ADHD hos barn

[AnonymBruker]

Hvis man er rimelig sikker på at et barn har ADHD, foreldre erkjenner at han er «litt annerledes» og har noen utfordringer, men nekter å ta til seg at det kan være ADHD og at en utredning for å bekrefte eller avkrefte det ville vært viktig - er det da i det hele tatt noe man som utenforstående (ikke forelder) kan gjøre? 

Det er ikke så alvorlig at ingenting fungerer, men jeg mener at barnet kunne fått det lettere med riktig diagnose i stedet for bare forklaringer som litt spesiell, kunstnerisk, ikke helt A4, hater bare sport osv. 

Anonymkode: e8fd4...e11

[Trine]

Er nok ikke så mye du får gjort med det. Måtte ev kanskje være å ta det opp med læreren til barnet. Eller skrive ned alle symptomene du mener barnet har og gi foreldrene informasjon om adhd, slik at de kanskje kan se det selv.

[Janus30]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er rimelig sikker på at et barn har ADHD, foreldre erkjenner at han er «litt annerledes» og har noen utfordringer, men nekter å ta til seg at det kan være ADHD og at en utredning for å bekrefte eller avkrefte det ville vært viktig - er det da i det hele tatt noe man som utenforstående (ikke forelder) kan gjøre? 

Det er ikke så alvorlig at ingenting fungerer, men jeg mener at barnet kunne fått det lettere med riktig diagnose i stedet for bare forklaringer som litt spesiell, kunstnerisk, ikke helt A4, hater bare sport osv. 

Anonymkode: e8fd4...e11

Du kan fortelle at konsekvensene av ubehandlet ADHD kan være svært mange og uheldige for barnet. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Trine skrev:

Er nok ikke så mye du får gjort med det. Måtte ev kanskje være å ta det opp med læreren til barnet. Eller skrive ned alle symptomene du mener barnet har og gi foreldrene informasjon om adhd, slik at de kanskje kan se det selv.

Skolen har dessverre ikke den store troen på adhd som diagnose. Symptomene har jeg beskrevet og sagt at dette ligner på adhd og at fastlegen burde kontaktes. Men det går ikke helt inn. 

Anonymkode: e8fd4...e11

[AnonymBruker]

1 time siden, Janus30 skrev:

Du kan fortelle at konsekvensene av ubehandlet ADHD kan være svært mange og uheldige for barnet. 

Jeg har sagt at far har også sannsynligvis udiagnostisert adhd, og da burde virkelig alarmen gå. Men nei... 

Anonymkode: e8fd4...e11

[AnonymBruker]

Har du forklart foreldrene hvor store konsekvenser ubehandlet ADHD faktisk kan få? Selv fikk jeg ikke diagnosen før i voksen alder, og min ADHD gjorde spesielt ungdomstiden utrolig vanskelig. Jeg endte opp med tilbakevendende depresjoner av alvorlig grad, samt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dog er det noe usikkert om jeg faktisk hadde eupf, da symptomene bedret seg betraktelig da jeg fikk behandling for ADHDen (og diagnosen ble fjernet). 

Ungdomstiden min var med andre ord helt forferdelig. Jeg var mye sengeliggende grunnet depresjon, isolerte meg selv, og klarte ikke å fungere på skolen. Jeg prøvde også å ta mitt eget liv gjentatte ganger, og ble tvangsinnlagt flere ganger, og noen av innleggelsene varte i flere måneder. ADHD-symptomene førte til at jeg ikke klarte å gjøre skolearbeid, og karakterene mine ble til slutt elendige. Hos en del kan nemlig adhd-symptomene bli mer fremtredende når kravene blir større.

Jeg er helt sikker på at mye av det jeg gikk gjennom, kunne vært unngått hvis jeg hadde fått diagnosen tidligere. Adhd-symptomene gjorde at jeg følte meg uintelligent og mislykket, samt at jeg ikke fikk til det «alle andre» klarte (f.eks følge med i skoletimer, være stille, gjøre lekser etc). Grunnet mangel på forståelse fikk jeg bare kjeft av lærere og foreldre for at jeg ikke fikk til det «alle andre» klarte, og ble sett på som lat. Noe som selvsagt ikke hjalp på selvfølelsen. Poenget mitt er at ubehandlet ADHD kan gi enorme konsekvenser, og det bør virkelig tas seriøst.

Anonymkode: 0b809...cf3

[Trine]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skolen har dessverre ikke den store troen på adhd som diagnose. Symptomene har jeg beskrevet og sagt at dette ligner på adhd og at fastlegen burde kontaktes. Men det går ikke helt inn. 

Anonymkode: e8fd4...e11

Har du spurt foreldrene om de ikke bryr seg om hva barnet oppnår på sikt? Altså, det er utrolig slitsomt å måtte jobbe 4-5 ganger så mye som alle andre, for å oppnå det samme. Jeg var livredd for å bli oppdaget som dum (ikke sett på som dum, for jeg var sikker på at jeg var det. Men ville ikke at noen skulle oppdage det), så jeg jobbet hardt. Jeg har asperger i tillegg og den delen vil at alt skal være på stell. Ellers hadde jeg muligens gitt faen, det vet jeg ikke. Jeg ble elektriker etterhvert, sleit meg ut i jobb i noen år, er ufør nå. Hadde jeg fått diagnosene som barn, og fått nødvendig oppfølging, hadde situasjonen kanskje vært en annen. Ihvertfall hadde jeg ikke gått halve livet og tenkt jeg var dum. Kanksje hadde jeg ikke hatt depresjon fra jeg var kanskje 8 år (husker ikke nøyaktig). Kanskje hadde det vært andre grunner til at jeg er her i dag, enn at jeg var for feig til å gjøre noe som hadde tatt livet av meg.

Kanskje ikke spørre om de ikke bryr seg, for da blir de muligens bare enda mer vrange, men være veldig tydelig på mulige konsekvenser ved uoppdaget adhd og at dersom barnet har diagnosen, gjør de livet unødig vanskelig for barnet sitt.

Det kommer kanskje an på hvor tydelig symptomer barnet har. Men det er lov å snakke med fastlegen til barnet om sin bekymring, eller helsesøster på skolen. Du kan faktisk også levere en bekymringsmelding hos barnevernet. Å ha klare tegn på adhd, men bli nektet utredning, vil jeg kalle omsorgssvikt.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skolen har dessverre ikke den store troen på adhd som diagnose. Symptomene har jeg beskrevet og sagt at dette ligner på adhd og at fastlegen burde kontaktes. Men det går ikke helt inn. 

Anonymkode: e8fd4...e11

Hva gjør at du er så sikker på at du har rett, når både skole og foreldre er uenige med deg? Og hva gjør at du mener far har udiagnostisert ADHD? Hvordan klarer far seg i dag?

Anonymkode: 65793...883

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør at du er så sikker på at du har rett, når både skole og foreldre er uenige med deg? Og hva gjør at du mener far har udiagnostisert ADHD? Hvordan klarer far seg i dag?

Anonymkode: 65793...883

Fordi jeg vet mye mer om adhd enn foreldre, og fordi skolen er en skole som ikke tror på adhd som diagnose generelt. Far klarer å jobbe fordi han har fleksitid, men hadde aldri kommet seg dit om han var helt nødt til å møte hver dag kl 0800. Så han klarer å jobbe når det er rom for slikt, men han klarer ikke sende barnet på skolen i tide. Ellers har han store problemer som går ut over alle rundt ham. 

Anonymkode: e8fd4...e11

[Vimsa90]

På 2.9.2019 den 9.32, AnonymBruker skrev:

Skolen har dessverre ikke den store troen på adhd som diagnose. Symptomene har jeg beskrevet og sagt at dette ligner på adhd og at fastlegen burde kontaktes. Men det går ikke helt inn. 

Anonymkode: e8fd4...e11

ADHD arter seg veldig forskjellig, på en annen side er mange skoler lite oppdatert og rundt forskjeller blant kjønn også. Gå til fastlege og drøft saken! Fikk diagnosen selv nå i voksen alder mens jeg skrev bacheloroppgave i spesialpedagogikk om ADHD   Tegn på ADHD kan likne helt andre ting også, men hvis noen av dere har diagnosen så er det nok ikke mye tvil. 

[Vimsa90]

På 2.9.2019 den 8.12, Janus30 skrev:

Du kan fortelle at konsekvensene av ubehandlet ADHD kan være svært mange og uheldige for barnet. 

Det er helt sant!!  Sitter selv med angst og hatt depresjoner før diagnosen ble satt nå i våres. 

Endret 10. september 2019 av Vimsa90

[DopamineDeprived]

Er det bare meg som synes det er rimelig frekt å blande seg inn på den måten? Hvordan vet du hva han hadde klart og ikke om han var nødt? Pappaen min har også udiagnosert ADHD, og har begynt på jobb kl 0730 hver morra de siste 25 åra. Han var også utmerket godt i stand til å sende meg på skolen tidsnok. 

Det du beskriver her kan ha en hel rekke andre forklaringer enn bare ADHD. Dessuten synes jeg det er ganske drøyt å gå rundt å fortelle folk at de har den ene eller andre diagnosen, hvilke kvalifikasjoner har du som gir deg rett til det? Du vet jo heller ikke med 100% sikkerhet at det blir noe bedre for ungen etter å ha blitt diagnosert og eventuelt medisinert. Avhengig av hvor gammel ungen er, så bør man ta med i betraktningen hvilken belastning det er å få en diagnose. Jeg synes det var en kjempe påkjenning, og jeg var 28. En 8-åring f.eks er jo ikke på langt nær ferdig utviklet, og å forstå hva en diagnose innebærer, det er nok ikke lett for en som er så liten. Ikke minst har medisinene ofte bivirkninger, opptrapping tar tid, mange må prøve flere. Dette er vanvittig krevende som voksen, og ikke minst vanskelig å sile ut hva som er hva. Igjen er nok dette enda mer slitsomt for en unge. De har mye dårligere forutsetning for å forstå hva bivirkninger er, hvordan medisinene skal fungere, og ikke minst hvorfor de må ta de. 

Jeg fikk diagnosen sent selv, og kanskje hadde livet mitt vært enklere om jeg visste før, men det har man ingen garanti for. Poenget mitt er bare at folk må få lov til å finne ut av ting selv, og kanskje har du sådd et frø hos foreldrene, men å fortsette å mase tror jeg bare virker mot sin hensikt. Hvor gode intensjoner man har spiller forøvrig liten rolle, det er uansett foreldrene som må stå til ansvar for den ungen når den blir ungdom/voksen. Jeg er forøvrig fullt klar over at udiagnosert ADHD over tid har en del potensielle farer (jeg har rota meg borti et bredt utvalg), men vi må heller ikke glemme at det også finnes grader av det. Og ikke minst alle utfordringene ift diagnosering/medisiner/etc. Tror du ikke de er såpass glade i ungen sin at de får vedkommende til dps om det senere viser seg andre symptomer enn «kunstnerisk» og «hater sport»?

[stjernestøv]

Dr. Phil mener for mange unger for AD/HD i dag og det er jeg enig med han i, før fikk barnet beskjed om å sette seg ned å holde munn. I dag har de AD/HD,og det skal ikke mye til heller. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, DopamineDeprived skrev:

Er det bare meg som synes det er rimelig frekt å blande seg inn på den måten? Hvordan vet du hva han hadde klart og ikke om han var nødt? Pappaen min har også udiagnosert ADHD, og har begynt på jobb kl 0730 hver morra de siste 25 åra. Han var også utmerket godt i stand til å sende meg på skolen tidsnok. 

Det er ikke frekt å svare på noe når jeg blir rådspurt om noe. For det ble jeg. Heldig du er som har en far som klarte å møte presis på jobb og sende deg på skolen, for det klarer ikke denne pappaen. 

2 timer siden, DopamineDeprived skrev:

Det du beskriver her kan ha en hel rekke andre forklaringer enn bare ADHD. Dessuten synes jeg det er ganske drøyt å gå rundt å fortelle folk at de har den ene eller andre diagnosen, hvilke kvalifikasjoner har du som gir deg rett til det? Du vet jo heller ikke med 100% sikkerhet at det blir noe bedre for ungen etter å ha blitt diagnosert og eventuelt medisinert.

Jeg er ikke helt på bærtur når jeg snakker om ADHD, det er ikke tatt helt fra det blå, men jeg har også sagt at jeg sitter ikke og diagnostiserer, og at det vil være lurt å ta sine bekymringer med fastlegen for evt. utredning. 

2 timer siden, DopamineDeprived skrev:

Jeg fikk diagnosen sent selv, og kanskje hadde livet mitt vært enklere om jeg visste før, men det har man ingen garanti for. Poenget mitt er bare at folk må få lov til å finne ut av ting selv, og kanskje har du sådd et frø hos foreldrene, men å fortsette å mase tror jeg bare virker mot sin hensikt. Hvor gode intensjoner man har spiller forøvrig liten rolle, det er uansett foreldrene som må stå til ansvar for den ungen når den blir ungdom/voksen.

Ja, jeg har sådd et frø, men jeg har ikke "mast" mer fordi jeg ikke vet hvor smart det er så lenge ting går tålelig bra. Dog hadde det vært fint om dette barnet hadde fått med seg mer av det som skjer på skolen feks. 

 

2 timer siden, DopamineDeprived skrev:

Tror du ikke de er såpass glade i ungen sin at de får vedkommende til dps om det senere viser seg andre symptomer enn «kunstnerisk» og «hater sport»?

At de er glade i ungen sin er det ingen tvil om, men det betyr ikke at de automatisk sender han til utredning når man har et noget alternativt syn på ADHD. Det er greit å hate sport og være kunstnerisk, men dette er forklaringer eller bortforklaringer på hvorfor barnet oppfører seg som det gjør. Og for å ta de to eksemplene her: hate sport = elendig motorikk og kunstnerisk = lettere  å konsentrer seg om å tegne fargeklatter på et ark enn å lære seg å lese, skive og regne ordentlig. Jeg går ikke rundt og mener at alle som er kunsteriske og hater sport har ADHD. Poenget mitt i denne saken er at jeg ser foreldre som bortforklarer mye med "født sent på året", "unik", "spesiell", kunstner" osv. Folk må gjerne ikke være A4 for min del, men det er jo greit om de får med seg det grunnleggende fra barneskolen, er det ikke?

Men nei, jeg vet ikke om jeg skal gjøre mer enn jeg allerede har gjort. 

Anonymkode: e8fd4...e11

[AnonymBruker]

På 2.9.2019 den 12.45, AnonymBruker skrev:

Har du forklart foreldrene hvor store konsekvenser ubehandlet ADHD faktisk kan få? Selv fikk jeg ikke diagnosen før i voksen alder, og min ADHD gjorde spesielt ungdomstiden utrolig vanskelig. Jeg endte opp med tilbakevendende depresjoner av alvorlig grad, samt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dog er det noe usikkert om jeg faktisk hadde eupf, da symptomene bedret seg betraktelig da jeg fikk behandling for ADHDen (og diagnosen ble fjernet). 

Ungdomstiden min var med andre ord helt forferdelig. Jeg var mye sengeliggende grunnet depresjon, isolerte meg selv, og klarte ikke å fungere på skolen. Jeg prøvde også å ta mitt eget liv gjentatte ganger, og ble tvangsinnlagt flere ganger, og noen av innleggelsene varte i flere måneder. ADHD-symptomene førte til at jeg ikke klarte å gjøre skolearbeid, og karakterene mine ble til slutt elendige. Hos en del kan nemlig adhd-symptomene bli mer fremtredende når kravene blir større.

Jeg er helt sikker på at mye av det jeg gikk gjennom, kunne vært unngått hvis jeg hadde fått diagnosen tidligere. Adhd-symptomene gjorde at jeg følte meg uintelligent og mislykket, samt at jeg ikke fikk til det «alle andre» klarte (f.eks følge med i skoletimer, være stille, gjøre lekser etc). Grunnet mangel på forståelse fikk jeg bare kjeft av lærere og foreldre for at jeg ikke fikk til det «alle andre» klarte, og ble sett på som lat. Noe som selvsagt ikke hjalp på selvfølelsen. Poenget mitt er at ubehandlet ADHD kan gi enorme konsekvenser, og det bør virkelig tas seriøst.

Anonymkode: 0b809...cf3

Akkurat det hadde nok ikke skjedd i dag. Hvis barnet faktisk har adhd vil det nok oppdages innen rimelig tid og når flere instanser eventuelt blir innvolvert kommer nok foreldrene til å skjønne det. 

Anonymkode: b5ea7...9cd

[AnonymBruker]

På 3.9.2019 den 8.38, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg vet mye mer om adhd enn foreldre, og fordi skolen er en skole som ikke tror på adhd som diagnose generelt. Far klarer å jobbe fordi han har fleksitid, men hadde aldri kommet seg dit om han var helt nødt til å møte hver dag kl 0800. Så han klarer å jobbe når det er rom for slikt, men han klarer ikke sende barnet på skolen i tide. Ellers har han store problemer som går ut over alle rundt ham. 

Anonymkode: e8fd4...e11

Hvilke skole er det da? Steinerskolen? Det fleste skoler tror faktisk ikke på adhd-diagnosen før tilfellet er veldig opplagt. Alt for mange barn er feildiagnostisert. Takk Gud for at skolene har en avslappet holdning til alle som skriker ADHD med en gang barnet trår litt utenfor normalen. 

Anonymkode: b5ea7...9cd

[AnonymBruker]

På 3.9.2019 den 8.26, AnonymBruker skrev:

Hva gjør at du er så sikker på at du har rett, når både skole og foreldre er uenige med deg? Og hva gjør at du mener far har udiagnostisert ADHD? Hvordan klarer far seg i dag?

Anonymkode: 65793...883

Jeg er ikke SIKKER. Men skole og foreldre kan mye mindre om adhd enn meg. De kan så og si ikke noe. Men mor har uttrykt bekymring for barnet. Far har typiske tegn på adhd, pluss ekstra vansker som også er typiske å få når man aldri har fått diagnose og hjelp. Noe som var helt vanlig for 20-30 år siden. Far klarer seg dårlig i dag. 

Anonymkode: e8fd4...e11

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke SIKKER. Men skole og foreldre kan mye mindre om adhd enn meg. De kan så og si ikke noe. Men mor har uttrykt bekymring for barnet. Far har typiske tegn på adhd, pluss ekstra vansker som også er typiske å få når man aldri har fått diagnose og hjelp. Noe som var helt vanlig for 20-30 år siden. Far klarer seg dårlig i dag. 

Anonymkode: e8fd4...e11

Hvordan vet du egentlig at skolen kan så mye mindre enn deg om adhd? Vil tro de bl.a  har spes ped lærer, andre utdannede lærerer der og generelt folk med erfaring.

Anonymkode: b5ea7...9cd

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du egentlig at skolen kan så mye mindre enn deg om adhd? Vil tro de bl.a  har spes ped lærer, andre utdannede lærerer der og generelt folk med erfaring.

Anonymkode: b5ea7...9cd

Hvorfor tror du ikke jeg snakker sant?

Anonymkode: e8fd4...e11

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du ikke jeg snakker sant?

Anonymkode: e8fd4...e11

Du snakker sikkert sant ut i fra hvordan du opplever det. Men jeg tror nok at skolen vet mer om adhd enn hva du tror da.

Anonymkode: b5ea7...9cd