Er det noen gang for sent å skaffe seg en " lykkelig barndom"?

[AnonymBruker]

Er det noe som vekker misunnelse så er det å høre om andres lykkelige barndom synes jeg. Man legger ofte "lokk "på sånne ting synes jeg og det er et stort handicap videre i livet for mange tror jeg.Lite å snakke om i hyggelige lag og ting som passer lite inn i  " normalen vi alle sammenlikner oss med " kanskje.

Hva tror dere? Er det noen gang for seint å ta igjen det forsømte?  Hva kan man gjøre?

(På søttitall husker jeg denne problematikken var mye oppe i samtiden og tilbud om voksenopplæring spesielt tettet mot kvinner fulgte men nådde aldri de mest ressurssvake. Handlet mye om økonomi dengang som nå.)

Anonymkode: 932be...d17

[AnonymBruker]

Hva er en lykkelig barndom?

Anonymkode: ef677...886

[Gjest Xtra]

Man kan nok ikke skaffe seg en lykkelig barndom i voksen alder, men man kan lære å avfinne seg med at ting var som de var, og se fremover.

[laban]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

På søttitall husker jeg denne problematikken var mye oppe i samtiden og tilbud om voksenopplæring spesielt rettet mot kvinner fulgte men nådde aldri de mest ressurssvake. Handlet mye om økonomi dengang som nå.

Hva mener du nå? På 70-tallet gikk svært mange kvinner ut i arbeidslivet. I den delen av debatten som handlet om barndom, var temaet hvilke skadevirkninger dette ville ha for barna deres. Noen mente samfunnet ville bryte fullstendig sammen når kvinnene sluttet å være hjemme på heltid. Det var blitt vanligere at også kvinner tok høyere utdannelse, i tillegg fikk mange av de som hadde svært begrenset utdannelse, intern opplæring og etter hvert ganske interessante og godt betalte jobber.

Det var mye mindre snakk om økonomi på den tiden på de fleste arenaer. Boligmarkedet var regulert, inflasjonen var høy og mange velferdsgoder var helt gratis. På den annen side var det for eksempel nesten ingen barnehageplasser - og det fantes selvfølgelig folk med dårlig råd.

[Gjest Gargamel]

Det åpenbare svaret er ja. Det er for sent når man ikke er barn mer. 

(På den annen side er folk flinke til å skrive om historien om livet sitt. Ikke lyve, men trekke frem det som passer i narrativet. Mulig man kan lære se på barndommen med nye øyne, hvis det er et poeng. De fleste har opplevd noe bra og noe dårlig. Det spørs litt hva man velger å se i ettertid)