Bli frisk og komme tilbake i 100% stilling på jobb. Er det mulig med c-ptsd, adhd og alt som følger med?

[AnonymBruker]

Jeg er på aap nå, går vanligvis til behandling 1 dag i uken. Jeg har kjørt meg selv grundig på felgen over veldig mange år, det har vel vært en måte å håndtere alt på. Ikke hatt ro i kroppen noen gang, jeg jobbet, trente, var ute. Jobbet gjerne doble vakter. Sto alltid på pinne for alle andre, og gjorde alt jeg kunne for å fylle dagene, for da slapp jeg å kjenne på alt og jeg slapp å ha tid til å la hode tenke.

Så traff jeg mannen min, og jeg slapp ned guarden litt, og jeg slappet litt av, men når jeg begynte å gjøre det, raste alt. Jeg ble full i angst, vanvittig med uro, nedfor og isolerte meg. Jeg sliter med flashbacks, mye tanker og mye tankekjør. Smerter overalt, sosialangst og generell angst, jeg lurer ofte på om det er noe vits, livet er dritt og har vært det alltid. Jeg klarer ikke å se at ting noen gang skal bli bedre, jeg klarer ikke å forestille meg at jeg skal oppleve gode ting uten en bismak. Og jeg føler at jeg sutrer og klager på ting som jeg bare burde takle. Før mannen min har jeg alltid klart meg selv, det er jeg som har hatt ansvaret for familien, altså foreldre og søsken, besteforeldre når de begynte å skranre.

Jeg har vokst opp under stor omsorgssvikt, mye alkohol og bråk, jeg måtte bli tidlig voksen, og alle minner jeg har fra jeg var liten handler om dette. Jeg klarer ikke å se at det er meg, jeg ser bare en jente, som om jeg ser henne utenfra og det ikke har noe med meg å gjøre. (Dissosiasjon?)

Uansett, jeg føler at jeg ikke kommer til å bli bra, og det bare underbygger min følelse av at alt er håpløst, at jeg ikke klarer noen ting og at det ikke er meningen at jeg skal ha et godt liv. Jeg ønsker så sterkt å ønske å komme på jobb igjen, men foreløpig får jeg angst av tanken. Hvordan skal jeg klare det når jeg er utslitt etter 2 timer utenfor huset? Og jeg kjenner bare motstand i meg når jeg tenker på å treffe kollegaer og arb.plassen igjen.. Jeg har så lyst å bare leve et så normalt liv som mulig. Traumebehandlingen er sikkert/kanskje bra, men jeg er usikker, hvorfor skal det ta så lang tid å kjenne den minste bedring? Jeg er på dps ukentlig, men det har jeg gjort i snart 2 år. Ikke får jeg behandling for adhd'en, den vil ikke lege behandle før jeg er "frisk" mentalt, men hadde jeg fått roet ned adhd-symptomene hadde jeg kanskje hatt mer overskudd til å konsentrere meg om det andre. Jeg er bare usikker og lei..

Anonymkode: b4610...9ef

[BeautifulWorld]

Har du vurdert Modum Bad? Der er det riktignok lang ventetid, men de er veldig flinke på å behandle traumer.

Jeg forstår det slik at du ønsker å leve et normalt liv, samtidig så merker jeg at du har gitt opp når du seier: «jeg føler at jeg ikke kommer til å bli bra, og det bare underbygger min følelse av at alt er håpløst, at jeg ikke klarer noen ting og at det ikke er meningen at jeg skal ha et godt liv».Jeg synes måten du snakker om deg selv på er destruktiv, og du kommer aldri til å bli bedre hvis du er så pessimistisk som du er nå. Prøv heller å være mer optimistisk. Så kommer ting til å bli bedre etterhvert. Men husk: ting tar tid! Vær tålmodig og jobbe hardt både i terapi og med deg selv som person - utvikle deg, gjør noe nytt, dra på tur, les bøker. Lykke til  

Endret 22. juli 2019 av BeautifulWorld