depresjon etter alkoholinntak

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid deprimert dagen etter at jeg har drukket alkohol. Hvorfor blir jeg så deprimert ? Er det en vanlig ettervirkning av alkohol ? 

Det har ingenting å si om det er mye/lite jeg har drukket. Blir deprimert uansett. Til og med etter 2 glass vin. 

Jeg blir svært nedstemt, får akutt skade trang og selvmordtanker. Dette har blitt et mønster som gjentatt seg i over 2 år så det er ikke en tilfeldig reaksjon. Dette skjer hver gang!  Kan være glad, drikker, blir gladere, men dagen etter våkner jeg og har det fælt psykisk. Gråter, blir lettere sint og alt ser så mørkt ut. Tåler jeg ikke alkohol ? Hva feiler meg 😭

 

Anonymkode: 623a8...c82

[Gjest Surrehuggu]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir alltid deprimert dagen etter at jeg har drukket alkohol. Hvorfor blir jeg så deprimert ? Er det en vanlig ettervirkning av alkohol ? 

Det har ingenting å si om det er mye/lite jeg har drukket. Blir deprimert uansett. Til og med etter 2 glass vin. 

Jeg blir svært nedstemt, får akutt skade trang og selvmordtanker. Dette har blitt et mønster som gjentatt seg i over 2 år så det er ikke en tilfeldig reaksjon. Dette skjer hver gang!  Kan være glad, drikker, blir gladere, men dagen etter våkner jeg og har det fælt psykisk. Gråter, blir lettere sint og alt ser så mørkt ut. Tåler jeg ikke alkohol ? Hva feiler meg 😭

 

Anonymkode: 623a8...c82

Det er nok ikke alle som tåler alkohol like godt, nei. 

Når dette er erfaringen din hver gang, så bør du vel helst ikke drikke i det hele tatt? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Surrehuggu skrev:

Det er nok ikke alle som tåler alkohol like godt, nei. 

Når dette er erfaringen din hver gang, så bør du vel helst ikke drikke i det hele tatt? 

Blir jo stadig  invitert på fest av venner, også blir det en del selskaper, dåp, konfirmasjon osv. Slipper ikke unna og når jeg først har drukket og våkner dagen etter suicidal så blir det enda en runde til med drikking for å roe nervene litt. Takler ikke å stå i den smerten og ettervirkningen som alkoholen gir. Jeg burde kanskje avstå helt fra å drikke, men det er ikke så lett når de jeg henger med drikker så ofte. Kan ikke gå rundt og si nei hele tiden. Det er en del drikke press hær jeg bor, men kan jeg i det hele tatt vokse dette av meg ? Kan jeg noen gang nyte alkohol igjen uten å bli mentalt ustabil dagen etter ? Eller må jeg holde meg unna alkohol for resten av livet. Jeg elsker jo smaken, liker også rusen, men ettervirkningen er så jævlig. Så jævlig at jeg begynner å tro at det ikke er verdt det, men hvordan skal jeg klare å leve et helt liv uten. Det er så tungt å tenke på, er redd for å gå glipp av mine «ungdomsår» setter det i gåse tegn fordi jeg er voksen. 

Anonymkode: 623a8...c82

[Gjest Surrehuggu]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir jo stadig  invitert på fest av venner, også blir det en del selskaper, dåp, konfirmasjon osv. Slipper ikke unna og når jeg først har drukket og våkner dagen etter suicidal så blir det enda en runde til med drikking for å roe nervene litt. Takler ikke å stå i den smerten og ettervirkningen som alkoholen gir. Jeg burde kanskje avstå helt fra å drikke, men det er ikke så lett når de jeg henger med drikker så ofte. Kan ikke gå rundt og si nei hele tiden. Det er en del drikke press hær jeg bor, men kan jeg i det hele tatt vokse dette av meg ? Kan jeg noen gang nyte alkohol igjen uten å bli mentalt ustabil dagen etter ? Eller må jeg holde meg unna alkohol for resten av livet. Jeg elsker jo smaken, liker også rusen, men ettervirkningen er så jævlig. Så jævlig at jeg begynner å tro at det ikke er verdt det, men hvordan skal jeg klare å leve et helt liv uten. Det er så tungt å tenke på, er redd for å gå glipp av mine «ungdomsår» setter det i gåse tegn fordi jeg er voksen. 

Anonymkode: 623a8...c82

Jeg tror jeg forstår deg, men jeg har ikke kunnskap nok til å gi deg noen gode svar på det du spør om. Håper andre her kan gi deg svar, ellers er det nok fastlegen du bør snakke med om disse tingene.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir jo stadig  invitert på fest av venner, også blir det en del selskaper, dåp, konfirmasjon osv. Slipper ikke unna og når jeg først har drukket og våkner dagen etter suicidal så blir det enda en runde til med drikking for å roe nervene litt. Takler ikke å stå i den smerten og ettervirkningen som alkoholen gir. Jeg burde kanskje avstå helt fra å drikke, men det er ikke så lett når de jeg henger med drikker så ofte. Kan ikke gå rundt og si nei hele tiden. Det er en del drikke press hær jeg bor, men kan jeg i det hele tatt vokse dette av meg ? Kan jeg noen gang nyte alkohol igjen uten å bli mentalt ustabil dagen etter ? Eller må jeg holde meg unna alkohol for resten av livet. Jeg elsker jo smaken, liker også rusen, men ettervirkningen er så jævlig. Så jævlig at jeg begynner å tro at det ikke er verdt det, men hvordan skal jeg klare å leve et helt liv uten. Det er så tungt å tenke på, er redd for å gå glipp av mine «ungdomsår» setter det i gåse tegn fordi jeg er voksen. 

Anonymkode: 623a8...c82

Er det vanlig å drikke alkohol ved dåp/konfirmasjon? Uansett er det jo ikke noe i veien for å ikke drikke ved disse anledningene. I blandt kan du jo drikke, men da vil du nok oppleve nedturen du snakker om dagen derpå.

Anonymkode: df59f...651

[motorPrøysen]

Alkohol virker på en rekke nevrotransmittere i hjernen. Når alkoholen er ute av kroppen tar det litt tid før kroppen igjen regulerer nevrotransmitterne til normalt nivå. Det er noe av grunnen til følelse av angst eller depresjon ved bakrus. I tillegg kan selvsagt anger over hva man har gjort eller sagt spille inn.

Det du beskriver er med andre ord vanlig, men du opplever det nok sterkere enn de fleste. Det er fint mulig å gå ut uten å drikke, og det går an å kjøpe alkoholfritt øl eller drinker, slik at det for andre ser ut som du drikker "som normalt".

Vi lever dessverre i en kultur der alkoholbruk er forventet, men det forhindrer likevel ikke deg som individ i å ta de valgene som er riktige for deg.

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir jo stadig  invitert på fest av venner, også blir det en del selskaper, dåp, konfirmasjon osv. Slipper ikke unna og når jeg først har drukket og våkner dagen etter suicidal så blir det enda en runde til med drikking for å roe nervene litt. Takler ikke å stå i den smerten og ettervirkningen som alkoholen gir. Jeg burde kanskje avstå helt fra å drikke, men det er ikke så lett når de jeg henger med drikker så ofte. Kan ikke gå rundt og si nei hele tiden. Det er en del drikke press hær jeg bor, men kan jeg i det hele tatt vokse dette av meg ? Kan jeg noen gang nyte alkohol igjen uten å bli mentalt ustabil dagen etter ? Eller må jeg holde meg unna alkohol for resten av livet. Jeg elsker jo smaken, liker også rusen, men ettervirkningen er så jævlig. Så jævlig at jeg begynner å tro at det ikke er verdt det, men hvordan skal jeg klare å leve et helt liv uten. Det er så tungt å tenke på, er redd for å gå glipp av mine «ungdomsår» setter det i gåse tegn fordi jeg er voksen. 

Anonymkode: 623a8...c82

Valget er jo ditt da. Drikke og bli steindårlig dagen etter eller la være og ha det fint? Ikke noe vanskelig valg, spør du meg. Du kan faktisk ikke skylde på vennene dine for dette - det er helt og holdent ditt eget ansvar. Har du prøvd å snakke med dem om det, at du blir så dårlig dagen etter samme hvor lite du drikker og at du vil være veldig takknemlig om de har forståelse for dette og lar være å mase om at du skal drikke? (om de gjør det da, du får det til å høres sånn ut)

Hvorfor kan du ikke gå rundt og si nei til alkohol hele tiden? Hadde du sagt det samme om det gjalt heroin?