AD i elleve år

[AnonymBruker]

Hvis man ha gått på AD i elleve år er det da noe håp om å slutte og allikevel ha et normalt liv? Eller er hjernen "ødelagt" for godt? Det verste er at jeg aldri har vært langvarig deprimert og når jeg har vært det er det ting utenifra som har utløst det, og da moderat. Det har aldri vært noe forslag om at jeg skal slutte fra helsepersonell. Når jeg prøver å slutte selv så går det elektrisk støt i hjernen, som jeg vet er typiske seponeringssymptom og jeg blir irritabel og føler hjernen ikke takler det. Jeg tør rett og slett ikke å slutte, samtidig som jeg tror at jeg egentlig ikke hadde trengt det. 

Anonymkode: c6485...317

[Pragmatikeren]

Hvis du ønsker å slutte på ad, bør du få en nedtrappingsplan av legen din. Du bør gjøre det i samråd med legen, og eventuelt ha litt kontakt underveis for å se hvordan du har det. Seponeringssymptomer kommer mest når man slutter brått. Derfor bør det trappes ned sakte. 

[kupton]

Depresjonsykdommens ondartethet/malignitet er dessverre grovt underkommunisert både av leger og helsemyndigheter. Alt for få får livslang behandling for sine gjentatte depresjoner. Flertallet slutter, får nye depresjoner, får AD på nytt, blir litt dårligere litt lengre for hver episode.

Du bør tenke deg meget godt om og drøfte det nøye med din psykiater dersom du ønsker å ta sjansen på å slutte.