i dag......

[Rotta Nytt Liv]

....var jeg hos advokaten for å vurdere en evnt. annmeldelse.

Hun mente at jeg skulle vente til jeg var blitt bedre psykisk, at en rettsak ville bli for tøff akkurat nå. Dessuten ville det bli ord mot ord, og det er små sjanser for å vinne rettsaken. (sa hun) Etter litt prat fram og tilbake så ble vi enige om å vente til høsten for å vurdere det på nytt.

Jeg sitter igjen med en rar følelse av tommhet. Vet ikke om jeg har gjort det rette. Dritsekken går jo fri. Vel, vel, jeg får vente en stund og se om jeg ikke blir sterkere med tiden.

*klemmer* fra

[Gjest ollivia]

Kjære Rotta nytt liv!!

Jeg synes du skal tenke deg godt om og gjøre som du føler for innerst inne, ikke høre på advokaten. Selv om det kansje blir ord mot ord, synes jeg at sånne saker bør anmeldes (min mening), så vet man i ettertid at man gjorde det man kunne. Hva om han tilstår? Det kan du ikke vite før du har anmeldt det. Uansett så får han seg en støkk når han blir innkalt til avhør. Jeg vet jo ikke hvordan du har det psykisk, kanskje det er best å vente, eller kanskje det er best å bli ferdig med det? Lykke til uansett!!

[DIXI]

Kjære Rotta nytt liv!!

Jeg synes du skal tenke deg godt om og gjøre som du føler for innerst inne, ikke høre på advokaten. Selv om det kansje blir ord mot ord, synes jeg at sånne saker bør anmeldes (min mening), så vet man i ettertid at man gjorde det man kunne. Hva om han tilstår? Det kan du ikke vite før du har anmeldt det. Uansett så får han seg en støkk når han blir innkalt til avhør. Jeg vet jo ikke hvordan du har det psykisk, kanskje det er best å vente, eller kanskje det er best å bli ferdig med det? Lykke til uansett!!

Helt enig med deg Ollivia!

Glem ikke at det tar minst et år før saken eventuelt kommer opp, så man har god til å forberede seg og psyke seg opp.

Samtidig kan det være veldig skuffende om saken blir henlagt f.eks. etter bevisets stilling, det er et slag i trynet som du må ta med i betraktningen når du vurderer om du skal anmelde nå eller vente.

Kjenn godt etter hvordan du har det nå, om du tror du tåler selve prosessen med å anmelde - det er du som bestemmer! Og hvis svaret er ja, så gjør det nå!

Lykke til!

Vennlig hilsen Grete .-)

[tomorrow]

Akkurat det samme dilemmaet fikk jeg også. Psykologen trodde ikke jeg var sterk nok. Jeg bestemte meg for å ikke anmelde. Jeg vet ikke om jeg angrer eller ikke. For min del så tror jeg faktisk ikke at jeg hadde klart det. Lykke til med tankene!