Flytte for meg selv

[AnonymBruker]

Jeg er 21 år gammel og bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine. Jeg sliter mye psykisk, personlighetsforstyrrelse og psykoselidelse, er mye innlagt. I perioder er jeg ikke så flink til å ta vare på meg selv. Men nå skal jeg flytte ut! For første gang får jeg er ordentlig ansvar og kan føle meg selvstendig. Jeg satser på at det blir bra. Men jeg er også redd for at det kan bli vanskelig innimellom. Har dere noen tips til hvordan man kan venne seg til en alene-tilværelse på en IKKE destruktiv måte?

Anonymkode: d9c8c...b71

[AnonymBruker]

Jeg er nesten så gammel som deg. Mitt råd er som følgende: ikke flytt ut bare fordi du føler du må. Flytt heller fordi du er motivert og er innstilt på på klare det.

Jeg snakker av erfaring derfor skriver jeg dette. Jeg flyttet ut fordi jeg følte jeg måtte klare meg selv. Jeg er veldig psykisk syk i tillegg. Så du kan tenke deg hvordan det gikk. Neida, du trenger ikke engang å tenke for jeg skal fortelle deg akkurat hvordan det gikk.

Jeg krasjet rett og slett. Fikk selvmordstanker nesten hverdag. Ble innlagt på medisinsk avdeling 2 ganger grunnet selvmordsforsøk. På DPS ble jeg innlagt 4 ganger det siste måned. Jeg sliter mest med ensomhet og tristhet.

Så for Guds skyld ikke flytt ut hvis du ikke føler deg klar. Ikke er det smart eller lurt. Hvis du er syk, og trives hjemme, og vet du kommer ikke til å trives alene - ikke flytt.

Anonymkode: 0068a...db8

[FjellOgDalar]

Har du et stabilt hjelpeapparat rundt deg? Det er gull å ha det på stell, så det er noen å henvende seg til, som kan ha et koordinatoransvar osv. Fastlegen, kontakt i oppfølgingstjeneste for psykiske helse og behandler på DPS kan være fine samarbeidspartnere. 

[AnonymBruker]

Du må iallefall ha noe å gå til. Jobb eller utdanning. Jeg flytta for meg selv da jeg var 20, det skulle jeg ikke gjort. Det gikk rett inn i psykdom.

Anonymkode: 9ee62...fe5

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 21 år gammel og bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine. Jeg sliter mye psykisk, personlighetsforstyrrelse og psykoselidelse, er mye innlagt. I perioder er jeg ikke så flink til å ta vare på meg selv. Men nå skal jeg flytte ut! For første gang får jeg er ordentlig ansvar og kan føle meg selvstendig. Jeg satser på at det blir bra. Men jeg er også redd for at det kan bli vanskelig innimellom. Har dere noen tips til hvordan man kan venne seg til en alene-tilværelse på en IKKE destruktiv måte?

Anonymkode: d9c8c...b71

Sørg for å ha gode rutiner på søvn, mat, hygiene. Jobb med å skaffe deg et lite nettverk av venner. Følg opp alt av behandling. 

Anonymkode: 08f55...1ad

[frosken]

På ‎10‎.‎07‎.‎2019 den 21.30, AnonymBruker skrev:

Jeg er 21 år gammel og bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine. Jeg sliter mye psykisk, personlighetsforstyrrelse og psykoselidelse, er mye innlagt. I perioder er jeg ikke så flink til å ta vare på meg selv. Men nå skal jeg flytte ut! For første gang får jeg er ordentlig ansvar og kan føle meg selvstendig. Jeg satser på at det blir bra. Men jeg er også redd for at det kan bli vanskelig innimellom. Har dere noen tips til hvordan man kan venne seg til en alene-tilværelse på en IKKE destruktiv måte?

Anonymkode: d9c8c...b71

Jeg tror det er vesentlig med en strukturert hverdag, dvs. å stå opp omtrent samme tid hver dag, ha relativt faste måltider og ha en slags timeplan for dagen. Hva skal du drive med å på dagtid?  Å ha noe å gjøre på dagtid som du synes er ok, vil også gjøre det lettere å bo for seg selv. 

Jeg håper du har noen som kan hjelpe deg litt med innflyttingen, sånn at du ikke blir omgitt av flyttekasser alt for lenge. Det er lurt om du også tenker ut enkelte aktiviteter som du kan trives med hjemme hos deg selv. Det blir fort litt at det eneste man gjør er å surfe på nett og det er ikke gunstig, du trenger variasjon. 

Lykke til med flyttingen:-)