Spising og psyke . Noen råd ?

[AnonymBruker]

Jeg er inne i en fase der jeg spiser helt ukontrollert. Jeg er ikke sulten egentlig men spiser likevel. Til jeg blir dårlig og dorsk og hater meg selv. Jeg klarer bare ikke å stå imot. En psykiater sa til meg en gang at man kan ha hjelp av kognitiv terapi eller annen terapi ang dette ? Vil også nevne at jeg i slutten av tenårene hadde anorexia men i voksen alder gjentatte perioder med overspising og jo-jo slanking. Spiser mest når jeg er lett til moderat deprimert ( noe jeg er ofte) men i flg MARDS skal man jo da spise mindre?. De eneste gangene jeg spiser mindre er ved alvorlig depresjon eller når jeg ikke er deprimert. Jeg har hørt tusenvis av ganger at det BARE er å spise sunt og trene mer. Finnes det egentlig noen som vil hjelpe en ang den psykiske problemstillingen rundt dette med mat ?. 

Anonymkode: e6210...4c7

[emilie321]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er inne i en fase der jeg spiser helt ukontrollert. Jeg er ikke sulten egentlig men spiser likevel. Til jeg blir dårlig og dorsk og hater meg selv. Jeg klarer bare ikke å stå imot. En psykiater sa til meg en gang at man kan ha hjelp av kognitiv terapi eller annen terapi ang dette ? Vil også nevne at jeg i slutten av tenårene hadde anorexia men i voksen alder gjentatte perioder med overspising og jo-jo slanking. Spiser mest når jeg er lett til moderat deprimert ( noe jeg er ofte) men i flg MARDS skal man jo da spise mindre?. De eneste gangene jeg spiser mindre er ved alvorlig depresjon eller når jeg ikke er deprimert. Jeg har hørt tusenvis av ganger at det BARE er å spise sunt og trene mer. Finnes det egentlig noen som vil hjelpe en ang den psykiske problemstillingen rundt dette med mat ?. 

Anonymkode: e6210...4c7

Hei.

Har slitt med det samme i mange år og sammen med medisiner som øker sultfølelsen, har det nesten vært håpløst.

Det som har virket for meg er kognitiv terapi, samt å få nok søvn (når jeg greier det) og små, men hyppige måltider.

Når jeg er deprimert spiser jeg også mer. Tror ikke det er så uvanlig

Endret 26. mai 2019 av emilie321

[AnonymBruker]

3 minutter siden, emilie321 skrev:

Hei.

Har slitt med det samme i mange år og sammen med medisiner som øker sultfølelsen, har det nesten vært håpløst.

Det som har virket for meg er kognitiv terapi, samt å få nok søvn (når jeg greier det) og små, men hyppige måltider.

Når jeg er deprimert spiser jeg også mer. Tror ikke det er så uvanlig

Her du lest om kognetiv terapi selv eller har du fått denne terapien hos en psykolog?. Og får du medisin for å sove? Jeg sover dårlig men bruker ingen medisiner. 

Anonymkode: e6210...4c7

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Her du lest om kognetiv terapi selv eller har du fått denne terapien hos en psykolog?. Og får du medisin for å sove? Jeg sover dårlig men bruker ingen medisiner. 

Anonymkode: e6210...4c7

Jeg går til en terapeut. Har gått til han her i snart 3 år og nå nylig har jeg begynt å sove noe bedre. Føler meg generelt roligere og fått litt mindre angst. Begynner innimellom å like meg selv litt bedre.

Går på mye medisiner, men det er quetiapinen som får meg til å sove. Når en får bedre søvn så greier en bedre å stå imot. Merker det tydelig på sulten når jeg i perioder sover dårligere.

Nå har jeg nylig begynt på en ny diabetes medisin som har en bivirkning at sulten minsker. Nå er jeg kanskje det en vil kalle normalt sulten. Så nå går det lettere for meg å kontrollere matinntaket. 

Håper du kan få hjelp til dette. Det er vondt å ha det sånn.

[AnonymBruker]

Jeg synes ofte jeg rusler og tråkker omkring på supermarkedet og finner liksom ikke " min mat". Jeg har handlet ofte mye av det meste typer produkter og har undret meg på om det ganske enkelt er ting jeg " tåler mindre godt enn andre." Jeg legger på meg mens det bare trigger deres forbrenningsmotor. Kanskje er det bare slik at de ønsker å leve mens jeg ønsker å dø. Satt på spissen!!!! Allikevel er jeg engstelig for å avvike for mye fra normal sammensetning av kosten da jeg er redd for vitaminmangel eller bli så sløv at jeg ikke fanger det opp selv. Og jeg har valgt å være enslig og bo alene selv. På den annen side en voksen snart aldrende person har ikke det samme behovet for matinntak som aktive mer yngre personer. På den annen side. Hvem skal bestemme det? Personens matinntak? Hvor frisk skal man være?

Enkelte personer jeg vet om fører et veldig minimumsbasert kosthold med nøtter og frukt og vegetarprodukt. Men de har alltid vært litt rare og spesielle mennesker med masse vanskeligheter og blander seg så mye opp i ting at de alltid kommer i problemer.

Sovemedisin har jeg aldri villet ha. Jeg sitter heller oppe om natta og " håper på bedre vær" og at problemene skal avta eller helst gå over av seg selv.

Men noen nærvemedisiner sis jo å ha en viss effekt i innsovnongsfasen. Er usikker om alt dette selv.

Anonymkode: 4de4e...7f8

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kommet så særlig langt med egne problemer men jeg tror ikke at om man har et overforbruk av noe for eksempel mat så er det umulig å få et bedre tilpasset forbruk. Jeg husker da jeg vokset opp var det mennesker i samfunnet som hevdet " engang alkoholiker alltid alkoholiker". Slik vet man i dag at det ikke forholder seg.

Det er kanskje litt som med strømregninga man må se på overforbruket sitt litt nøyere og se hva som skaper toppene. Synes ofte det er vanskelig å gå inn i en butikk å bare handle noen få matvarer. Synes liksom de ser litt rart på en og titter spesielt på hvilke varer det er. Lurer på om de lager kundeprofiler utifra hvilke varer man handler over et år. Men det kan man jo skaffe seg selv ved å ta vare på kassalappen.Noe som jo bare er fantasi. I butikkene er man jo så bevisst alt overforbruk av plastposer eksempelvis og matsvinn. Der er det  virkelig mye å lære.  Det er helt andre holdninger i dag.  Man er kun et nummer i rekka. Alt de ønsker er jo at det ikke skal skapes køer og at antall minutter folk bruker i butikken skal være minst mulig( slik at der er plass for flest mange kunder selvsagt og størst sannsynlighet for maksimal omsetning) Hvorfor man ikke velger frukt og grønnsaker mye mere og velger bort mye annet er ikke lett å si alltid. Når jeg har forsøkt å redusere vekt tidligere har det så lett " tatt av litt mye den andre veien". Alt av fokus dreier seg plutselig om mat og et helt uoppnåelig mål. Jeg kan vel bare fortelle at noen av oss sliter med problematikken hele livet tror jeg.

Anonymkode: 4de4e...7f8

[Drømmeautomat]

Du spiser vel for å døyve følelsene, det er nok ganske vanlig. Du kan jo prøve å spise sunnere, grønnsakssnacks etc. Men hvem er jeg til å snakke, jeg spiser jo bare drittmat selv når jeg er deprimert. Det er ikke enkelt.

Eller å forsøke å erstatte spisingen med noe annet. Sex, onani, dataspill, film, det er mye å velge i.

[cilie]

Lovisenberg i Oslo har et kurs som heter mat og følelser. Det kan kanskje være noe om du bor i nærheten?