Umodne reaksjoner

[AnonymBruker]

Ville dere sagt at depressive reaksjoner var umodne reaksjoner?

Anonymkode: 3f7a2...74a

[AnonymBruker]

Kan være. Kommer an på. Du må nesten være mer spesifikk om du ønsker bedre svar. 

Anonymkode: e3b23...48a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville dere sagt at depressive reaksjoner var umodne reaksjoner?

Anonymkode: 3f7a2...74a

Ja, det kan det være

Anonymkode: ca819...8e5

[AnonymBruker]

Er det umodent å holde seg hjemme pga. depresjon?

Anonymkode: 3f7a2...74a

[cathlin]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det umodent å holde seg hjemme pga. depresjon?

Anonymkode: 3f7a2...74a

Hvorfor er du opptatt av ordet umoden?

[frosken]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det umodent å holde seg hjemme pga. depresjon?

Anonymkode: 3f7a2...74a

Kommer vel an på hvordan du definerer depresjon. 

[kupton]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville dere sagt at depressive reaksjoner var umodne reaksjoner?

Anonymkode: 3f7a2...74a

For meg er depresjonssykdommen en sykdom på linje med andre sykdommer. Er det umodent å få hjerteinfarkt eller å ha diabetes?

[AnonymBruker]

15 timer siden, kupton skrev:

For meg er depresjonssykdommen en sykdom på linje med andre sykdommer. Er det umodent å få hjerteinfarkt eller å ha diabetes?

Depresjon og hjerteinfarkt er ikke på linje med hverandre.  Jeg har opplevd psykiatrisk personale som kjefter og krangler med psykiatriske pasienter på psykiatrisk avdeling.  Jeg har aldri opplevd lignende på somatiske avdelinger, uansett om det er hjerteinfarkt eller blindtarmbetennelse.  Respekten for pasienter med hjerteinfarkt eller diabetes er helt annen enn de med depresjon eller bipolar.

Anonymkode: 3f7a2...74a

[AnonymBruker]

Alle kan bli " såret i sitt innerste. Kanskje bli uteglemt ved opprykk på jobb, uteglemt i forbindelse med arv, uteglemt ved feil behandling i helseapoarat eller annet, eller revet opp ved roten ved foreldres skilsmisse eller utsatt for voldshendelser eller urett på så mange måter. Enkelte flykter kanskje langt vekk og eller blir deprimerte. Andre blir paranoide og tror " systemet" er ute etter dem spesielt. Andre gjør hva de kan.De slutter å røyke og begynner å trene og spare. Gjør alt de kan for å hjelpe på økoomi og helse og bedre sin situasjon. Men alle skjebner har jo sin alvorlighetsgrad. Å reagere med å sykne hen på store belastninger i livet synes ikke jeg er noe i disfavør av menneske. Men så mange skulle hatt hjelp de ikke får tror jeg.

Anonymkode: 913af...255

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle kan bli " såret i sitt innerste. Kanskje bli uteglemt ved opprykk på jobb, uteglemt i forbindelse med arv, uteglemt ved feil behandling i helseapoarat eller annet, eller revet opp ved roten ved foreldres skilsmisse eller utsatt for voldshendelser eller urett på så mange måter. Enkelte flykter kanskje langt vekk og eller blir deprimerte. Andre blir paranoide og tror " systemet" er ute etter dem spesielt. Andre gjør hva de kan.De slutter å røyke og begynner å trene og spare. Gjør alt de kan for å hjelpe på økoomi og helse og bedre sin situasjon. Men alle skjebner har jo sin alvorlighetsgrad. Å reagere med å sykne hen på store belastninger i livet synes ikke jeg er noe i disfavør av menneske. Men så mange skulle hatt hjelp de ikke får tror jeg.

Anonymkode: 913af...255

Hva jeg mener å si er at jeg synes ikke det er rart at mennesker reagerer på et vanskelig liv og lite gode livsbetingelser og samfunn og kanskje blir syke eller ender tilogmed i rus. Depresjon er veldig vanskelig tror jeg for hjelpeapparatet. Man må bare stå på og ikke gi seg slik at man får hjelp hos en spesialist og  et behandlinsopplegg og støtteapparat en  trenger. Men alle er ikke der at de har noen som kan hjelpe seg å stå på og skrive brev og epost og være maselus i systemet. Så mange får ikke god nok hjelp eller hjelpen de trenger tror jeg. De varslede tiltagende kriser gjør jo ikke utsiktene lysere. Men ting har vært vanskelig i samfunnet tidligere og man har funnet ut av det. Vi kan bare håpe at det vil skje.😊

Anonymkode: 913af...255

[kupton]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Depresjon og hjerteinfarkt er ikke på linje med hverandre.  Jeg har opplevd psykiatrisk personale som kjefter og krangler med psykiatriske pasienter på psykiatrisk avdeling.

Mulig det, men da antar jeg at årsaken ikke er at pasienten har en depresjon. I så fall er det personalet som er umodne.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg har aldri opplevd lignende på somatiske avdelinger, uansett om det er hjerteinfarkt eller blindtarmbetennelse.  Respekten for pasienter med hjerteinfarkt eller diabetes er helt annen enn de med depresjon eller bipolar.

Anonymkode: 3f7a2...74a

Min stefar (hvile i fred), fikk kjeft av legen på lungeavdelingen da han ikke ville ut av senga, han hadde kort tid igjen og leve. Han døde bare noen uker senere. Så det er ikke bare respekt å få i somatikken heller. Han hadde en krefttype som 95+ % dør av (lungehinne kreft grunnet asbest eksponering i jobben).

Anonymkode: fa9c5...ad8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min stefar (hvile i fred), fikk kjeft av legen på lungeavdelingen da han ikke ville ut av senga, han hadde kort tid igjen og leve. Han døde bare noen uker senere. Så det er ikke bare respekt å få i somatikken heller. Han hadde en krefttype som 95+ % dør av (lungehinne kreft grunnet asbest eksponering i jobben).

Anonymkode: fa9c5...ad8

Jeg har også opplevet lignende for mine nærmeste og hjelpeapparatet. Det værste er at jeg tror det blir mindre og mindre uvanlig.Til tross for debatter og politiske utspill.  Man står bare hjelpeløs igjen med et hav av følelser og tanker og spørsmål som trolig aldri får svar.

Anonymkode: 913af...255

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Mulig det, men da antar jeg at årsaken ikke er at pasienten har en depresjon. I så fall er det personalet som er umodne.

Jeg ble i hvert fall vitne til det og jeg hadde alvorlig grad av depresjon.  Det skremte vettet av meg.  Jeg aner ikke hvilken diagnose andre pasienter hadde.  Jeg ble også fortalt på samme avdeling at personalet hadde alltid rett, uansett hva jeg måtte mene og føle.

Jeg husker at jeg var ung og gravid og lå på sykehus pga. kvalme.  Personalet sa først at jeg ikke trengte å stå opp hvis jeg ikke greide det, men så kom det to hurper inn og beordret meg ut av sengen for å kunne re den.  Da jeg klaget over kvalmen fikk jeg høre at det kunne jeg bare regne med.  Jeg hadde ikke intranevøst lenger så jeg dro hjem samme dag  Legen var ikke enig med meg og ville beholde meg inne.  Jeg var ung og naiv og fortalte han ikke hva hadde skjedd og hvorfor jeg plutselig ville hjem. Dette er lenge siden.  Dette var selvfølgelig ubehagelig, men jeg har opplevd hyppig kjefting og styring på psykiatrisk avdeling de få dagene jeg har vært der som viser umodenhet og uprofesjonalitet i høyeste grad.  Tror dessverre at det viser holdninger overfor psykisk syke i øvrig samfunn.

Det er mer redsel og usikkerhet overfor psykisk syke enn pasient med beinbrudd eller diabetes.  Det gjelder ikke minst psykiatrisk personale som jeg holder meg lengst mulig unna.  Jeg ble ikke frisk for jeg kuttet ut alle behandlinger, og slik er det selv om jeg skulle ønske at jeg ikke trengte å si det.  Jeg er godt klar over at de fleste har en annen erfaring og godt er det.

Anonymkode: 3f7a2...74a

[Gjest Karma@]

Vilken situasjon man er i har alt og si tror jeg også.

[AnonymBruker]

På 13.9.2019 den 21.58, AnonymBruker skrev:

Ville dere sagt at depressive reaksjoner var umodne reaksjoner?

Anonymkode: 3f7a2...74a

Er den depressiv reaksjon det samme som depresjon?

Anonymkode: d4d95...de9

[Gjest Karma@]

Det er spørsmål som fagpersonell kan noe om. 

Jeg svarer kun utifra erfaring i pasient og pårørende rollen.

Man kan bare gjøre sitt beste tror jeg både som pasient og behandler.

[Gjest Karma@]

Husker jeg våknet på psykiatrisk. Pasient foran meg hadde skitnet så til på gulvet at jeg lette frem langkost for å få det verste bort. Da kom pleierne. Men jeg lyktes i å få all sanda bort særlig ved sengen. Ikke hadde jeg menstruasjonsbind med meg heller for ingenting som skjedde var planlagt. Skal si hun pleieren ble sint da jeg spurte etter det. Jeg fikk noen slike bleier de hadde og streng bedkjed om at sånne ting måtte pasienten ordne med selv. Ble ganske redd for henne og menstrruasjonen stoppet bare opp så da kunne levere de fleste bleiene tilbake. Det var tidlig vår det året. 1980. Jeg klaget senere på hele hendelsen men da var det for sent. Alt var foreldet.

Det er nok ikke så lett for dem heller. De er også i en situasjon og vi strever alle med vårt.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er den depressiv reaksjon det samme som depresjon?

Anonymkode: d4d95...de9

Hvis et menneske begynner å gråte eller er irritabel så kan det være depressive reaksjoner som kommer av depresjon.  Hvis et menneske sier at hen ikke greier å gå på jobb etter at noe har skjedd så kan det være depressiv reaksjon.  Disse reaksjonene blir ofte betraktet som umodne og mangel på kontroll når de bunner i depresjon.

Anonymkode: 3f7a2...74a

[Gjest Karma@]

Jeg tenker av og til på de som opplever virkelig ekstremvær  i vår tid. At det kanskje må aktivisere en  veldig sterk angst spesielt i forhold til hva man  nå vet om klimatrussel. At det må være sånne altoverskyggende hendelser kanskje.Med angst har man selvsagt medisiner man kan ta når man trenger slik jeg har inntrykk gjelder flere her på DOL. Men man vet jo ofte så lite om hva som vil skje foran en.Men jeg har inntrykk nordmenn flest er veldig avbalansert og organiserte på alle måter og planlegger mye mer enn jeg kan huske fra tidligere tider. Vi gjør heller ikke de samme tingene eller levet livene våre på samme måte som tidligere. De første endringene tror jeg skjedde alt på nitti tall. Jeg husker det var fotballl vm på TV og plutselig så forsvant alt og jeg løp ut på gangen i blokka for å høre om flere opplevet det samme. Ingen var ute i gangen som i tidligere tider. Nå forstår jeg jo at man nok drev med så forskjellig allerede da. Etter en stund kom jo TV bildet tilbake da. Det var ikke vår TV det var noe i veien med.