Når det ikke « klaffer» med psykiateren og alternativet er å stå på en uendelig lang venteliste ?

[AnonymBruker]

 Psykiateren og fastlegen min kjenner hverandre privat og skryter av hverandre . De er begge av utenlands opprinnelse noe som i utgangspunktet er greit for meg. Men ønsket helst å få gå til en kvinnelig behandler fordi incest er et litt følsomt tema men fastlegen ville ikke høre på meg ( som vanlig). Han mente jeg burde være glad for at han hadde klart å ordne avtale hos psykiater i det hele tatt. Problemet er at opplever psykiateren som rett og slett litt «flørtete». Det gjør det enda vanskeligere å snakke om overgrep. Noen ganger har han på seg en skjorte som er knappet langt ned så man ser hele brystkassen. Han sitter også litt sånn henslengt mens han smiler litt sånn lurt og « frekt». Blunker og spøker. Vet ikke om det bare er en litt sånn « unorsk» måte å være på ?. At han ønsker å få meg til å slappe av. Jeg blir i hvert fall veldig usikker og flau. En dag var det en vikar for fastlegen og jeg turte å nevne navnet på denne psykiateren og min erfaring. Legen sa da at han kjente til denne mannen og at han hadde rykte på seg for å være litt spesiell. Men at det er nærmest umulig å få time til psykiater for tiden så jeg burde bare prøve å gi han en sjanse. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre? Blir litt oppgitt over at det skal være så tilfeldig om man får en behandler det « klaffer» med eller ikke? Kan det være at jeg pga min problemstilling oppfatter ting feil og burde heller bearbeide min reaksjon på psykiateren? Er det frekt å konfrontere psykisteren med hvordan jeg opplever han?  

Anonymkode: 6ed8c...276

[frosken]

Det er aldri feil å ta opp med en behandler hvordan du opplever relasjonen og terapitimene. Gjennom å snakke med ham om dette, så vil du også få et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt dette kan bli en ok terapirelasjon for deg fremover. 

Lykke til:-)

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Det er aldri feil å ta opp med en behandler hvordan du opplever relasjonen og terapitimene. Gjennom å snakke med ham om dette, så vil du også få et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt dette kan bli en ok terapirelasjon for deg fremover. 

Lykke til:-)

Uff ja. Er bare så ulikt min personlighet å konfrontere folk med ting. Er litt sånn « pleaser» og redd for å såre folks følelser. Eller tenk om han blir sinnt på meg?. Jeg lot jo min bestefar gjøre som han ville med meg, klarte ikke å si fra. Men takk skal du ha for godt råd. Skal prøve. 

Anonymkode: 6ed8c...276

[AnonymBruker]

Hvis du har rå, så kan du gå til en privat? 

Anonymkode: 1769f...b8b

[Gjest Gargamel]

Jeg tror ikke han kler seg sånn bare for deg, så jeg ville i alle fall ikke tolket klesstilen som flørting. 

Det viser hvor viktig det er å kle seg profesjonelt. De eneste har oppkneppet skjorte som jobbantrekk er Eurovision-sangere fra Sør-Europa 😉

[AnonymBruker]

Ikke sånn en lege skal være overfor sine pasienter synes jeg. Enkelte må mangle noe alvorlig spør du meg. Om pasienten åpner seg på sårbare punkt kan det være lett å bli utnyttet tenker jeg eller bli så avhengig av legens støtte og hjelp at pasienten får et veldig vanskelig brudd med terapeuten når behandlingen er over. Terapeuten skaffer seg enda større makt i relasjonen kanskje eller er som en annen i denne tråden skriver. Dette er enkelte menneskers stil og kanskje måte å formidle sin livsanskuelse på. Men kan selvsagt ta feil. Rådet er kanskje å ta også slike spørsmål opp med legen. Også kanskje å gå inn på lege listen på nett  å trykke på den knappen der man kan få vite om denne legen har anmerkninger i Helsetilsynet. Koster vistnok en sms melding.

Må være et stort dilemma for deg og vel kanskje ikke noe egentlig valg. Man må bare prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg tror egentlig det bare er et fåtall som " får full klaff med terapaut". Men jeg skriver bare som selv pasient med egen erfsring og ikke som helsepersonell.

Lykke til i terapien 😊

Anonymkode: 5e634...2b4