Skammer meg over angsten

[AnonymBruker]

I visse situasjoner så føler jeg at angst og stress vises tydelig på meg. Jeg kan foreks være i en situasjon der pusten øker, og jeg begynner å prate skikkelig fort. Er dette noe som er normalt blant andre mennesker også? 

Foreks : jeg hadde glemt å ta med noe jeg lånte av en person. Jeg ble skikkelig stresset. Begynte å forklare meg og unnskylde det hele. Følte pusten min ble veldig rask og at jeg pratet veldig fort. Det irriterte meg etterpå at jeg ikke kunne være mer avslappet av meg. Og følte at jeg bare dummer meg ut. Men tror det er et problem mange kan kjenne på iblant.. 

Anonymkode: 83a52...75a

[Stormwind]

Er dette noe som du har fått negative tilbakemeldinger på da?Å ha en viss eksistensiell angst er vel ikke så uvanlig. Bare det ikke hemmer deg vesentlig i hverdagen eller at du unngår sosiale situasjoner på grunn av dette , så er det vel ikke så farlig.

[kupton]

Jeg har møtt et firesifret antall angstpasienter i mitt liv. Jeg kan huske kun en hvor det var synlig utenpå.

[Løk]

Jeg føler at alle kan se det på meg, eller merke det når angsten tar overhånd. En gang snakket jeg med en jeg er trygg på, men om noe som ikke var greit. Jeg følte jeg slet med å få ordene ut, det ble vanskelig å puste, kjente at jeg ristet og jeg ble kjempevarm. Jeg følte jeg var helt ute og grudde meg for å snakke med henne igjen. Etter noen dager måtte jeg spørre om hun kunne se det på meg, hun svarte at hun aldri hadde lagt merke til det om ikke hun var klar over det, men jeg begynte å bevege litt på meg.. Så hun kunne altså bare se litt bevegelse mens jeg trodde jeg holdt på å riste ihel.. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, kupton skrev:

Jeg har møtt et firesifret antall angstpasienter i mitt liv. Jeg kan huske kun en hvor det var synlig utenpå.

Hva skyldes det? Skam? 

Anonymkode: a2a7c...0b0

[AnonymBruker]

14 timer siden, Løk skrev:

Jeg føler at alle kan se det på meg, eller merke det når angsten tar overhånd. En gang snakket jeg med en jeg er trygg på, men om noe som ikke var greit. Jeg følte jeg slet med å få ordene ut, det ble vanskelig å puste, kjente at jeg ristet og jeg ble kjempevarm. Jeg følte jeg var helt ute og grudde meg for å snakke med henne igjen. Etter noen dager måtte jeg spørre om hun kunne se det på meg, hun svarte at hun aldri hadde lagt merke til det om ikke hun var klar over det, men jeg begynte å bevege litt på meg.. Så hun kunne altså bare se litt bevegelse mens jeg trodde jeg holdt på å riste ihel.. 

Jeg tror det er normalt at noen av oss mer eller mindre viser litt angst når man står oppe i en ubehagelig situasjon.  Det gjelder nok å slutte å bry seg med hva andre måtte avsløre eller tenke om det. 

Anonymkode: 83a52...75a