Konstant angst etter å ha blitt vekt opp

[Fionys]

Som noen kanskje fikk med seg for noen dager siden i en annen tråd der jeg skrev om at jeg hadde fått besøk av en gift mann på soverommet en morgen da jeg lå å sov, som hadde låst seg inn i huset. Etter denne episoden så har jeg gått rundt med konstant angst og er redd for at han skal komme igjen. Får panikk hvis det kommer noen uten at jeg vet det og har gitt venner beskjed om at de må gi beskjed til meg før de kommer slik at jeg vet at det er de som kommer. Døra er låst stort sett hele døgnet og jeg har vurdert å gå til anskaffelse av persienner slik at ingen kan se inn, jeg bor kanskje et par meter unna nærmeste nabo og har aldri hatt behov for persienner tidligere. Kroppen og hode er i alarmberedskap hele tiden og angsten styrer mye. Han har vært her i Kveld igjen, men da var jeg heldigvis ikke hjemme, det var en venninne som så at han kjørte hit. 

Har stort sett vært plaget av depresjoner og har hatt lite angst, men nå virker det som om angsten har tatt over og jeg merker ikke depresjon på samme måte lenger. Er det slik at angsten når den blir så intens at den kan skygge over depresjon? Dette passet utrolig dårlig i og med at jeg for noen uker siden slutten med litium og skulle følge med om depresjon blir verre eller ikke, men nå er det jo angsten som styrer alt slik at jeg ikke får den oversikten jeg skulle ønske. 

[AnonymBruker]

Nå kjenner jeg ikke til situasjonen din sånn konkret. Men for å svare på spørsmålet ditt; Ja! Angsten kan absolutt overskygge depresjonen og omvendt.

Jeg sliter med det samme og har oftest den ene følelsen sterkere enn den andre, mens det varierer altså hvilken følelse som er sterkest der og da. Typisk forløp er er vel at jeg har en periode jeg sliter med ekstra angstfølelse...og blir redusert og føler meg utilstrekkelig pga det. Mye jeg ikke fikser i disse periodene. Og så blir jeg nedstemt fordi jeg føler jeg ikke mestrer hverdagen. Så kan jeg gå inn i en depresjon og blir redusert pga det også. Noen ganger blir jeg så deprimert at jeg ikke kommer meg opp av sengen eller får kraftige søvnforstyrrelser. Dette fører igjen til at jeg får mye angst. Så jeg skjønner ihvertfall hvorfor så mange har diagnosene angst og depresjon sammen. Fordi de spiller sånn sammen. 

De gangene jeg har helt ekstremt kraftige angstanfall derimot, så blir angsten altoppslukende og jeg klarer ikke å kjenne på nedstemtheten. Den kommer oftest først når verste angsten har lagt seg.

Når det gjelder din situasjon, så kan det nesten høres ut som det er litt posttraumatisk du sliter med. Frykten din er jo reell mtp det du opplevde. Du bør absolutt prate med noen for å komme best mulig videre slik at ikke frykten/angsten får utvikle seg. Ønsker deg masse lykke og bedring❤️

 

 

Anonymkode: 1514e...68f

[Fionys]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå kjenner jeg ikke til situasjonen din sånn konkret. Men for å svare på spørsmålet ditt; Ja! Angsten kan absolutt overskygge depresjonen og omvendt.

Jeg sliter med det samme og har oftest den ene følelsen sterkere enn den andre, mens det varierer altså hvilken følelse som er sterkest der og da. Typisk forløp er er vel at jeg har en periode jeg sliter med ekstra angstfølelse...og blir redusert og føler meg utilstrekkelig pga det. Mye jeg ikke fikser i disse periodene. Og så blir jeg nedstemt fordi jeg føler jeg ikke mestrer hverdagen. Så kan jeg gå inn i en depresjon og blir redusert pga det også. Noen ganger blir jeg så deprimert at jeg ikke kommer meg opp av sengen eller får kraftige søvnforstyrrelser. Dette fører igjen til at jeg får mye angst. Så jeg skjønner ihvertfall hvorfor så mange har diagnosene angst og depresjon sammen. Fordi de spiller sånn sammen. 

De gangene jeg har helt ekstremt kraftige angstanfall derimot, så blir angsten altoppslukende og jeg klarer ikke å kjenne på nedstemtheten. Den kommer oftest først når verste angsten har lagt seg.

Når det gjelder din situasjon, så kan det nesten høres ut som det er litt posttraumatisk du sliter med. Frykten din er jo reell mtp det du opplevde. Du bør absolutt prate med noen for å komme best mulig videre slik at ikke frykten/angsten får utvikle seg. Ønsker deg masse lykke og bedring❤️

 

 

Anonymkode: 1514e...68f

Ja det er nok dessverre ptsden som har kicket ekstra sterkt inn nå. Skal snart til fastlege og psykiater så får høre hva de mener.

[frosken]

Dette er ikke et svar på det du spør om, men kan du ikke få noen til å forklare den fyren at han skal holde seg unna? Noen som kan si det overtydelig, slik at du i det minste kan slippe frykten for at han plutselig invaderer deg uten at du får til å sette grenser.

[Gjest Gargamel]

1 time siden, frosken skrev:

Dette er ikke et svar på det du spør om, men kan du ikke få noen til å forklare den fyren at han skal holde seg unna? Noen som kan si det overtydelig, slik at du i det minste kan slippe frykten for at han plutselig invaderer deg uten at du får til å sette grenser.

Det tenker jeg også. Problemet her er at det er en mann som tar seg inn på soverommet uten invitasjon. Ikke rart man får angst av det.

[Fionys]

4 timer siden, frosken skrev:

Dette er ikke et svar på det du spør om, men kan du ikke få noen til å forklare den fyren at han skal holde seg unna? Noen som kan si det overtydelig, slik at du i det minste kan slippe frykten for at han plutselig invaderer deg uten at du får til å sette grenser.

Tror ikke det blir så enkelt å slippe frykten i og med at han plutselig kom uten noe som helst for forvarsel, det kan skje igjen uansett hva andre måtte si og mene. Ingen kunne i sine villeste fantasier trodd at han ville låse seg inn å komme på soverommet mens jeg sov. Vet at han ikke er farlig på noen måter, men hjernen og kroppen min sier noe annet.

2 timer siden, Gargamel skrev:

Det tenker jeg også. Problemet her er at det er en mann som tar seg inn på soverommet uten invitasjon. Ikke rart man får angst av det.

Ja til og med folk som ikke sliter med ptsd ville hatt problemer med det. 

[frosken]

5 minutter siden, Fionys skrev:

Tror ikke det blir så enkelt å slippe frykten i og med at han plutselig kom uten noe som helst for forvarsel, det kan skje igjen uansett hva andre måtte si og mene. Ingen kunne i sine villeste fantasier trodd at han ville låse seg inn å komme på soverommet mens jeg sov. Vet at han ikke er farlig på noen måter, men hjernen og kroppen min sier noe annet.

Ja til og med folk som ikke sliter med ptsd ville hatt problemer med det. 

Jeg tror de fleste ville ha mislikt sterkt en slik episode. Jeg synes det er bra at du tar hensyn til deg selv og låser døren.

Hvorfor ønsker du ikke at noen sier til fyren at han skal holde seg unna? Selv om han ikke er farlig, så høres han ikke ut til å forstå hva du ønsker.

[Fionys]

2 timer siden, frosken skrev:

Jeg tror de fleste ville ha mislikt sterkt en slik episode. Jeg synes det er bra at du tar hensyn til deg selv og låser døren.

Hvorfor ønsker du ikke at noen sier til fyren at han skal holde seg unna? Selv om han ikke er farlig, så høres han ikke ut til å forstå hva du ønsker.

Jeg vil gjerne si i fra selv, men ønsker å se an situasjonen, selv om jeg ikke klarte å si fra der og da når det skjedde så tror jeg at jeg skal klare det nå. Kanskje han forsto når han så reaksjonen min og at det ikke var greit, slik at han ikke kommer flere ganger. Så kan jeg kanskje falle til ro med det etter hvert. 

[Gjest Surrehuggu]

46 minutter siden, Fionys skrev:

Jeg vil gjerne si i fra selv, men ønsker å se an situasjonen, selv om jeg ikke klarte å si fra der og da når det skjedde så tror jeg at jeg skal klare det nå. Kanskje han forsto når han så reaksjonen min og at det ikke var greit, slik at han ikke kommer flere ganger. Så kan jeg kanskje falle til ro med det etter hvert. 

Ja, jeg har tro på at det vil bli bedre og lettere for deg om du selv greier å ta en prat med ham. Jeg tror ikke det er lurt å la andre gjøre den jobben for deg. Tror det er lettere å komme over dette og legge det bak deg om du selv sier ifra. Som du sier så er han ikke farlig, men oppførselen hans får meg til å tenke at han er litt "enkel"?  Da er det greit å bare si ifra på en vennlig, men bestemt måte at han ikke kan gjøre dette igjen, og at du ikke vil finne deg i det flere ganger. Hvis han er i stand til å forstå, så forklar ham gjerne at du ble redd, at slike ting ikke er greit å gjøre, osv.