Barn mest knyttet til voldelig forelder

[AnonymBruker]

Hvordan kan det stemme egentlig. Er det normalt at et barn foretrekker og søker hovedsaklig trygghet hos den omsorgspersonen som er psykisk og fysisk voldelig mot det? 

Anonymkode: d889c...3d8

[AnonymBruker]

Har jeg ingen tro på. Tror ikke de søker trygghet der i det hele tatt. Tryggheten de søker er vel å prøve å ikke irritere/opprøre og dermed få en slags trygghet på at "omsorgspersonen" ikke vil mishandle. Barnet prøver å gjøre "omsorgspersonen" til lags. Er som å har respekt for noen eller være redd dem. Virker ganske likt, men samtidig to helt forskjellige ting.

Anonymkode: f1aa3...304

[AnonymBruker]

Vel, jeg har sett flere tilfeller hvor barnet jeg tenker på ønsker trøst/å sitte på fanget, hos den som er ufin/voldelig mot det. F. eks etter en episode med skrik og kjefting(psykisk vold) kan barnet legge seg inntil forelderen og prate, få trøst osv. Når begge har roet seg.. Samtidig ønsker ikke barnet noe trøst fra den andre forelderen som ikke er voldelig. Noe som er litt rart. Tror du det handler om å ikke få personen til å bli mer sint igjen? Det kan jo tenkes, høres ikke så usannsynlig ut. Men det forklarer ikke at barnet ikke ønsker nærhet hos andre voksne? 

Anonymkode: d889c...3d8

[AnonymBruker]

Ja jeg tror det handler om å ikke få personen sint igjen.Hadde denne personen vært fjernet fra barnet så hadde nok dette barnet søkt nærhet hos andre voksne. Og hvis jeg var deg hadde jeg kontaktet barnevernet umiddelbart!

Anonymkode: f1aa3...304

[XbellaX]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan det stemme egentlig. Er det normalt at et barn foretrekker og søker hovedsaklig trygghet hos den omsorgspersonen som er psykisk og fysisk voldelig mot det? 

Anonymkode: d889c...3d8

Barn har en ekstrem lojalitet mot sine foreldre, i tillegg har anonym304 et godt poeng i forhold til "pleasing". Det vi og skal huske på er at omsorgsperson nr 2 (om en slik finnes i dette tilfellet) kan være betydelig preget av volden og ute av stand til å ivareta andre enn seg selv. 

[stjernestøv]

Det er bare så trist med vold og omsorssvikt,så om det på Dr.Phil også,to damer som var vokst opp med en narkoman til mor og de måtte gjennom overgrep i svært ung alder. Hun ene dattera tok tidlig ansvar for sin mor, hun fikk morsrollen. Og den dag i dag bodde moren hos dem i en alder av 57,hun ville ikke svikte moren selv om moren hadde sviktet henne. 

[Kayia]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan det stemme egentlig. Er det normalt at et barn foretrekker og søker hovedsaklig trygghet hos den omsorgspersonen som er psykisk og fysisk voldelig mot det? 

Anonymkode: d889c...3d8

Jeg tror ikke de søker trygghet. Jeg tror de søker nærhet og anerkjennelse, som de opplever å ikke få i den voldelige relasjonen.

Jeg tror dessverre de fortsetter å søke dette også i voksen alder, og det er derfor man ofte hører at de som voksne fortsatt lar seg herse med av sine ustabile, etterhvert, gamle (men akkurat like usympatiske) foreldre. Dette er det dessverre flere tråder om her på dol også. 

[Glitter]

Jeg kan tenke meg til at det er det ekstreme utsultede behovet for nærhet og trygghet, aksept og kjærlighet fra forelderen som mishandler. Jo mer slem forelderen er jo mer blir barnet desperat etter å få nettopp dette. Slik var det i hvert fall for meg da jeg fra 16-25 var sammen med en som mishandlet meg. Jeg var jo ikke et barn da, men ser for meg mekanismen kan være den samme. I tillegg til at barnet kan føle det har gjort noe galt og vil "vinne forelderen tilbake", selv om det er forelderen som gjør galt. 

En annen ting kan være at barnet ikke søker trøst hos den andre forelderen som en del av avvisning. Fordi på et ubevisst plan vet barnet at den andre forelderen bør steppe inn og beskytte det. Når det ikke skjer reagerer barnet med å avvise. Det kan sammenlignes litt med barn som hylskriker når det blir forlatt i barnehagen, også avviser det forelderen når forelderen kommer for å hente. Type "du forlot meg. Faen ta deg". 

Endret 24. september 2019 av Glitter

[AnonymBruker]

På 24.9.2019 den 12.28, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tror det handler om å ikke få personen sint igjen.Hadde denne personen vært fjernet fra barnet så hadde nok dette barnet søkt nærhet hos andre voksne. Og hvis jeg var deg hadde jeg kontaktet barnevernet umiddelbart!

Anonymkode: f1aa3...304

Barnet søker vel noe nærhet hos andre voksne, men ikke så mye. Barnet søker også bare til den andre forelderen når den som er voldelig ikke er tilstedet. 

Barnevernet er i bildet, men mener at h*n fremstår som en god omsorgsperson og at tilknytning til barnet er ok. Så feil kan de ta...

Anonymkode: d889c...3d8

[Bjørnensover]

På 24.9.2019 den 19.12, Glitter skrev:

Jeg kan tenke meg til at det er det ekstreme utsultede behovet for nærhet og trygghet, aksept og kjærlighet fra forelderen som mishandler. Jo mer slem forelderen er jo mer blir barnet desperat etter å få nettopp dette. Slik var det i hvert fall for meg da jeg fra 16-25 var sammen med en som mishandlet meg. Jeg var jo ikke et barn da, men ser for meg mekanismen kan være den samme. I tillegg til at barnet kan føle det har gjort noe galt og vil "vinne forelderen tilbake", selv om det er forelderen som gjør galt. 

En annen ting kan være at barnet ikke søker trøst hos den andre forelderen som en del av avvisning. Fordi på et ubevisst plan vet barnet at den andre forelderen bør steppe inn og beskytte det. Når det ikke skjer reagerer barnet med å avvise. Det kan sammenlignes litt med barn som hylskriker når det blir forlatt i barnehagen, også avviser det forelderen når forelderen kommer for å hente. Type "du forlot meg. Faen ta deg". 

Ja sånn er det. Barnet som mishandles blir som en hund som får kjeft og blir slått. Hunden vil krype tilbake til overgriperen for å innynde seg for å forsikre seg om at det hele er over. Og for å prøve å "være snill" sånn at det ikke skall skje igjen. Jeg var et sånt barn.