hvorfor skjer det alltid meg?

[Susi18]

Nå beggyner jeg virkelig å lure på om det står skrevet "sår meg" i panna mi.

I første klasse på vgs, ble jeg veldig! god venn med en gutt. Begynte å utvikle følelser for han, men holdt det for meg selv. Dumt kanskje men sånn var det. Så plutselig i midten av andre klassen forsvant han. Og mer hørte jeg ikke fra han. Han fikk nytt mobil nr som jeg aldri fikk. Og nå like etter jul fikk jeg det av en felles bekjent og tok kontakt. Så begynnte jeg å få mld der det sto at at skulle ønske han fant en jente som meg ol. Tenkte ikke no på det, men så fikk jeg mld hvor det stå can`t help thinking of you..... Jeg ringte og spurte om vi ikke kunne møtes en dag. Så gikk det 5 uker uten at jeg hørte no. Tok kontakt igjen og var ute med han på lørdag. Jeg turde endelig å slippe en gutt inn på meg etter så mange år. Vi klina flere ganger i løpet av kvelden og hadde det kjempe koselig, syntes jeg i hvertfall. Og siden har jeg ikke hørt noe. Han kunne liksom bokstavlig talt ha dratt ut hjertet mitt og tråkka på det. "Nå er jeg satt tilbake i tid" Har satt på sperra igjen ingen gutter skal få komme så inn på meg igjen. Hva er det jeg gjør galt.? Trodde endelig jeg skulle tørre å innlede et forhold. Men nei!

En knekt og såra susi18

[torden]

Hei, Susi18!

Jeg vet hvordan du har det, for jeg har vært der mange ganger selv. Jeg ble fort glad i mennesker, var lite kritisk og knyttet meg til "ubetydelige" personer.

Men det er en ting du alltid må huske på :

Det er ikke deg det er noe galt med og heller ikke med det du gjør.

En dag vil alt falle på plass og du vil skjønne hva som fikk denne gutten til å holde avstand.

Du virker som ei fin jente og jeg er sikker på at du vil finne den rette en dag, kanskje snart! Hvem vet?

Du må huske på at jenter er mer "voksen" enn gutter på samme alder, og at gutter kan skremmes bort om man åpner seg for mye for dem. Spesielt om det dreier seg om noe som er "tabu belagt".

I følge innlegget ditt så var det alltid du som tok kontakt, han ble til og med plutselig borte uten å si farvel. Jeg får en følelse av at han ikke mente alvor, slik som du gjorde og da var det lettere å stikke av enn å forklare.

Jeg er i dag lykkelig gift og har to friske barn. Jeg fant lykken i en mann som var 8 år eldre enn meg, som var voksen nok til å takle min fortid.

Men husk, jeg sier ikke at du skal "jakte" på menn som er eldre enn deg, for det finnes mange gutter på din alder som er like "voksen" som deg.

Det høres ganske kynisk ut, men for hver "nedtur" du har blir du 10 ganger sterkere.

Lykke til på livets landevei!

[Solvelv]

Hei

Dette er hva jeg tror. Du trenger ikke være enig. Men tenk over det, vær så snill.

Kan det være at du gjentar overgrepsmønsteret? At du søker etter en kjærlighet som ikke finnes, og dermed oppfyller en selvoppfyllende profeti?

Som jente ble du antakelig sviktet igjen og igjen. Du ville så gjerne bli elsket, holdt nært. Men ingen så deg. Hver gang ble du forlatt, med hjertet knust under en tåball.

I dag gjentar du kanskje samme mønsteret? Kanskje fordi den gutten sender ut signaler som ubevisst tiltrekker deg.

Det finnes i allefall to signaler "Jeg synes du er ei enestående jente" og "KANSKJE jeg velger deg?(LES: Spørsmålstegn!)".

Det siste signalet kan du avsløre gjennom å se slike tegn som at han ikke gir deg telefonnummeret. Viker litt unna. Leker med deg. For mange er det ei jakt. De merker hvor sårbar du er, og liker tanken på at du er "avhengig" av deres affeksjon.

Det siste signale er et slags trygghetsmoment for deg. Dette kan du takle, for dette har du taklet før. Det var det menneskene rundt deg gjorde da du var lita. Du setter opp ei hard maske, viser at du er tøff. Mens inni blør du verre en noen gang før. Du gjorde det da. Du kan gjøre det nå. Det vet du. Det er trygt.

Dersom du møter en gutt med bare det første signalet. "Jeg vil ha deg. Bare deg. Jeg vil elske deg helt til enden av verdensrommet og tilbake. Punktum." Det blir fryktelig skummelt. Rett og slett fordi vi må blottstille oss, åpne oss. Og det betyr av vi blir fryktelig sårbare. For historien gjentar seg. Det har vi lært. Vi blir alltid såret. Igjen. Og igjen.

Derfor velger vi heller gutter som gjør oss trygge - men som vil såre oss. Da vet vi hva vi får.

Og det, jenta mi, er en selvoppfyllende profeti.

Se frykten i hvitøyet - og velg en gutt som kan elske hele deg. Punktum.

Les sitatet jeg skrev tidligere. Du merker ikke engang symptomene før du ligger å gråter over den ulidelige byrden.

Du gjør det nå.

Mange varme klemmer fra Solvelv

- som har vært der.

[email protected]

[frika]

Hei

Dette er hva jeg tror. Du trenger ikke være enig. Men tenk over det, vær så snill.

Kan det være at du gjentar overgrepsmønsteret? At du søker etter en kjærlighet som ikke finnes, og dermed oppfyller en selvoppfyllende profeti?

Som jente ble du antakelig sviktet igjen og igjen. Du ville så gjerne bli elsket, holdt nært. Men ingen så deg. Hver gang ble du forlatt, med hjertet knust under en tåball.

I dag gjentar du kanskje samme mønsteret? Kanskje fordi den gutten sender ut signaler som ubevisst tiltrekker deg.

Det finnes i allefall to signaler "Jeg synes du er ei enestående jente" og "KANSKJE jeg velger deg?(LES: Spørsmålstegn!)".

Det siste signalet kan du avsløre gjennom å se slike tegn som at han ikke gir deg telefonnummeret. Viker litt unna. Leker med deg. For mange er det ei jakt. De merker hvor sårbar du er, og liker tanken på at du er "avhengig" av deres affeksjon.

Det siste signale er et slags trygghetsmoment for deg. Dette kan du takle, for dette har du taklet før. Det var det menneskene rundt deg gjorde da du var lita. Du setter opp ei hard maske, viser at du er tøff. Mens inni blør du verre en noen gang før. Du gjorde det da. Du kan gjøre det nå. Det vet du. Det er trygt.

Dersom du møter en gutt med bare det første signalet. "Jeg vil ha deg. Bare deg. Jeg vil elske deg helt til enden av verdensrommet og tilbake. Punktum." Det blir fryktelig skummelt. Rett og slett fordi vi må blottstille oss, åpne oss. Og det betyr av vi blir fryktelig sårbare. For historien gjentar seg. Det har vi lært. Vi blir alltid såret. Igjen. Og igjen.

Derfor velger vi heller gutter som gjør oss trygge - men som vil såre oss. Da vet vi hva vi får.

Og det, jenta mi, er en selvoppfyllende profeti.

Se frykten i hvitøyet - og velg en gutt som kan elske hele deg. Punktum.

Les sitatet jeg skrev tidligere. Du merker ikke engang symptomene før du ligger å gråter over den ulidelige byrden.

Du gjør det nå.

Mange varme klemmer fra Solvelv

- som har vært der.

[email protected]

Du skriver mye klokt du.. føler at det du skrev passer helt på meg.

[Susi18]

Hei

Dette er hva jeg tror. Du trenger ikke være enig. Men tenk over det, vær så snill.

Kan det være at du gjentar overgrepsmønsteret? At du søker etter en kjærlighet som ikke finnes, og dermed oppfyller en selvoppfyllende profeti?

Som jente ble du antakelig sviktet igjen og igjen. Du ville så gjerne bli elsket, holdt nært. Men ingen så deg. Hver gang ble du forlatt, med hjertet knust under en tåball.

I dag gjentar du kanskje samme mønsteret? Kanskje fordi den gutten sender ut signaler som ubevisst tiltrekker deg.

Det finnes i allefall to signaler "Jeg synes du er ei enestående jente" og "KANSKJE jeg velger deg?(LES: Spørsmålstegn!)".

Det siste signalet kan du avsløre gjennom å se slike tegn som at han ikke gir deg telefonnummeret. Viker litt unna. Leker med deg. For mange er det ei jakt. De merker hvor sårbar du er, og liker tanken på at du er "avhengig" av deres affeksjon.

Det siste signale er et slags trygghetsmoment for deg. Dette kan du takle, for dette har du taklet før. Det var det menneskene rundt deg gjorde da du var lita. Du setter opp ei hard maske, viser at du er tøff. Mens inni blør du verre en noen gang før. Du gjorde det da. Du kan gjøre det nå. Det vet du. Det er trygt.

Dersom du møter en gutt med bare det første signalet. "Jeg vil ha deg. Bare deg. Jeg vil elske deg helt til enden av verdensrommet og tilbake. Punktum." Det blir fryktelig skummelt. Rett og slett fordi vi må blottstille oss, åpne oss. Og det betyr av vi blir fryktelig sårbare. For historien gjentar seg. Det har vi lært. Vi blir alltid såret. Igjen. Og igjen.

Derfor velger vi heller gutter som gjør oss trygge - men som vil såre oss. Da vet vi hva vi får.

Og det, jenta mi, er en selvoppfyllende profeti.

Se frykten i hvitøyet - og velg en gutt som kan elske hele deg. Punktum.

Les sitatet jeg skrev tidligere. Du merker ikke engang symptomene før du ligger å gråter over den ulidelige byrden.

Du gjør det nå.

Mange varme klemmer fra Solvelv

- som har vært der.

[email protected]

Tusen takk for svar Solvelv og Torden. Det fikk meg til å se det fra et annet synspunk.

Sender dere vame klemmer som tegn på min takknemlighet =)

[Solvelv]

Du skriver mye klokt du.. føler at det du skrev passer helt på meg.

Hei

Takk, vennen!

Det er godt å vite at det jeg har opplevd kan hjelpe andre.

Mange klemmer.

Solvelv

[annleis]

Hei Susi18

Ville bare gi den en klem jeg

*stor klem fra meg*

Det er bare å sende mail om du vil det..