hvordan komme videre?

[vanilje]

jeg lurer på hvordan jeg kan komme meg videre...

i fjor høst begynte jeg å erkjenne for meg selv hva faren min har gjort med meg (selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal tro ennå), men psykern min mente, av forskjellige grunner, at vi ikke skulle ta det temaet opp i terapien før denne våren.

(av erfaring, så tar det en stund i terapi før man lærer seg de ordene man trenger for å kunne snakke om psykisk smerte)

for det som skjer nå, er at jeg ikke har noe muntlig språk om det som har skjedd. jeg kan skrive, men da stortsett etter flashbacksanfall. men jeg greier ikke snakke om det, så da sier det seg selv at det er rimelig vanskelig å begynne med arbeidet.

så da blir det å legge hodene i bløt... hvilke andre metoder kan funke? psykern mente at å begynne med tegninger kanskje kunne hjelpe. men jeg har hele tiden vært redd for å "tvinge" frem minner, jeg vil at de skal komme når de føler for det / jeg er klar for det. er derfor usikker på om en overdreven tankevirksomhet rundt dette vil føre med seg tilleggsbelastninger...

mulig jeg er helt på viddene, har så lite peil på dette... er det noen som har noen synspunkter?

[Solvelv]

Hei!

Det som skal komme vil komme. Etter hvert. Når du er sterk nok til å takle det.

Press så mye som du føler er greit. Setter du press på deg modnes tankene raskere. Men dersom du presser for mye kan prosessen stagnere. Gjør det som er rett for deg. Dersom du føler psykologen din tar feil, så gjør det du mener er rett!

Husk på at det er du som er ekspert på deg.

Forsiktig klem fra Solvelv