Er jeg deprimert?

[AnonymBruker]

Kvinne i slutten av 20-årene. Har vært i en hypo(manisk) fase en god stund. Det ga seg med medisiner. Fikk en uke med helt normalt stemningsleie. Nå har jeg følt med fryktelig nede mesteparten av dagene i et par uker. Jeg kan spille helt normal sammen med andre. Jeg kan glemme det en liten stund pr. dag. For det meste føler jeg meg utslitt, trøtt og ulykkelig. Jeg hater alle intenst. Virkelig HATER folk. Alle plager meg så voldsomt at jeg må skade meg selv for å takle det. Jeg fantaserer også en del om å henrette folk for å få fullstendig fred (kommer ikke til å gjøre det, det er bare tanker). Jeg har også mistet håpet for fremtiden, og vurderer å avslutte livet. Det er bare helt intenst jævlig, rett og slett. Vil ikke søke hjelp heller, for ingen skjønner meg - eller noe som helst. 

Er jeg deprimert nå? Eller har jeg bare blitt en dtittperson?

Anonymkode: cc8ba...ec1

[emilie321]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne i slutten av 20-årene. Har vært i en hypo(manisk) fase en god stund. Det ga seg med medisiner. Fikk en uke med helt normalt stemningsleie. Nå har jeg følt med fryktelig nede mesteparten av dagene i et par uker. Jeg kan spille helt normal sammen med andre. Jeg kan glemme det en liten stund pr. dag. For det meste føler jeg meg utslitt, trøtt og ulykkelig. Jeg hater alle intenst. Virkelig HATER folk. Alle plager meg så voldsomt at jeg må skade meg selv for å takle det. Jeg fantaserer også en del om å henrette folk for å få fullstendig fred (kommer ikke til å gjøre det, det er bare tanker). Jeg har også mistet håpet for fremtiden, og vurderer å avslutte livet. Det er bare helt intenst jævlig, rett og slett. Vil ikke søke hjelp heller, for ingen skjønner meg - eller noe som helst. 

Er jeg deprimert nå? Eller har jeg bare blitt en dtittperson?

Anonymkode: cc8ba...ec1

Jeg vet ikke hva du er eller ikke er, men jeg synes du bør gå til fastlegen. Det å be om hjelp anser jeg som en styrke hos vedkommende. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg vet ikke hva du er eller ikke er, men jeg synes du bør gå til fastlegen. Det å be om hjelp anser jeg som en styrke hos vedkommende. 

Jeg kan ikke fordi jeg vet at jeg ikke vil bli forstått uansett. Det er ingen som forstår meg.

Anonymkode: cc8ba...ec1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tillit til psykisk helsehjelp lenger. Alt er bare tull. Det er veldig vondt å kjenne på, men dessverre er det ikke trygt å stole på noen. Selv ikke de som jobber der.

Anonymkode: cc8ba...ec1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tillit til psykisk helsehjelp lenger. Alt er bare tull. Det er veldig vondt å kjenne på, men dessverre er det ikke trygt å stole på noen. Selv ikke de som jobber der.

Anonymkode: cc8ba...ec1

Hvor lenge har du gått i behandling da? Har du vært på DPS?

Anonymkode: 2b175...4a2

[frosken]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tillit til psykisk helsehjelp lenger. Alt er bare tull. Det er veldig vondt å kjenne på, men dessverre er det ikke trygt å stole på noen. Selv ikke de som jobber der.

Anonymkode: cc8ba...ec1

Nei, du er aldri helt garantert mot å møte folk som ikke forstår deg eller som sier eller gjør ugreie ting. Akkurat som det aldri er trygt å kjøre bil, sykle, gå på fortauet osv. Det kan _alltid_ ende opp med en katastrofe. 

Heldigvis får man oftest god hjelp - akkurat som man som oftest ikke blir påkjørt på fortauet. Det at du har en dårlig erfaring, er noe du kan misbruke eller forholde deg mer hensiktsmessig til.