitt. Så snur det og tilværelsen får «farge» og mening igjen. Og jeg tenker at det er da ikke så ille å være til likevel. Men trykket i brystet er konstant i varierende grad. 

Anonymkode: e7130...c86

Det høres ikke godt ut å ha det sånn. Sant det; det blir bedre. Selv om det er vanskelig å tenke sånn når jeg står midt i det. 

[Gjest Anbr42]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme vis. Det er uutholdelig selv om det bare er for noen timer for min del og dessverre så tyr jeg til selvskading for å få bort den verste smerten. Jeg er som en trykkoker innvendig. Denne smerten kommer i perioder hvor jeg er deprimert eller er ustabil.

Anonymkode: 6d48b...7f8

Sånn er det hos meg også. Og som en annen her skriver, så har jeg vanskelig for å se/forstå at det blir bedre igjen når det står på som verst. Glemmer det på en måte.

Får kanskje øve meg på å messe til meg selv når det står på: "Det går snart over, det går snart over, det går snart over..", eller "Det går over igjen, det går over igjen, det går over igjen.." (😉)

[AnonymBruker]

Det er den verste smerten som finnes. 

Anonymkode: 0659a...0d8

[Gjest elina777]

Jeg har den smerten uten medisiner, men litium fjerner den

[Gjest Anbr42]

23 minutter siden, elina777 skrev:

Jeg har den smerten uten medisiner, men litium fjerner den

Høres bra ut i mine ører, siden jeg nå har begynt med Litium.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også hatt det slik og det dumme er at jeg da ikke helt klarer å forstå at det kan bli bedre. MEN DET BLIR BEDRE. Psykisk smerte kan være akutt og uutholdelig eller diffust, langvarig og utmattende. For min del er det mest trykk i brystet og smerter i nakke, kjeve. Spenninger i kroppen. Svakehetsfølekse i føttene som om jeg vil knekke sammen og indre uro. Eksistensielle tanker og en uutholdelig tomhetsfølelse. Som om jeg er desperat etter å finne noe menigsfullt i tilværelsen selv om jeg egentlig har mye bra i livet mitt. Så snur det og tilværelsen får «farge» og mening igjen. Og jeg tenker at det er da ikke så ille å være til likevel. Men trykket i brystet er konstant i varierende grad. 

Anonymkode: e7130...c86

Dette kunne ikke vært mer likt meg! Jeg har det nøyaktig på samme vis og jeg kjenner igjen absolutt alt det du skriver. Får jeg spørre deg om hvilke(n) diagnose(r) du har?

Anonymkode: 6d48b...7f8

[AnonymBruker]

4 timer siden, Anbr42 skrev:

Sånn er det hos meg også. Og som en annen her skriver, så har jeg vanskelig for å se/forstå at det blir bedre igjen når det står på som verst. Glemmer det på en måte.

Får kanskje øve meg på å messe til meg selv når det står på: "Det går snart over, det går snart over, det går snart over..", eller "Det går over igjen, det går over igjen, det går over igjen.." (😉)

Jeg sliter også med å forstå eller fokusere på at det går over igjen og føler meg helt fanget når jeg har det sånn. Jeg får nærmest panikk når det står på som verst siden smerten er så stor.

Anonymkode: 6d48b...7f8

[AnonymBruker]

Et indre ulidelig trykk som er så jævlig at du bare vil bort fra det.

Anonymkode: 6f52d...c48