Å bli konstant kritisert for arbeidet

[AnonymBruker]

3 timer siden, Stormwind skrev:

Jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet ihvertfall.

Takk for den kommentaren. Jeg er enig i med deg i at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet til å si nei takk til en ekstra vakt under slike omstendigheter. Det har pågått i årevis mer eller mindre. Før tok jeg på meg alle ekstravakter uansett. Men i det siste så har jeg kjent meg så utmattet av å jobbe under slike omstendigheter at jeg har takket nei iblant. Jeg sliter med noen andre helsemessige problemer itilegg og det gjør tilsammen at jeg kjenner at jeg er nødt til å takke nei til en slik utmattende vakt. 

Anonymkode: f7df0...1fc

[AnonymBruker]

3 timer siden, frosken skrev:

Trådstarter spurte hva andre ville ha gjort i hennes situasjon, og jeg svarte da nettopp hva jeg ville ha gjort: "Jeg ville startet med å prøve å få hjelp til å vurdere hvorvidt det du oppfatter som konstant hakking og kritikk, også av andre oppfattes som hakking og kritikk. For å vite hva som er gode løsninger fremover, er det vesentlig å finne ut av om du er ekstra sårbar for kommentarer fra andre eller om du er omgitt av ekstra kritiske personer.  "

Hvorfor er dette så forutinntatt? Jeg påstår ikke at trådstarter er ekstra sårbar for kritiske kommentarer, jeg løfter frem det som en av flere muligheter. 

Det kunne vært en mulighet ja.  Men jeg har forhørt meg med kollegaer om hvordan de hadde opplevd det samme. De svarer at de ikke hadde holdt ut. Det er hele tiden noen småpirk og negative kommentarer fra henne. Hun har som saft tidligere spurt om jeg er dum i hodet osv. Men dette har hun bedt om unnskyldning for, og bedt oss legge bak oss. 

Anonymkode: f7df0...1fc

[AnonymBruker]

Sagt ikke saft. 

Anonymkode: f7df0...1fc

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sagt ikke saft. 

Anonymkode: f7df0...1fc

Siden det er enighet om at hun er unødvendig kritisk, kunne du da ha klart å ignorere kritikken hennes? Hva tror du ville skje hvis du ignorerte kritikken, hadde hun tålt det?

[Gjest Gargamel]

34 minutter siden, frosken skrev:

Siden det er enighet om at hun er unødvendig kritisk, kunne du da ha klart å ignorere kritikken hennes? Hva tror du ville skje hvis du ignorerte kritikken, hadde hun tålt det?

Nei, der er jeg uenig. Hvis det er sjefen som stadig er misfornøyd og hakker så er det ingen god strategi å overse det.

Avdelingslederen undegraver posisjonen og anseelsen til TS. 

Jeg mener man må stå opp for seg selv i sånne situasjoner. Ikke bagatellisere det, selv om det er mest lettvint. 

[frosken]

9 minutter siden, Gargamel skrev:

Nei, der er jeg uenig. Hvis det er sjefen som stadig er misfornøyd og hakker så er det ingen god strategi å overse det.

Avdelingslederen undegraver posisjonen og anseelsen til TS. 

Jeg mener man må stå opp for seg selv i sånne situasjoner. Ikke bagatellisere det, selv om det er mest lettvint. 

Jeg tenker at det beste selvfølgelig ville ha vært om det var mulig å få vedkommende til å endre atferd, men virker som om det allerede er prøvd. Da tenker jeg at det er et alternativ å lukke ørene for kritikken, bestemme seg for ikke å la den ramme. Siden kollegaene til trådstarter så tydelig støtter trådstarter, så virker det ikke som at kritikeren klarer å undergrave anseelsen til TS. 

En annen tilnærming er selvfølgelig å ta dette opp mer formelt på arbeidsplassen - men ikke alltid det heller gir ønskede resultater. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Gargamel skrev:

Nei, der er jeg uenig. Hvis det er sjefen som stadig er misfornøyd og hakker så er det ingen god strategi å overse det.

Avdelingslederen undegraver posisjonen og anseelsen til TS. 

Jeg mener man må stå opp for seg selv i sånne situasjoner. Ikke bagatellisere det, selv om det er mest lettvint. 

Det virker riktig det du skriver. Jeg synes det blir helt umulig å overse det. Hun kan si ting som er direkte krenkende i kunders åsyn. 

Jeg har flere ganger forsøkt å forklare henne at dette fungerer ikke for meg. Hun beklaget seg og det fungerte bedre for en stund og så sklir det ut igjen. Siste gangen jeg snakket til henne om det så virket det som om hun forsto at hennes adferd ikke var bra for meg. Jeg forklarte at jeg ønsket at hun viste meg mer respekt med måten hun prater på til meg. Hun unnskyldte seg og innrømmet at hun kunne være ganske ufin og lovet faktisk å skjerpe seg. Veldig bra gjort av henne. Og hun bedret seg lenge. Men igjen så blir hun delvis mobbende i måten hun prater på til meg, pluss prater hun negativt i åsyn av kunder. Går etter meg hele tiden.

Jeg har i det siste hatt en fysisk plage som skal utredes av lege. Og i den forbindelse så våger jeg ikke å gi meg selv ekstra påkjenninger. Og derfor var jeg nå nødt å si nei takk til ekstravakt med henne selv om jeg skulle hatt inntekten. Helsen er viktig. Og jeg kjenner at jeg er nødt å ta hensyn til den nå. Jeg har tidligere bitt tennene sammen og tatt alle ekstravakter med henne. Men nå kjente jeg på kroppen og psyken at det kan jeg ikke gjøre nå. 

Det er vanskelig å gripe fatt i det når det er en med sjefsrolle. Men jeg er glad for at jeg sa ifra til henne en del ganger. Hun innrømmet da at hun var stresset i jobben sin og derfor så gjorde hun feil med måten hun behandlet meg på.. 

 

Anonymkode: f7df0...1fc

[AnonymBruker]

3 timer siden, frosken skrev:

Jeg tenker at det beste selvfølgelig ville ha vært om det var mulig å få vedkommende til å endre atferd, men virker som om det allerede er prøvd. Da tenker jeg at det er et alternativ å lukke ørene for kritikken, bestemme seg for ikke å la den ramme. Siden kollegaene til trådstarter så tydelig støtter trådstarter, så virker det ikke som at kritikeren klarer å undergrave anseelsen til TS. 

En annen tilnærming er selvfølgelig å ta dette opp mer formelt på arbeidsplassen - men ikke alltid det heller gir ønskede resultater. 

Hun endret delvis adferd. Hun er mer forsiktig i hva hun sier i form av ordleggelse.  Men hun går fortsatt etter meg og er ute etter å finne småfeil. Hun begynner å kritisere meg før arbeidet er påbegynt for det arbeid jeg skal gjøre uten at jeg er kommet i gang. Hun gir meg skyld for hennes egne og andres feil osv. Men det er vanskelig om man skal lukke ørene / ta det videre opp med henne eller arbeidsplass... 

Kollegaer forstår meg. Men jeg har også kollegaer som sier at de forstår meg til meg og sier det motsatte til henne. 

 

Anonymkode: f7df0...1fc

[Fionys]

Ta det opp med verneombudet. 

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/mobbing/

[AnonymBruker]

Så mange i vår tid føler seg ikke bra nok. Kan nok ha sånne grunner." Gammeldags kjedebrev" liksom. Noen står så lagelig til for hogg. Kanskje folk under opplæring .Man må bare la det gå inn det ene øret og ut det andre tror jeg. Alle har ikke det største grunnlaget til å ha noe mening. I arbeidsavtalen står det ofte hvilken avdeling man jobber. Hjerte eller lunge. Hvem som er nærmeste leder.De er hva denne sier som teller mrst synes jeg.Det andre er vel bare bonus pluss eller minus vil jeg tro.

Anonymkode: 55683...59a

[AnonymBruker]

På 15.6.2019 den 10.28, Fionys skrev:

Ta det opp med verneombudet. 

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/mobbing/

Jeg vet ikke om verneombudet vil forstå meg. Men jeg kommer til å gjøre det om jeg får problemer med å ha vakter med henne videre, for en jobb skal ikke gå utover helsen. Det er den fysiske helsen som gjør at jeg ikke orket den vakten. Men den fysiske kommer av det psykiske. 

Anonymkode: f7df0...1fc

[Gjest Gargamel]

På 15.6.2019 den 3.04, AnonymBruker skrev:

Det virker riktig det du skriver. Jeg synes det blir helt umulig å overse det. Hun kan si ting som er direkte krenkende i kunders åsyn. 

Jeg har flere ganger forsøkt å forklare henne at dette fungerer ikke for meg. Hun beklaget seg og det fungerte bedre for en stund og så sklir det ut igjen. Siste gangen jeg snakket til henne om det så virket det som om hun forsto at hennes adferd ikke var bra for meg. Jeg forklarte at jeg ønsket at hun viste meg mer respekt med måten hun prater på til meg. Hun unnskyldte seg og innrømmet at hun kunne være ganske ufin og lovet faktisk å skjerpe seg. Veldig bra gjort av henne. Og hun bedret seg lenge. Men igjen så blir hun delvis mobbende i måten hun prater på til meg, pluss prater hun negativt i åsyn av kunder. Går etter meg hele tiden.

Jeg har i det siste hatt en fysisk plage som skal utredes av lege. Og i den forbindelse så våger jeg ikke å gi meg selv ekstra påkjenninger. Og derfor var jeg nå nødt å si nei takk til ekstravakt med henne selv om jeg skulle hatt inntekten. Helsen er viktig. Og jeg kjenner at jeg er nødt å ta hensyn til den nå. Jeg har tidligere bitt tennene sammen og tatt alle ekstravakter med henne. Men nå kjente jeg på kroppen og psyken at det kan jeg ikke gjøre nå. 

Det er vanskelig å gripe fatt i det når det er en med sjefsrolle. Men jeg er glad for at jeg sa ifra til henne en del ganger. Hun innrømmet da at hun var stresset i jobben sin og derfor så gjorde hun feil med måten hun behandlet meg på.. 

 

Anonymkode: f7df0...1fc

Jeg har lurt mye på hva jeg egentlig skal gi av råd. Du kan gå til krig, prøve å bli venner eller rømme. 

Det et i alle fall problem når det har kommet dit at sjefen irriterer seg over alt du gjør. Det handler ikke bare om såre følelser. Du først i køen hvis de skal nedbemanne, og sist i køen for lønnstillegg.

Her virker det som om du har en ganske god kontakt med henne, at hun er enig i at hun går for langt noen ganger og at hun prøver å skjerpe seg. Det er veldig bra! 

Egentlig tyder dette på at saken er ganske greit håndtert, og at det ikke er vits i å gjøre så mye mer ut av det. Kanskje bare å pleie forholdet til sjefen litt (ta tid til å snakke med henne når dere treffes og generelt være positiv.). Altså ville jeg prøvd "bli venner" strategien først. 

Det virker ikke så lurt å si nei til vakter i en sånn situasjon. Det bedrer ikke stillingen din. Når du sier ja til en vakt løser du et problem for sjefen. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg har lurt mye på hva jeg egentlig skal gi av råd. Du kan gå til krig, prøve å bli venner eller rømme. 

Det et i alle fall problem når det har kommet dit at sjefen irriterer seg over alt du gjør. Det handler ikke bare om såre følelser. Du først i køen hvis de skal nedbemanne, og sist i køen for lønnstillegg.

Her virker det som om du har en ganske god kontakt med henne, at hun er enig i at hun går for langt noen ganger og at hun prøver å skjerpe seg. Det er veldig bra! 

Egentlig tyder dette på at saken er ganske greit håndtert, og at det ikke er vits i å gjøre så mye mer ut av det. Kanskje bare å pleie forholdet til sjefen litt (ta tid til å snakke med henne når dere treffes og generelt være positiv.). Altså ville jeg prøvd "bli venner" strategien først. 

Det virker ikke så lurt å si nei til vakter i en sånn situasjon. Det bedrer ikke stillingen din. Når du sier ja til en vakt løser du et problem for sjefen. 

 

Hun er ikke hovedsjefen. Men hun har en sjefsrolle også. Jeg har forsøkt alt. Forsøkt å bli venner med henne, forsøkt alt som jeg kan komme på som nyttige grep for å bedre situasjonen. Det er en positiv sak oppi dette. Og det er at hun klarer å påta seg skyld i at hun kan oppføre seg dårlig. Det er det ikke alle topper som hadde klart å gjort. Så selv sagt så har hun gode kvaliteter også. Jeg har derfor valgt å heller unngå vakter med henne fremfor å gå til "krig" i mål om å holde ut. 

Det er nok lett for dem som ikke har opplevd det samme å si at jeg bare bør forsøke å påta meg ekstravakter med henne. Men for min del så mister jeg nattesøvn , går med evig hjertebank og angst dersom jeg jobber med henne. Jeg kjenner meg både veldig svimmel. Og er kjempesliten. Pga det og diverse andre plager så velger jeg å gjøre det motsatte enn jeg har gjort gjennom de 10 årene jeg har jobbet der : og det er å si nei iblant til ekstravakter med henne pga helsen. Men forstår at ikke alle kan forstå hvorfor jeg ikke biter tennene sammen og bare jobber tross det.  

Anonymkode: f7df0...1fc

[Kayia]

På 12.6.2019 den 16.58, AnonymBruker skrev:

Hva ville du gjort dersom du sto hardt på, gjorde alt ditt beste i jobben og allikevel ble konstant hakket på og kritisert? Det kan iblant gjøre meg fryktelig sliten både psykisk og fysisk. Og det tærer mye på psyken. Jeg kunne jobbe en ekstravakt til helgen, men takket nei fordi jeg orker ikke den konstante kritikken. 

Anonymkode: f7df0...1fc

Jeg ville også gjort noe ala det Frosken foreslår, nemlig fått hjelp til å vurdere hvorvidt din opplevelse av forskjellsbehandling og hakking er reell og ikke ekstra sårbar. Ikke uvanlig at man er ekstra sårbar i perioder hvor man er sliten både psykisk og fysisk, slik du forteller at du gjør. 

Dersom det viser seg at du er ekstra sårbar ville jeg tatt tak i dette sammen med en psykolog, gjerne med spesialisering på arbeidslivsproblematikk. Jeg har liten tro på at du vil slite mindre enn du gjør nå dersom du ramler utenfor arbeidslivet, så det er helt åpenbart at du bør ta tak i dette. 

På 14.6.2019 den 17.05, AnonymBruker skrev:

Takk for den kommentaren. Jeg er enig i med deg i at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet til å si nei takk til en ekstra vakt under slike omstendigheter. Det har pågått i årevis mer eller mindre. Før tok jeg på meg alle ekstravakter uansett. Men i det siste så har jeg kjent meg så utmattet av å jobbe under slike omstendigheter at jeg har takket nei iblant. Jeg sliter med noen andre helsemessige problemer itilegg og det gjør tilsammen at jeg kjenner at jeg er nødt til å takke nei til en slik utmattende vakt. 

Anonymkode: f7df0...1fc

Jeg skjønner ikke helt at dette med dårlig samvittighet er relevant? Du trenger vel pengene, så du trenger vel å kunne ta ekstravakter slik jeg har skjønt det? Å ikke ha dårlig samvittighet hjelper jo ingenting på økonomien din? 

På 15.6.2019 den 3.10, AnonymBruker skrev:

Hun endret delvis adferd. Hun er mer forsiktig i hva hun sier i form av ordleggelse.  Men hun går fortsatt etter meg og er ute etter å finne småfeil. Hun begynner å kritisere meg før arbeidet er påbegynt for det arbeid jeg skal gjøre uten at jeg er kommet i gang. Hun gir meg skyld for hennes egne og andres feil osv. Men det er vanskelig om man skal lukke ørene / ta det videre opp med henne eller arbeidsplass... 

Kollegaer forstår meg. Men jeg har også kollegaer som sier at de forstår meg til meg og sier det motsatte til henne. 

Anonymkode: f7df0...1fc

Hvordan vet du dette, og hva sier de om deg til henne?

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om verneombudet vil forstå meg. Men jeg kommer til å gjøre det om jeg får problemer med å ha vakter med henne videre, for en jobb skal ikke gå utover helsen. Det er den fysiske helsen som gjør at jeg ikke orket den vakten. Men den fysiske kommer av det psykiske. 

Anonymkode: f7df0...1fc

Vernebudets oppgave er ikke å forstå deg, men å sørge for at dine rettigheter blir ivaretatt.

Det virker som du er mer opptatt av å bli forstått enn av å få hjelp til å kunne jobbe, men ditt primærbehov er ikke å bli forstått, det er å kunne gjøre jobben din. Du trenger pengene.

[Gjest Gargamel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun er ikke hovedsjefen. Men hun har en sjefsrolle også. Jeg har forsøkt alt. Forsøkt å bli venner med henne, forsøkt alt som jeg kan komme på som nyttige grep for å bedre situasjonen. Det er en positiv sak oppi dette. Og det er at hun klarer å påta seg skyld i at hun kan oppføre seg dårlig. Det er det ikke alle topper som hadde klart å gjort. Så selv sagt så har hun gode kvaliteter også. Jeg har derfor valgt å heller unngå vakter med henne fremfor å gå til "krig" i mål om å holde ut. 

Det er nok lett for dem som ikke har opplevd det samme å si at jeg bare bør forsøke å påta meg ekstravakter med henne. Men for min del så mister jeg nattesøvn , går med evig hjertebank og angst dersom jeg jobber med henne. Jeg kjenner meg både veldig svimmel. Og er kjempesliten. Pga det og diverse andre plager så velger jeg å gjøre det motsatte enn jeg har gjort gjennom de 10 årene jeg har jobbet der : og det er å si nei iblant til ekstravakter med henne pga helsen. Men forstår at ikke alle kan forstå hvorfor jeg ikke biter tennene sammen og bare jobber tross det.  

Anonymkode: f7df0...1fc

Når du skriver at hun innrømmer feil og prøver å endre seg må jeg si det er en rimeligere person enn jeg så for meg først. Akkurat det får meg også til å lure på om du overreagerer.

Uansett, hvis man tar for god fisk at situasjonen er uutholdelig og at dere ikke kan reparere forholdet så står de to andre mulighetene igjen:

"krig". Klag til verneombud, annen leder e.l. Målet er å tvinge henne til å endre seg, eller at hun mister stillingen. Det er ikke noe man gjør bare for å få trøst eller forståelse. Du bør gjerne ha flere som bekreftelser din versjon før du går den veien.

"Stikke av" : Bytte jobb, eller bytte stilling så du ikke trenger å forholde deg til henne. Det er en bra løsning hvis du får en bra jobb.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Når du skriver at hun innrømmer feil og prøver å endre seg må jeg si det er en rimeligere person enn jeg så for meg først. Akkurat det får meg også til å lure på om du overreagerer.

Uansett, hvis man tar for god fisk at situasjonen er uutholdelig og at dere ikke kan reparere forholdet så står de to andre mulighetene igjen:

"krig". Klag til verneombud, annen leder e.l. Målet er å tvinge henne til å endre seg, eller at hun mister stillingen. Det er ikke noe man gjør bare for å få trøst eller forståelse. Du bør gjerne ha flere som bekreftelser din versjon før du går den veien.

"Stikke av" : Bytte jobb, eller bytte stilling så du ikke trenger å forholde deg til henne. Det er en bra løsning hvis du får en bra jobb.

Overreagerer jeg når personen går etter meg og kritiserer meg for den minste ting konstant i foreks 7 timer i strekk? Jeg føler selv at det er ille. Men ok.. mulig at det er mer normalt enn jeg aner å ha det slik på jobb... Men jeg blir ekstremt utmattet av det iallefall. 

Anonymkode: f7df0...1fc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gargamel skrev:

Når du skriver at hun innrømmer feil og prøver å endre seg må jeg si det er en rimeligere person enn jeg så for meg først. Akkurat det får meg også til å lure på om du overreagerer.

Uansett, hvis man tar for god fisk at situasjonen er uutholdelig og at dere ikke kan reparere forholdet så står de to andre mulighetene igjen:

"krig". Klag til verneombud, annen leder e.l. Målet er å tvinge henne til å endre seg, eller at hun mister stillingen. Det er ikke noe man gjør bare for å få trøst eller forståelse. Du bør gjerne ha flere som bekreftelser din versjon før du går den veien.

"Stikke av" : Bytte jobb, eller bytte stilling så du ikke trenger å forholde deg til henne. Det er en bra løsning hvis du får en bra jobb.

Jeg har tatt på meg alle vakter som jeg får inntil den siste tiden nå. Jeg har ikke så sterkt behov for pengene for en enkelt ekstravakt. Jeg klarer meg på den faste lønnen. Tjener ikke mye mer ekstra på det. 

Anonymkode: f7df0...1fc

[Gjest Gargamel]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Overreagerer jeg når personen går etter meg og kritiserer meg for den minste ting konstant i foreks 7 timer i strekk? Jeg føler selv at det er ille. Men ok.. mulig at det er mer normalt enn jeg aner å ha det slik på jobb... Men jeg blir ekstremt utmattet av det iallefall. 

Anonymkode: f7df0...1fc

Hvis det stemmer at hun kritiserer 7 timer i strekk kan sikkert mange andre bekrefte at hun ikke fungerer. 

Da bør du klage til nærmeste leder, veneombud etc. 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gargamel skrev:

Hvis det stemmer at hun kritiserer 7 timer i strekk kan sikkert mange andre bekrefte at hun ikke fungerer. 

Da bør du klage til nærmeste leder, veneombud etc. 

 

Det er slik hun holder på om hun jobber sammen med meg. Heldigvis er det sjelden vi jobber sammen. 

Jeg har blitt rådet av folk jeg kjenner til å bite tennene sammen og gå på ekstravakter med henne. Det går jeg gjort. Men siste tiden så ble det helt uutholdelig. 

Jeg regner med at hun er fullstendig misfornøyd med meg som arbeidstaker. Og at hun vil aldri bli fornøyd. Det er også svært lite motiverende. Men jeg skal gi det en sjanse til og si ifra om dette fortsetter. Takk for råd og innspill

Anonymkode: f7df0...1fc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Gargamel skrev:

Hvis det stemmer at hun kritiserer 7 timer i strekk kan sikkert mange andre bekrefte at hun ikke fungerer. 

Da bør du klage til nærmeste leder, veneombud etc. 

 

Noen sier at hun har nerveproblemer. Men hun selv har unnskyldt seg med at hun er stresset og derfor oppfører hun seg feil. Hun ønsket å skjerpe seg. Men ramler lett tilbake igjen i samme spor. Men jeg gir henne en sjanse til før jeg går videre med det. Jeg har sagt til henne tidligere at jeg takler ikke vakter med henne om hun skal holde på slik. Det vet hun. 

En ting skal hun ha og det er at hun faktisk kan innrømme sine egne feil. Men mulig hun har et slags kontrollbehov eller noe. 

Anonymkode: f7df0...1fc