Kupton, hva tror du?

[AnonymBruker]

Bp1 eller 2?

Mani eller hypomani? 

I fare for gjenkjennelse omgjør jeg litt på historien, men med samme "innhold".

I oppstemte faser har jeg opplevd å være veldig raus og gavmild og har tilbudt penger til villt fremmede mennesker på gata og på kjøpesenteret. Tilbudt meg å betale for folks varer, etc. Jeg har grepet inn i folks (familie, venner, bekjente, og ukjente) privatliv og tatt affære for å hjelpe selv om de ikke har trengt noen hjelp. Jeg har hatt en overveldende kjærlighet til alle mennesker og har villet hjelpe dem. Trodd at alle slet med et eller annet, og lovte venner å stille opp no matter what. I min overveldende omsorg og kjærlighet trodde jeg de slet noe fryktelig og har derfor ringt dem midt på natta fordi jeg fikk på følelsen av at de gråt og trengte hjelp, støtte og trøst fra meg. 

Jeg har vært veldig vill og vågal ved å gjøre livsfarlige ting som kunne ha gått utover meg selv og andre.

Jeg har vært overmåte opptatt av sex og manglet sperrer på hva jeg har sagt og gjort. Det mest alvorlige er vel at jeg har fått påkalt politiets oppmerksomhet pga min ville atferd. Jeg har ligget ukritisk rundt med gutter/menn i min ungdom (men det er det jo mange som gjør, så det er vel "normalt" sett med dagens øyne)

Jeg har vært religiøs fanatiker og bestrebet meg på å omvende folk på måter som er svært utradisjonelle. Følt og trodd at jeg var utvalgt av Gud til å samle inn hans grøde.

M.m

Psykotiske symptomer kan jeg få både i oppstemte og nedstemte faser. Spesielt begavet, intelligent, og utvalgt til å utrette store ting i oppstemte, og paranoia og dysmorfofobi i nedstemte.

Har også opplevd en del blandede episoder. Mye mer er å fortelle, men håper det er nok til å danne seg et bilde. 

Har fått diagnosen bp2 med psykotiske symptomer.

Anonymkode: 2661c...371

[ISW]

Personlig synes jeg at når man gjør åpenbart rare og skadelige ting (f.eks betale for fremmedes varer i butikken) er det tegn på så klar funksjonssvikt at det bør kalles mani.

[kupton]

Her trenger ikke kupton å tro. Dette vet jeg er mani og dermed BP1.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, kupton skrev:

Her trenger ikke kupton å tro. Dette vet jeg er mani og dermed BP1.

Takk. Jeg har jo hatt mine mistanker om bp1 jeg også, derfor dette innlegget. Men hvordan går jeg frem for å "overbevise" DPS at jeg har bp1 og ikke 2? 

Anonymkode: 2661c...371

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan går jeg frem for å "overbevise" DPS at jeg har bp1 og ikke 2? 

1. De må ha kunnskap om hva som er mani og hva som er hypomani.

2. De må ha kunnskap om diagnostisering av både BP1 og BP2.

3. De må ha kunnskap om at 2. er viktig for å kunne gi korrekt medikamentell behandling, samt vite at BP1 og BP2 skal ha ulik behandling.

Det burde ikke være for mye forlangt, men erfaring sier meg at kompetansen ofte er sviktende.

Det finnes en "sykdom" blant psykiatriske behandlere som heter "diagnosevegring". Den skyldes at behandlere synes det er så vondt og vanskelig å sette alvorlige diagnoser. Derfor vegrer de seg evt avstår evt setter en diagnose de mener er mildere/snillere.

[AnonymBruker]

3 timer siden, kupton skrev:

1. De må ha kunnskap om hva som er mani og hva som er hypomani.

2. De må ha kunnskap om diagnostisering av både BP1 og BP2.

3. De må ha kunnskap om at 2. er viktig for å kunne gi korrekt medikamentell behandling, samt vite at BP1 og BP2 skal ha ulik behandling.

Det burde ikke være for mye forlangt, men erfaring sier meg at kompetansen ofte er sviktende.

Det finnes en "sykdom" blant psykiatriske behandlere som heter "diagnosevegring". Den skyldes at behandlere synes det er så vondt og vanskelig å sette alvorlige diagnoser. Derfor vegrer de seg evt avstår evt setter en diagnose de mener er mildere/snillere.

Takk igjen. Men hva kan jeg gjøre? Be om ny utredning? Det verste er at jeg var til ny utredning i fjor, men da med tanke på om jeg hadde schizoaffektiv lidelse. Jeg ble sendt til en psykolog internt siden jeg allerede er i systemet på DPS. Det var kun én time, og hun kunne heldigvis utelukke schizoaffektiv. Men hun sa at jeg nok skulle hatt bipolar type 1 diagnose, men at hun ikke ville "blande seg" fordi det ikke var hennes oppgave å sette den diagnosen på meg. Hun skulle kun finne ut av dette med schizoaffektiv, -det var oppgavebeskrivelsen hennes, sa hun. Men hun mente altså at jeg hadde bp1.

Men enn så lenge står bp2 fast. 

Behandleren min på DPS er psykepleier og driver kun med støttesamtaler. Men fordelen er jo at hun kan henvise videre internt om andre ting, f.eks. bestille time for meg hos psykiater for medisinvurdering. Psykiateren er der liksom bare i bakgrunnen og blir kontaktet ved behov. 

Skal jeg nå be psykepleieren om å få snakke med psykiateren igjen for ny vurdering av om jeg har type 1 eller 2?

Jeg har lenge tenkt på at jeg burde ha gjort det, men har liksom ikke turt fordi jeg er redd for å forstyrre og være til bry. Vurderingen av schizoaffektiv var det ikke jeg som spurte om, men noe psykepleieren selv ville ha svar på. Derfor spurte hun meg om jeg var interessert i en samtale med psykolog for å finne ut av det. Inne i meg visste jeg vel at jeg ikke hadde schizoaffektiv, men høflig som jeg er takket jeg bare ja. 

Anonymkode: 2661c...371

[AnonymBruker]

Kan jo også nevne at den som satte diagnosen bp2 på meg ikke jobber der lenger. Det er mange år siden, og ingen har liksom stilt spørsmålstegn ved diagnosen i etterkant. Alle behandlere i ettertid har bare tatt det som god fisk at jeg har bp2 siden det står i journalen min. Det er bare jeg som har lurt veldig på dette, og etter at den psykologen sa det hun sa i fjor, samt samtaler med en god venn som har god peil på ting, har jeg blitt mer opptatt av å finne ut av det. 

Anonymkode: 2661c...371

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var kun én time, og hun kunne heldigvis utelukke schizoaffektiv. Men hun sa at jeg nok skulle hatt bipolar type 1 diagnose, men at hun ikke ville "blande seg" fordi det ikke var hennes oppgave å sette den diagnosen på meg. Hun skulle kun finne ut av dette med schizoaffektiv, -det var oppgavebeskrivelsen hennes, sa hun. Men hun mente altså at jeg hadde bp1.

Bare en kommentar til dette: Psykologen spurte meg jo ut i denne timen om symptomer og ba meg komme med eksempler på ting, derfor kunne hun utelukke schizoaffektiv lidelse og mene at jeg heller skulle hatt bp1 diagnose.

Anonymkode: 2661c...371

[AnonymBruker]

Og nå føler jeg meg kjempedum som ikke får svar. I mitt hode nå betyr det at de siste innleggene jeg skrev var unødvendige og uhyrlig teite. 

Anonymkode: 2661c...371

[Gjest elina777]

Innleggene dine betydde mye for meg

[Gjest elina777]

Jeg er litt i samme båt, men står mellom bp1 og schizoaff.

[kupton]

Litt diagnoseavklaring.

Dersom en har hatt både oppover- og nedoversvingninger (depresjoner), har en bipolar lidelse. Hvis minst en av oppoverepisodene har vært mani, har en BP1. Det endres ikke selv om en deretter har 10 hypomanier og ingen mani. Diagnosen endres ikke selv om en holder seg frisk deretter.

I affektive lidelser (depresjon og bipolar lidelse) kan en være psykotisk både i depressiv fase og i manisk fase. Dersom psykosen vedvarer og finnes over tid også klart utenfor de affektive episodene, bruker en diagnosen schizoaffektiv. Diagnosekriteriene er noe "ulne" og ikke helt konkrete, men jeg er vant med at en bruker en grense på ca 3 mnd. Dvs at dersom en har klare psykosesymptomer mer enn 3 mnd etter at den affektive episoden er klart over, vurderes diagnosen schizoaffektiv.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kupton skrev:

Litt diagnoseavklaring.

Dersom en har hatt både oppover- og nedoversvingninger (depresjoner), har en bipolar lidelse. Hvis minst en av oppoverepisodene har vært mani, har en BP1. Det endres ikke selv om en deretter har 10 hypomanier og ingen mani. Diagnosen endres ikke selv om en holder seg frisk deretter.

I affektive lidelser (depresjon og bipolar lidelse) kan en være psykotisk både i depressiv fase og i manisk fase. Dersom psykosen vedvarer og finnes over tid også klart utenfor de affektive episodene, bruker en diagnosen schizoaffektiv. Diagnosekriteriene er noe "ulne" og ikke helt konkrete, men jeg er vant med at en bruker en grense på ca 3 mnd. Dvs at dersom en har klare psykosesymptomer mer enn 3 mnd etter at den affektive episoden er klart over, vurderes diagnosen schizoaffektiv.

Hva om man har psykotiske symptomer etter mani, men de før 3 mnd går bort fordi man tar AP?

Anonymkode: 1f394...368

[AnonymBruker]

Da vet man kanskje ikke helt, og schizoaffektiv forblir en differensialdiagnose

Anonymkode: 1f394...368

[kupton]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om man har psykotiske symptomer etter mani, men de før 3 mnd går bort fordi man tar AP?

Anonymkode: 1f394...368

Da avventer man. Diagnosen blir BP1. Hvis det kommer til seponering en eller annen gang, og psykoser dukker opp uten affektive episoder, går det i retning schizoaffektiv.

Nå er ikke denne problemstillingen så viktig da en uansett skal ha AP om en har psykotiske symptomer. Det er ikke som med BP1 vs BP2 der medisineringen er ulik.

[AnonymBruker]

@kupton Tusen takk for at du nok en gang tok deg tid til å svare så grundig. 

I mitt tilfelle er schizoaffektiv utelukket, og det jeg egentlig lurte på etter hovedinnlegget mitt var hva jeg nå burde gjøre for å få vurdert diagnosen på nytt. Jeg har bp2 som diagnose "på papiret", men siden jeg åpenbart har bp1 i stedet, bør jeg jo få forandret på dette.

Svaret viste seg imidlertid å komme av seg selv mens jeg skrev. Jeg må jo rett og slett bare be om en ny vurdering hos psykiater, og det kan jeg gjøre via psykepleieren jeg går til på DPS.

Jeg beklager at jeg har en tendens til å skrive og tilføye mye irrelevant informasjon, så jeg forstår godt at du ikke helt fikk tak på hva jeg lurte på etter hovedinnlegget mitt. Men takk for at du prøvde likevel!

TS

Anonymkode: 2661c...371