Kupton: borderline?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har borderline, men jeg er ikke helt sikker. Derfor spør jeg her. Skal skrive litt om meg selv som person, og du/dere kan vurdere. 

Jeg er akkurat som er barn. Ting må skje på min måte, eller så begynner jeg å gråte og true. Et eksempel: flere leger og psykiatere har sagt at det ikke er bra med langvarig innleggelse, men jeg hører ikke på dem; akkurat som et barn. Jeg blant annet skader meg selv, og truer med å begå selvmord bare for å få langvarig innleggelse. Jeg har liksom bestemt meg for å få langvarig innleggelse, akkurat som et barn, og gir ikke opp.

Ellers er jeg som person stille, og liker å være alene. Men samtidig så vil jeg ha folk rundt meg, når jeg har behov for sosial kontakt. Når jeg er alene, føler jeg meg trist og skader meg selv. Jeg ber om hjelp etter å ha skadet meg selv pga 2 ting: for å få oppmerksomhet og selvfølgelig for å få hjelp.

Jeg har kraftige humørsvingninger. Når jeg er med folk, er jeg glad og optimistisk. Men når jeg er alene, driver jeg med selvskading og true med å ta livet mitt. Jeg sliter også masse med tristhet og ensomhet.

Jeg elsker oppmerksomhet, enten det er negativt eller positivt. Jeg har for eksempel tatt 2 overdoser det siste måned, bare for å få oppmerksomhet. Jeg følte meg trist og ensom da jeg tok overdosene.

Jeg har kraftige sinneproblemer. Jeg kan for eksempel bli sint hvis et familiemedlem stirrer på meg. Og: en gang slo jeg søstera fordi hun åpnet brevet mitt. Jeg kunne liksom ikke kontrolle meg selv, det bare skjedde.

Jeg sliter med impulsivitet. Når jeg tok overdosene, skjedde det bare. Jeg kunne ikke kontrollere meg selv.

Som person er jeg veldig umoden, selv om jeg er 20 år gammel. Jeg er stille men elsker oppmerksomhet. Jeg hater å sosialisere, men samtidig så klarer ikke jeg å være alene. Trives rett og slett ikke alene. I tillegg er jeg veldig utålmodig, akkurat som et barn. Ting må liksom skje så fort som mulig på min måte, ellers truer jeg med å ta livet mitt.

Jeg er fortiden innlagt på DPS. Skal sikkert snakke med psykiateren i morgen. Vi skal begynne kartlegging og deretter terapi. Hva tror du, Kupton, er lurt å nevne til psykiateren? Jeg såg i journalen, og han har skrevet at han tror jeg har en personlighetsforstyrrelse. Og jeg tror det er borderline. Tror du det er lurt å skrivet ut dette innlegget og vise det til psykiateren?

 

Anonymkode: 9feec...c29

[AnonymBruker]

Kanskje denne kan gi deg en pekepinn: https://www.tengel.no/borderline-test

Anonymkode: fadd5...7d4

[kupton]

Ja, du kan skrive ut innlegget og gi det til psykiateren. I tillegg bør du fortelle åpent og ærlig hvordan du har det.

[AnonymBruker]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Kanskje denne kan gi deg en pekepinn: https://www.tengel.no/borderline-test

Anonymkode: fadd5...7d4

Takk for link 😃 jeg fikk 37 poeng av 48 mulige. Det står at 32 poeng er en sterk indikator på at man har boderline. 

Anonymkode: 9feec...c29

[AnonymBruker]

6 minutes ago, kupton said:

Ja, du kan skrive ut innlegget og gi det til psykiateren. I tillegg bør du fortelle åpent og ærlig hvordan du har det.

Takk for svar. Skal prøve å være ærlig, selv om det er utfordrende.

Anonymkode: 9feec...c29

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Skal prøve å være ærlig, selv om det er utfordrende.

Anonymkode: 9feec...c29

Jeg har lest de innleggene du har skrevet i det siste. Jeg synes det er fint å lese at innimellom har god innsikt i dine egne vansker. Håper at du viser innlegget til psykiateren, du beskriver godt hvor intenst du kan føle og ønske ting i øyeblikket og også at du kan se dette selv i etterkant. Det er modig å være ærlig om disse temaene, og med et slikt mot er det god grunn til å tro at du vil kunne få det bedre. 

[Eva Sofie]

8 timer siden, frosken skrev:

Jeg har lest de innleggene du har skrevet i det siste. Jeg synes det er fint å lese at innimellom har god innsikt i dine egne vansker. Håper at du viser innlegget til psykiateren, du beskriver godt hvor intenst du kan føle og ønske ting i øyeblikket og også at du kan se dette selv i etterkant. Det er modig å være ærlig om disse temaene, og med et slikt mot er det god grunn til å tro at du vil kunne få det bedre. 

 

Ja, det er å vise stort mot å være ærlig og det er gjennom å være ærlig mot seg selv og terapeuten i terapi at man kan gi seg selv mulighet til å bli bedre eller helt frisk fra en personlighetsforstyrrelse. Ærlighet er alfa og omega i terapi.