Bør jeg si ifra til han?

[AnonymBruker]

Jeg ble samboer i mai måned. Og nå har jeg kommet i en rekke tanker som plager meg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe fatt i dette. Men mulig det er riktig å bare spørre og si ifra. 

Han er veldig lite åpen kommunikasjonsmessig. Jeg er redd for at han egentlig ikke har følelser nok for meg. Og det plager meg. 

Etter at vi flyttet sammen så har det oppstått en del ting som jeg ikke liker. 

1. Han vil sjelden ha sex (men det var vanlig før vi flyttet sammen også) men jeg går rundt å er redd at dette skyldes manglende tiltrekning/ følelser for meg. Det er vanskelig å gå rundt å tenke på det men synes det er vanskelig å si det til han. 

2. Han kritiserer meg for husarbeidet mitt. 

3. Han kan være ganske frekk i ting han sier til meg. Og jeg vet ikke alltid om det er alvor eller humor. 

4. Jeg tilbringer så mye tid med han som mulig fordi han sier at han vil at jeg skal være der med han. Men jeg er redd for at jeg ofrer for mye av meg selv for han. 

Følelsene mine er redd for at han mangler interessen for meg. Og at det kan være et tidsspørsmål før jeg blir forlatt. Og jeg er redd for at han er for feig til å si det. 

Er det dumt om jeg spør han om hvordan han føler det etter at vi flyttet sammen? Om han fortsatt føler det var rett? 

Anonymkode: d0ed1...210

[AnonymBruker]

Ønsker ikke store spekulasjoner om temaet men kun et svar med meninger om det er riktig å spørre han om noe er galt for han? 

Anonymkode: d0ed1...210

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker ikke store spekulasjoner om temaet men kun et svar med meninger om det er riktig å spørre han om noe er galt for han? 

Anonymkode: d0ed1...210

Jeg ville heller lagt frem hvordan jeg opplevde det, og så invitert ham til å si noe om hvordan han tenkte rundt det

Anonymkode: a0554...6cd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ville heller lagt frem hvordan jeg opplevde det, og så invitert ham til å si noe om hvordan han tenkte rundt det

Anonymkode: a0554...6cd

Takk for svar. Jeg vil ikke gjøre det på feil måte, men jeg mener det blir rett å si ifra til han. 

Mulig jeg bør fortelle hvordan jeg opplever det. Men synes det blir vanskelig å spørre hvorfor sex uteblir. Men mulig det et lurt å fortelle litt om hvordan jeg opplever dette. 

Har bare lyst å gråte i dag. For jeg er ganske trist over at jeg føler forholdet på denne måten. 

Anonymkode: d0ed1...210

[laban]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er veldig lite åpen kommunikasjonsmessig. Jeg er redd for at han egentlig ikke har følelser nok for meg. Og det plager meg. 

Har dette forandret seg etter at dere flyttet sammen? Hvis han var litt lukket tidligere også, og dere tross alt hadde følelser nok for hverandre til å bli samboere (for jeg regner med at det lå forelskelse og felles ønsker bak det?), synes jeg ikke du skal overtolke det at han ikke plutselig har blitt en annen, hvis du skjønner hva jeg mener. En litt lukket og stille type vil ofte fortsette å være litt lukket og stille selv om han får samboer, uten at det trenger å være noe faresignal. Men hvis det virker som han har forandret personlighet, forstår jeg bedre at det plager deg.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følelsene mine er redd for at han mangler interessen for meg. Og at det kan være et tidsspørsmål før jeg blir forlatt. Og jeg er redd for at han er for feig til å si det. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det dumt om jeg spør han om hvordan han føler det etter at vi flyttet sammen? Om han fortsatt føler det var rett? 

Her var det veldig mye følelser. Slik du beskriver ham, er han ikke akkurat typen som ønsker å bli utspurt om følelsene sine. Jeg er redd han vil oppfatte det som mas. Jeg påstår ikke at du er masete, men det er ofte store forskjeller på kjønnene mht. vilje og evne til å sette ord på følelser, og i deres forhold tror jeg ikke det blir noen god samtale. Jeg tror dere må snakke om noe mer konkret. Jeg ville tatt utgangspunktet i kommunikasjonsproblemene, ikke i følelsene:

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han kan være ganske frekk i ting han sier til meg. Og jeg vet ikke alltid om det er alvor eller humor. 

Det synes jeg du bør oppklare der og da, ikke gå og gruble. Det er fullt lovlig å spørre "hva mente du egentlig nå?" etc. Spør på en hyggelig måte, som et forsøk på å forstå ham bedre, uten å anklage. Men jeg håper du kjente ham såpass godt før dere flyttet sammen, at du stort sett vet om han tuller eller ikke?

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg bør fortelle hvordan jeg opplever det.

Si det som det er i slike situasjoner, akkurat når de oppstår, typen: "Når du sier …., lurer jeg på om du mener..... og da blir jeg engstelig for at det ligger noe dypere bak og at du angrer på at vi flyttet sammen. Er det noe du er veldig misfornøyd med, må vi snakke ordentlig om det og forsøke å løse det." (Tilpass reaksjonen til de konkrete tilfellene.)

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han kritiserer meg for husarbeidet mitt. 

Det er ikke uvanlig at man har forskjellig standard når det gjelder husarbeid og at dette kommer for en dag når man skal dele bolig. Dette må dere ordne opp i snarest. Lag en oversikt over hvem som gjør hva hvor ofte (gjerne på den måten at begge velger det de misliker minst), og finn noen kompromisser mht. hvor grundig det skal være. Hvis begge parter irriterer seg over hvordan den andre utfører bestemte ting, bør dere bytte. (Eks.: Jeg orker ikke grisete eller halvskitne kjøkken, så jeg vasker det selv.)

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tilbringer så mye tid med han som mulig fordi han sier at han vil at jeg skal være der med han. Men jeg er redd for at jeg ofrer for mye av meg selv for han. 

Være hvor da? Dere gjør forhåpentligvis noen hyggelige ting sammen - og begge får komme med forslag til hva dere skal gjøre? Dere flyttet vel sammen for å dele mer av hverdagen? Hvis forholdet inneholder lite sex og lite felles tid uten at det føles som et offer, forstår jeg ikke poenget. Samtidig er det normalt og din (og hans) fulle rett å gjøre noe på egenhånd iblant.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har bare lyst å gråte i dag. For jeg er ganske trist over at jeg føler forholdet på denne måten. 

Dere må finne ut av kommunikasjonen dere imellom, ellers kommer du til å bli helt utslitt av grublingen, enten det ligger et reelt problem bak eller du bare bekymrer deg unødig.

[Gjest Gargamel]

Du ha mange vanskelige følelser tidlig i forholdet. Det er vanskelig å si om du er oversensitiv (og må jobbe med egen tankegang) eller om du har grunn til å være misfornøyd og bør konfrontere ham.

Du ber oss om å ikke spekulere, men jeg holder en knapp på at du har god grunn til å føle at ting mangler i forholdet. Følelsene kan være en alarm i hodet som du kanskje bør lytte til.

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det dumt om jeg spør han om hvordan han føler det etter at vi flyttet sammen? Om han fortsatt føler det var rett? 

Anonymkode: d0ed1...210

Les grundig det Laban sier. Les det en gang til. Dere har vært sammen i langt over ett år nå og dere snakker fremdeles ikke sammen. Ufattelig.

Jeg skal innrømme at min mann heller ikke er den store "prateren" og i alle fall ikke om følelser, men om jeg spør så får jeg da et ærlig svar og han viser godt og tydelig at han setter pris på meg. Greit at det er forskjell på oss og på hvor flinke vi er til å sette ord på følelsene våre og på å vise ting overfor partnere, men dog...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Du ha mange vanskelige følelser tidlig i forholdet. Det er vanskelig å si om du er oversensitiv (og må jobbe med egen tankegang) eller om du har grunn til å være misfornøyd og bør konfrontere ham.

Du ber oss om å ikke spekulere, men jeg holder en knapp på at du har god grunn til å føle at ting mangler i forholdet. Følelsene kan være en alarm i hodet som du kanskje bør lytte til.

Jeg fortalte til han at han ofte kritiserer meg etter at vi flyttet sammen. Jeg spurte om han følte at dette var feil for han. Han svarte med at det føles ikke feil for han. Og at han skulle slutte å kritisere meg for det var ubetydelige ting som han brukte å tullet med sa han. Jeg sa rett ut at jeg har tidligere opplevd partnere som har vært misfornøyd med å være sammen med meg, og så ventet de i lang tid med å si det. Og derfor var det greit å vite om hva han følte siden det var en del ting som han kritiserte osv. 

Jeg kom ikke innpå sexen. Han nevnte at jeg hadde sterkere behov for sex enn han. 

Jeg skal ikke nevne mer om dette til han. Nå sa jeg ihvertfall ifra. Jeg er veldig glad i han og derfor så er jeg veldig redd for å bli såret og plutselig dumpet etter lang tids misnøye. Men han sa at han var ikke misfornøyd med meg heldigvis. 

Anonymkode: d0ed1...210

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Gargamel skrev:

Du ha mange vanskelige følelser tidlig i forholdet. Det er vanskelig å si om du er oversensitiv (og må jobbe med egen tankegang) eller om du har grunn til å være misfornøyd og bør konfrontere ham.

Du ber oss om å ikke spekulere, men jeg holder en knapp på at du har god grunn til å føle at ting mangler i forholdet. Følelsene kan være en alarm i hodet som du kanskje bør lytte til.

Det er slik at vi har sex en til to ganger i måneden. Og det er noe som fikk alarmene til å ringe hos meg tilslutt. Noe som det gjerne ville gjort hos de fleste for lenge siden. Men nå har jeg pratet en del med han om dette. Og det var godt å få pratet. 

 

39 minutter siden, laban skrev:

Har dette forandret seg etter at dere flyttet sammen? Hvis han var litt lukket tidligere også, og dere tross alt hadde følelser nok for hverandre til å bli samboere (for jeg regner med at det lå forelskelse og felles ønsker bak det?), synes jeg ikke du skal overtolke det at han ikke plutselig har blitt en annen, hvis du skjønner hva jeg mener. En litt lukket og stille type vil ofte fortsette å være litt lukket og stille selv om han får samboer, uten at det trenger å være noe faresignal. Men hvis det virker som han har forandret personlighet, forstår jeg bedre at det plager deg.

Her var det veldig mye følelser. Slik du beskriver ham, er han ikke akkurat typen som ønsker å bli utspurt om følelsene sine. Jeg er redd han vil oppfatte det som mas. Jeg påstår ikke at du er masete, men det er ofte store forskjeller på kjønnene mht. vilje og evne til å sette ord på følelser, og i deres forhold tror jeg ikke det blir noen god samtale. Jeg tror dere må snakke om noe mer konkret. Jeg ville tatt utgangspunktet i kommunikasjonsproblemene, ikke i følelsene:

Det synes jeg du bør oppklare der og da, ikke gå og gruble. Det er fullt lovlig å spørre "hva mente du egentlig nå?" etc. Spør på en hyggelig måte, som et forsøk på å forstå ham bedre, uten å anklage. Men jeg håper du kjente ham såpass godt før dere flyttet sammen, at du stort sett vet om han tuller eller ikke?

Si det som det er i slike situasjoner, akkurat når de oppstår, typen: "Når du sier …., lurer jeg på om du mener..... og da blir jeg engstelig for at det ligger noe dypere bak og at du angrer på at vi flyttet sammen. Er det noe du er veldig misfornøyd med, må vi snakke ordentlig om det og forsøke å løse det." (Tilpass reaksjonen til de konkrete tilfellene.)

Det er ikke uvanlig at man har forskjellig standard når det gjelder husarbeid og at dette kommer for en dag når man skal dele bolig. Dette må dere ordne opp i snarest. Lag en oversikt over hvem som gjør hva hvor ofte (gjerne på den måten at begge velger det de misliker minst), og finn noen kompromisser mht. hvor grundig det skal være. Hvis begge parter irriterer seg over hvordan den andre utfører bestemte ting, bør dere bytte. (Eks.: Jeg orker ikke grisete eller halvskitne kjøkken, så jeg vasker det selv.)

Være hvor da? Dere gjør forhåpentligvis noen hyggelige ting sammen - og begge får komme med forslag til hva dere skal gjøre? Dere flyttet vel sammen for å dele mer av hverdagen? Hvis forholdet inneholder lite sex og lite felles tid uten at det føles som et offer, forstår jeg ikke poenget. Samtidig er det normalt og din (og hans) fulle rett å gjøre noe på egenhånd iblant.

Dere må finne ut av kommunikasjonen dere imellom, ellers kommer du til å bli helt utslitt av grublingen, enten det ligger et reelt problem bak eller du bare bekymrer deg unødig.

Det er nok lurt å ta opp problemene forløpende istedet for å gå rundt å gnage. 

Det vanskeligste er å prate om sex og hvor sjelden vi har det... Det temaet har jeg problemer å komme innpå. 

Anonymkode: d0ed1...210

[Bamseklemmer]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok lurt å ta opp problemene forløpende istedet for å gå rundt å gnage. 

Det vanskeligste er å prate om sex og hvor sjelden vi har det... Det temaet har jeg problemer å komme innpå

Det er nok lurt å ta det opp med han ja, men er han mottakelig for det? Spørmål om sex er også vanskeligere enn mange tror. Alle 4 punktene har med hans personlighet å gjøre, ikke sikkert det er så enkelt å endre personlighet hans heller. 

Og alle de 4 punktene er ting en mann aldri skal gjøre mot sin elskede, det er jo limet i et forhold. Har ei jente vært slik mot meg, har jeg pakket kofferten. Og det er du som må strebe med å snakke med han. Tror ikke han er så enkel når jeg ser hvordan han behandler deg.

Noen ganger blir jeg trist og forbannet over å se at menn behandler kvinner på den måten, han er langt ifra noen gentlemann!

[Babette]

Når jeg leser innlegget (og det du tidligere har fortalt), får jeg en følelse av at han vil "straffe" deg fordi du viser at du har lyst på sex, og at han kanskje forakter deg litt av samme årsak. Med andre ord at han sliter med noen merkelige forestillinger og "demoner", og et kvinnesyn som ikke hører hjemme i en likestilt tidsalder. I tillegg har han nok et vanskelig forhold til sex. Kanskje har han fått høre  i tidligere forhold at han er en dårlig elsker og har utviklet prestasjonsangst?

Jeg er for øvrig enig med han som påpeker at samboeren din oppfører seg  som alt annet enn en gentlemann.

Du sier at han kritiserer husarbeidet ditt. Gjør han selv noe i huset?

Det er ingen tvil om at dere bør bli flinkere til å snakke sammen, men det er ikke alltid lett å få en mann til å dele tanker og følelser, og sex kan være et ømtålig tema. Det kan nok være lettere å snakke om de andre tingene.

Hvis han både kritiserer, kommer med frekke kommentarer og avviser deg seksuelt, har han i sum neppe særlig  positiv innvirkning på selvtilliten din.

 

 

Endret 23. juli 2019 av Babette

[Kayia]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det dumt om jeg spør han om hvordan han føler det etter at vi flyttet sammen? Om han fortsatt føler det var rett?

Nei jeg syns ikke du skal spørre om dette. Din beskrivelse av han har ikke endret seg, dvs du hadde all grunn til å vite at han er sånn fra perioden før dere flyttet sammen. Han hadde disse egenskapene da også, og han hadde den samme lave sexlysten. Jeg tror som Laban at han vil oppfatte varianter av "hva-føler-du-og-kommer-du-til-å-forlate-meg?"- spørsmål som mas. 

Sorry, sikkert ikke dette du ville høre, men jeg tror du må gi dette tid og at dere må "bo dere inn sammen" før det er modent å ta opp et slikt tema for dere.

Endret 23. juli 2019 av Kayia