Tilbakevendende depresjoner

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har, så lenge jeg kan huske (tom som barn), hatt symptomer på depresjon i perioder. Når jeg var barn «låste» jeg meg inne, var ikke så interessert i å være med andre barn, og hadde en sånn følelse inni meg hvor alt er tungt og trist i noen sekunder, før det gikk over. Altså, jeg var asosial og fikk en følelse av tristhet i korte korte perioder i løpet av dagen. I dag, er jeg nesten 30 og ser på meg selv som tidenes verste arbeidstaker. Jeg er en arbeidsom og pliktoppfyllende person og er veldig glad i å jobbe når jeg føler meg fin, men som regel alltid , minst en gang i året kommer en ny episode, hvor jeg er ekstremt sliten, irritabel, tom og får fysiske plager ved urolig mage og ømme muskler. Jeg blir dårlig av å tenke på arbeid, og ønsker helst være i fred. Borte fra kollegaer og de hjemme. Jeg er vanligvis en kjærlig og snill person. Men føler jeg blir «nægete», irritabel og raskere sint. Jeg vil også helst være i fred og føler jeg får litt Klaus av nærkontakt. 

Da orker jeg ikke jobbe og blir som regel sykmeldt. Jeg syns det er flaut og trist og vondt, og skulle ønske jeg kunne være normal som alle andre. Det er så vanskelig når man ser folk jobbe dag ut og dag inn uten problemer (virker det som) og som jeg i tillegg VET dømmer meg, fordi de tenker jeg er en unnasluntrer. Jeg har vært til dps to ganger, men jeg har blitt «kastet» ut fordi jeg ikke klarer følge timene. Grunnen har vært syke barn og jobb. Jeg jobber turnus og har ikke mulighet til å bare ta en time uten videre. Og jeg har prøvd foreslå dager. Synes også det går vanvittig tregt og har gått dit til fler behandlinger uten utredning.. 

 andre symptomer jeg også sliter med er tvangsspising/overspising. Jeg føler meg feit, men jeg greier ikke gjøre fler ting samtidig. Kall meg gjerne lat, men jeg sliter med å klare å gjennomføre slanking i tillegg til alt annet jeg føler jeg «må». Man skal være supermamma, slank, rent hjem, jobbe og i tillegg blid og full av energi. Jeg er lei og sliten, og skulle ønske jeg hadde fått en utredning en gang for alle. Det er vel ikke normalt å ha depresjon en til to ganger i året ? 

Noen som har erfaring med det private? 

 

 

Anonymkode: 2feb3...edd

[kupton]

1. Så tidlig debut av depresjoner gjør at en skal tenke på bipolar lidelse. En kan ha mange depresjoner på rad før den første oppoversvingningen kommer.

2. Etter så mange depresjoner så hyppig, anbefales fast og livslang behandling med antidepressiva (dersom det ikke er bipolart). Ved bipolar lidelse er Lamictal førstevalg. Men uansett: Fast og varig medisineriing.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, kupton skrev:

1. Så tidlig debut av depresjoner gjør at en skal tenke på bipolar lidelse. En kan ha mange depresjoner på rad før den første oppoversvingningen kommer.

2. Etter så mange depresjoner så hyppig, anbefales fast og livslang behandling med antidepressiva (dersom det ikke er bipolart). Ved bipolar lidelse er Lamictal førstevalg. Men uansett: Fast og varig medisineriing.

Jeg har prøvd cipralex, men opplevde å bli giret av den. Så det var ikke noe for meg. Men hvor kan man få hjelp? Jeg opplevde egentlig at dps så på meg som en som ga faen, siden jeg ikke hadde mulighet til å følge opp til enhver tid, når jeg ikke kunne få velge tid i det hele tatt. jeg var ikke sykmeldt i perioden jeg gikk der, og jeg er ikke glad i å skrike høyt ut om mine problemer på arbeidsplassen.. 

 

TS 

Anonymkode: 2feb3...edd

[AnonymBruker]

Jeg fikk forresten også noe som het seroquel for noen år siden. Følte meg så dopa at jeg ikke fungerte litt en gang... 

Anonymkode: 2feb3...edd

[kupton]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd cipralex, men opplevde å bli giret av den.

Taler for bipolaritet.

Du kan få hjelp på DPS. Dette er så viktig for deg og din familie at på en eller annen måte må du få til en prioritering av en slik utredning.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om du jobber i helsevesenet? 

Bare lurer siden du har litt peiling. 

Det er sikkert hjelp å få på dps, men jeg undres over hvorfor de ikke er interessert i å gjøre en utredning? Føler det er så mye prat om ting og tang. Kunne tenkt meg mer konkret plan for hva som skjer.  Og føler noen ganger jeg blir enda mer deprimert og tom etter en time hos psykolog. 

Anonymkode: 2feb3...edd

[kupton]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om du jobber i helsevesenet?

Ja, jeg har vært innom en del tid.

[AnonymBruker]

Takk for svar, kvier meg til å gå til legen «igjen». 

Anonymkode: 2feb3...edd

[AnonymBruker]

Hva skjer om man skulle få bipolar diagnose ? Er så redd med tanke på at jeg har barn osv. 

Anonymkode: 2feb3...edd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer om man skulle få bipolar diagnose ? Er så redd med tanke på at jeg har barn osv. 

Anonymkode: 2feb3...edd

Da vil du få stabiliserende medisiner, for eksempel Lamictal for å unngå eller begrense svingninger. Jeg har selv enten BP2 eller tilbakevendende depresjoner, og Lamictal har vært redningen for meg, selv om jeg fremdeles har perioder med depresjon innimellom.

Seponere Lamictal en gang (på egenhånd, da jeg trodde jeg klarte meg fint uten), men det ble helt krise og jeg startet opp igjen. Opptrappingen tar lang tid, så det er ikke å anbefale! Regner med jeg må gå på de en lang periode..., noe du også sikkert må regne med.

Anonymkode: 63291...fe4

[kupton]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer om man skulle få bipolar diagnose ?

Sykdommen er den samme uansett om du får diagnosen eller ikke. Du får ikke sykdommen av å få diagnosen. Men diagnosen åpner muligheten for å få korrekt og virksom behandling - til glede også for barna dine.

[Fionys]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer om man skulle få bipolar diagnose ? Er så redd med tanke på at jeg har barn osv. 

Anonymkode: 2feb3...edd

Jeg har bipolar diagnosen og har barn, og er i tillegg alenemor. Det er ingenting som skjer bortsett at du kan få riktig behandling.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Sykdommen er den samme uansett om du får diagnosen eller ikke. Du får ikke sykdommen av å få diagnosen. Men diagnosen åpner muligheten for å få korrekt og virksom behandling - til glede også for barna dine.

Jeg mente om man skulle få diagnosen ja. Sykdommen er jo der.

Anonymkode: 2feb3...edd

[AnonymBruker]

Takk for svar. 🙂

Anonymkode: 2feb3...edd

[AnonymBruker]

Men. Lurer på en ting. Er man ikke mer «svingete» i humøret som bipolar? Jeg for eksempel er i mine dårlige perioder, trist, lettere sint, irritabel, noen ganger likegyldig. Kan ikke si jeg har vært manisk, annet enn at jeg var høy i stemningsleiet når jeg gikk på cipralex. Skravlet og avbrøt folk, begynte å skulle krangle (jeg er vanligvis veldig konfliktsky..). Men dette var jo pga medisin. 

de gangene jeg har vært hos psykolog har de utelukket bipolar første dagen, fordi jeg aldri har vært manisk. 

Anonymkode: 2feb3...edd

[motorPrøysen]

Det fins grader av mani. Det kan virke som du har oppleved legemiddelutløst hypomani. Da kan det være hensiktsmessig å behandle depresjonene dine som innenfor det bipolare spektrum, som i praksis vil si å bruke stemningsstabiliserende medisiner i stedet for antidepressiva.

[kupton]

I litteraturen kalles dette Bipolar type IIIb

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jo mer jeg leser, jo mer kjenner jeg meg igjen i type 3. Jeg har også bipolar lidelse type 1 i slekta har jeg fått vite. Faktisk to stykker. Noen som har link til forskning som jeg kan lese på og ta med videre til fastlegen? Virker som det er lite kunnskap rundt dette føler jeg. Ettersom «alle» mener du må være manisk. 

Anonymkode: 2feb3...edd

[kupton]

Om du søker på bipolar på helenorge.no, finner du en tekst som jeg har skrevet.