Hjemme lider jeg, men hos henne er jeg frisk🤦🏼‍♀️

[AnonymBruker]

Det er noe rart med meg, hjemme kan jeg lide og slite så forferdelig mentalt, men så fort jeg er hos henne ( min terapeut) så blir jeg plutselig frisk! Hvorfor er det slik ? Det ødelegger for behandlingen da jeg ikke får utløp for mine følelser. Får ikke pratet om det som er vondt! Burde jeg slutte hos henne ? 

Anonymkode: 2318a...080

[AnonymBruker]

Kjenner på noe av det samme selv, og tenker det kanskje kan henge sammen med at det er skummelt å vise oss sårbare for andre mennesker. Føler du deg trygg nok i relasjonen mellom dere og på henne som terapeut til at du tørr å snakke om det du sliter med? For meg tok det flere år i behandling før jeg kom inn på de vanskeligste tingene, fordi jeg måtte stole på de jeg møtte i behandlingsapparatet og det gjorde jeg dessverre ikke i starten hvor det var mye utskiftning av hjelpere jeg skulle åpne meg opp for. Det løsnet etterhvert når det ble stabilitet på hvem jeg hadde som terapeut og jeg ble trygg på henne og relasjonen mellom oss. Tenker også du kanskje trenger tid til å bli trygg, og at du ikke skal slutte, men heller ta opp denne problemstillingen i terapien. Det er nok vaneligere enn du tror, så terapeuten din vet nok hvordan hun skal møte deg på dette, også er det jo vanskelig å jobbe med seg selv uten å være åpen og ærlig om det en sliter med. Lykke til!

Anonymkode: b53b9...745