Jeg blir ikke kvitt uroen

[usikker]

Hver dag, den samme uroen. Knyter seg i alle muskler, får ikke hvile. 

Selv på dager jeg velger å ta Sobril, finner jeg ikke ro. Jeg er full av angst... alltid noe jeg er redd for. Mest av alt redd for denne evige redselen, som jeg alltid bærer på.. 

Bruker fast 40 mg Fontex, som burde være en adekvat dose vel? Hatt denne dosen i minst ett år.

 

 

[Gjest Surrehuggu]

Kanskje du bør prøve et annet preparat enn Fontex å stå fast på i stedet? Hør med legen din.

[AnonymBruker]

Jeg føler også mye uro og angst og er samtidig veldig usikker på effekten av medisinene og leser derfor pakningsvedleggene veldig mye men de gir  jo ofte så stort tolkningsrom så det er ikke lett. Men nå tar ikke jeg medisiner bare for angst. Jeg tar også medisin fordi kroppen min mangler visse stoff akkurat som en albino mangler pigment i huden og en sukkersyke kan få for lavt insulinmengde i blodet sitt. 

Jeg prøver å skjerme meg litt for de mest forferdelige sakene som skjer i dag ved å ikke være storforbruker av media ( har ikke økonomi til det uansett) Man blir alvorlig skrent av å lese om all kriminaliteten i vår tid som ingen ende har virker det som. Personer som rives ut av sitt eget baderom og så mye helt uforståelig. Vannkilder som forurenses. Kanskje av økt aktivitet i skog og mark med hunder eller mere sykdom på ville dyr. Ikke lett å forstå men vi har jo fått mye mere hunder i dag tror jeg. Fugler har mistet ro og hekkeplasser så kanskje de blir syke de også. Kommunale midler er også for få. Det er mye grunn til uro på en måte når alt sånt kan skje og jeg tror vi alle preges av det.

Vanskelig å klare seg uten  noe medisiner for så mange av oss tror jeg.

Anonymkode: 909ca...1a3

[usikker]

1 time siden, Surrehuggu skrev:

Kanskje du bør prøve et annet preparat enn Fontex å stå fast på i stedet? Hør med legen din.

Jeg har gjennom de siste årene prøvd Efexor, Sertralin, Fluanxol, Lyrica, Truxal, Quetiapin, Cipralex....

Jeg har kjempet siden jeg var 17-18 år, nå er jeg godt over 40... 

Har hatt gode perioder innimellom, heldigvis, men nå de siste 3 årene har det vært lite glede og ro