Fagfolk forvirrer meg noen ganger.

[AnonymBruker]

Jeg blir litt forvirret. Noen snakker om alt man må gjøre for å bli bedre av psykiske plager. Gå tur, være sosial, jobbe og bare holde seg i bevegelse. Man blir lært opp i kognitiv terapi der man aktivt lærer å forandre tankene og nærmest fortrenge det man føler. Så blir man samtidig anbefalt mindfullness på DPSen , for det er visst helt fantastisk i følge psykologen. Så da skal man roe ned, fokusere på helt enkle ting. Kjenne, føle og være til stede. Da er det plutselig nok å bare sitte der og se på en blomst eller noe. Da skal man man plutselig ha kontakt med følelsene igjen. Jeg veksler hele tiden mellom å prøve å holde meg aktiv for å «rømme» fra smerte og kjedsomhet til å prøve å være til stede og bli bevisst hvor jeg står og hvor jeg skal videre. Jeg klarer liksom ingen av delene. Så har man da  psykologene som er så skeptisk til medisiner og psykiateren som gir medisiner med største selvfølgelighet. Ulike anbefalinger fra fagfolk forvirrer meg. 

Anonymkode: efe27...896

[Gjest Surrehuggu]

Tror jeg skjønner hva du mener. Jeg lurer på noe av det samme.

På DPS poliklinikk utformet jeg og behandler kriseplan hvor budskapet blant annet er avledning fra vonde tanker og følelser når de kommer. Samtidig prøver DPS døgnavdeling ut for tiden BET-tilnærming når en er innlagt. Da handler det om å stå i stormen, stå i de vanskelige tankene og følelsene og IKKE unnvike/avlede. 

Hva/hvem/hvilken strategi skal en tro på og forholde seg til?

[kupton]

Jeg tror at det er noe med forståelsen din som ligger til grunn for dette. Det virker som at du tror det er en vei som fører frem. Et tiltak som er det riktige og som er det som skal til. Slik er det imidlertid ikke. Det er flere tiltak som hjelper, og om en kombinerer dem, blir effekten sterkere. Aktivitet, mosjon, sosialt samvær med positive mennesker, psykoterapi og antidepressiva er alle tiltak som bedrer en depresjon eller hjelper mot angst.

Så er det også slik at det er en tid for alt. En skal ikke gruble 100% av sin våkne tid. Det er viktig å få tankene på noe utenfor seg selv store deler av dagen. Så må en også legge inn tid for ettertanke - men ikke hele dagen.

[AnonymBruker]

1 time siden, Surrehuggu skrev:

Tror jeg skjønner hva du mener. Jeg lurer på noe av det samme.

På DPS poliklinikk utformet jeg og behandler kriseplan hvor budskapet blant annet er avledning fra vonde tanker og følelser når de kommer. Samtidig prøver DPS døgnavdeling ut for tiden BET-tilnærming når en er innlagt. Da handler det om å stå i stormen, stå i de vanskelige tankene og følelsene og IKKE unnvike/avlede. 

Hva/hvem/hvilken strategi skal en tro på og forholde seg til?

Det slår meg at i BET avslører man de strategiene som vanligvis brukes blant annet i døgnavdelinger. Det er det full fokus på å unngå sterke følelser til enhver tid, enten med piller, turgåing, kortspill osv. I det lange løp forsterker det bare problemene. Opplever også at personalet der er redd for følelser selv. Det er klart at avledning er bra iblant, men evig avledning fører ikke til noe. Derfor har jeg god tro på BET.

Anonymkode: 52bcd...fac

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det slår meg at i BET avslører man de strategiene som vanligvis brukes blant annet i døgnavdelinger

Rettelse: Avlærer, ikke avslører. 

Anonymkode: 52bcd...fac