Trenger råd - problemer etter time hos fastlegen

[AnonymBruker]

Jeg sliter skikkelig om dagen. Var hos fastlegen forrige uke pga fysisk sykdom. H*n måtte undersøke meg, og jeg taklet det bare ikke. Jeg prøvde, men sa ganske fort at h*n måtte slutte og rullet meg vekk fra ham. Jeg virket ikke redd, men fiendtlig og veldig i forsvar. Det kan ikke ha vært lett å være fastlege i den situasjonen, det ble tatt noen prøver jeg skal få svar på og så henvises videre. Har skikkelig dårlig samvittighet over måten jeg oppførte meg på. 

Utfordringen er at jeg sliter veldig nå i etterkant. Grunnen til at jeg ikke taklet å bli undersøkt er noe som skjedde i sommer som fikk frem følelsene fra overgrep under en innleggelse tidligere, og overgrep over flere år da jeg var liten.

Jeg er nå på gråten hele tiden, har mareritt om det som skjedde da jeg var innlagt. Kjenner fingrene hans krype under klærne mine selvom jeg er alene. Klarte ikke gjøre noe i helgen, spilte bare spill på mobilen min. Prøver å fokusere på pusten min, og å ha fokus på her og nå. Venter på time hos DPS så vil kunne snakke med noen om det der etterhvert. Jeg vet bare ikke hva jeg kan gjøre nå for å få mer avstand til det. 

Jeg vet heller ikke om jeg klarer å gjennomføre undersøkelsen jeg skal bli henvist til siden det og innebærer fysisk kontakt. Når jeg er i en god periode har jeg ikke noe problem med fysiske undersøkelser. Samme fastlege gjorde samme undersøkelse i fjor uten at jeg reagerte. Det som skjedde i sommer påvirker meg mer enn jeg trodde. 

Er det noen som har tips til hva jeg kan gjøre nå for å få dette litt mer på avstand? Jeg skal på jobb i morgen og kan ikke være på gråten hele dagen, da kommer jeg før eller siden til å bryte sammen og det passer seg virkelig ikke på jobben min. Bør jeg forklare noe til fastlegen, eller si unnskyld? Eller er de så vant til at pasienter oppfører seg rart/dårlig at de glemmer det med en gang man går ut døra? 

Anonymkode: cf91e...353

[Gondor]

Jeg tror ikke du skal bekymre deg. Fastleger er vant til litt av hvert og du er garantert ikke den eneste som har problemer med fysiske undersøkelser. Hvis det var en UI du gjennomgikk er det veldig forståelig spesielt siden du har vært utsatt for overgrep. Jeg driver for øvrig og forskyver en UI fordi jeg synes det er så til de grader ubehagelig. Og meg har det ikke skjedd noenting med! Kanskje du allikevel skal ringe til fastlegen og snakke med ham/henne og fortelle hvordan du hadde det sånn at du får luftet det? Det tror jeg fastlegen ville satt pris på.

[kupton]

Anbefaler på det sterkeste at du forteller fastlegen om bakgrunnen for din reaksjon. Da kan dere sammen planlegge hvordan undersøkelser skal foregå neste gang det blir aktuelt.

Jeg hadde en gang en pasient med samme utfordringer og med samme årsak til utfordringene. Hun trengte en legeundersøkelse. Vi øvde i timene (psykiatri) på håndhilsing som i starten var nærmest umulig for henne å gjennomføre. Deretter tok vi det gradvis slik at jeg til slutt kunne måle blodtrykket hennes. Så informerte vi fastlegen om utfordringene, og hun tok det derfra.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Gondor skrev:

Jeg tror ikke du skal bekymre deg. Fastleger er vant til litt av hvert og du er garantert ikke den eneste som har problemer med fysiske undersøkelser. Hvis det var en UI du gjennomgikk er det veldig forståelig spesielt siden du har vært utsatt for overgrep. Jeg driver for øvrig og forskyver en UI fordi jeg synes det er så til de grader ubehagelig. Og meg har det ikke skjedd noenting med! Kanskje du allikevel skal ringe til fastlegen og snakke med ham/henne og fortelle hvordan du hadde det sånn at du får luftet det? Det tror jeg fastlegen ville satt pris på.

Takk  skal vurdere å ta kontakt med fastlegen, synes egentlig det er vanskelig å snakke om, vet ikke helt hvor mye jeg klarer å si. Redd h*n ikke skal forstå og bare tenke på meg som overdramatisk.

 

5 timer siden, kupton skrev:

Anbefaler på det sterkeste at du forteller fastlegen om bakgrunnen for din reaksjon. Da kan dere sammen planlegge hvordan undersøkelser skal foregå neste gang det blir aktuelt.

Jeg hadde en gang en pasient med samme utfordringer og med samme årsak til utfordringene. Hun trengte en legeundersøkelse. Vi øvde i timene (psykiatri) på håndhilsing som i starten var nærmest umulig for henne å gjennomføre. Deretter tok vi det gradvis slik at jeg til slutt kunne måle blodtrykket hennes. Så informerte vi fastlegen om utfordringene, og hun tok det derfra.

Takk, godt å lese at andre og har hatt lignende utfordringer. Fastlegen håndhilser på begynnelsen og slutten av timen, det klarer jeg ikke, har bare sagt at når jeg er redd er det verste som kan skje meg at noen tar på meg. Det respekterer h*n og jeg slipper håndhilsingen, men virket ikke som h*n koblet at fysisk undersøkelse og kunne være vanskelig. Når prøvesvarene kommer tilbake skulle jeg få beskjed gjennom helsenorge, og sannsynligvis henvises til ultralyd av buken eller CT. Fastlegen ønsket ultralyd pga strålingen i CT. Er det innafor å be om henvisning til CT istedenfor ultralyd siden det innebærer mindre fysisk kontakt? Akkurat nå klarer jeg ikke tanken på ultralyd. Er det nok å svare på meldingen i helsenorge og be om det eller må jeg snakke med fastlegen direkte om det? 

Anonymkode: cf91e...353

[emilie321]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk  skal vurdere å ta kontakt med fastlegen, synes egentlig det er vanskelig å snakke om, vet ikke helt hvor mye jeg klarer å si. Redd h*n ikke skal forstå og bare tenke på meg som overdramatisk.

 

Takk, godt å lese at andre og har hatt lignende utfordringer. Fastlegen håndhilser på begynnelsen og slutten av timen, det klarer jeg ikke, har bare sagt at når jeg er redd er det verste som kan skje meg at noen tar på meg. Det respekterer h*n og jeg slipper håndhilsingen, men virket ikke som h*n koblet at fysisk undersøkelse og kunne være vanskelig. Når prøvesvarene kommer tilbake skulle jeg få beskjed gjennom helsenorge, og sannsynligvis henvises til ultralyd av buken eller CT. Fastlegen ønsket ultralyd pga strålingen i CT. Er det innafor å be om henvisning til CT istedenfor ultralyd siden det innebærer mindre fysisk kontakt? Akkurat nå klarer jeg ikke tanken på ultralyd. Er det nok å svare på meldingen i helsenorge og be om det eller må jeg snakke med fastlegen direkte om det? 

Anonymkode: cf91e...353

Hvis du synes det er vanskelig å prate med fastlegen, kan du ikke skrive et brev til han? Det har tidligere fungert for meg

[Gondor]

Hvordan går det? Har du kommet lenger i prosessen din eller synes du det er like vanskelig?

[S87s]

På 30.9.2019 den 21.56, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter skikkelig om dagen. Var hos fastlegen forrige uke pga fysisk sykdom. H*n måtte undersøke meg, og jeg taklet det bare ikke. Jeg prøvde, men sa ganske fort at h*n måtte slutte og rullet meg vekk fra ham. Jeg virket ikke redd, men fiendtlig og veldig i forsvar. Det kan ikke ha vært lett å være fastlege i den situasjonen, det ble tatt noen prøver jeg skal få svar på og så henvises videre. Har skikkelig dårlig samvittighet over måten jeg oppførte meg på. 

Utfordringen er at jeg sliter veldig nå i etterkant. Grunnen til at jeg ikke taklet å bli undersøkt er noe som skjedde i sommer som fikk frem følelsene fra overgrep under en innleggelse tidligere, og overgrep over flere år da jeg var liten.

Jeg er nå på gråten hele tiden, har mareritt om det som skjedde da jeg var innlagt. Kjenner fingrene hans krype under klærne mine selvom jeg er alene. Klarte ikke gjøre noe i helgen, spilte bare spill på mobilen min. Prøver å fokusere på pusten min, og å ha fokus på her og nå. Venter på time hos DPS så vil kunne snakke med noen om det der etterhvert. Jeg vet bare ikke hva jeg kan gjøre nå for å få mer avstand til det. 

Jeg vet heller ikke om jeg klarer å gjennomføre undersøkelsen jeg skal bli henvist til siden det og innebærer fysisk kontakt. Når jeg er i en god periode har jeg ikke noe problem med fysiske undersøkelser. Samme fastlege gjorde samme undersøkelse i fjor uten at jeg reagerte. Det som skjedde i sommer påvirker meg mer enn jeg trodde. 

Er det noen som har tips til hva jeg kan gjøre nå for å få dette litt mer på avstand? Jeg skal på jobb i morgen og kan ikke være på gråten hele dagen, da kommer jeg før eller siden til å bryte sammen og det passer seg virkelig ikke på jobben min. Bør jeg forklare noe til fastlegen, eller si unnskyld? Eller er de så vant til at pasienter oppfører seg rart/dårlig at de glemmer det med en gang man går ut døra? 

Anonymkode: cf91e...353

Forklar dette til fastlegen din. De har taushetsplikt og er ikke lege uten grunn. Dette er de profosjonelle på, de har øvd på slike hendelser i studietidene. Legen er tillitsfull og en person du kan føle deg trygg på. Så snakk og vær åpen om tingene du sliter med, da blir det lettere for deg og han å utføre undersøkelser. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Gondor skrev:

Hvordan går det? Har du kommet lenger i prosessen din eller synes du det er like vanskelig?

 

Det går bedre, er ikke på gråten hele tiden og det har roet seg litt. Venter egentlig på tilbakemelding fra fastlegen på prøvesvarene, og regner med jeg får beskjed da om jeg må henvises videre eller ikke. H*n sa han skulle sende svar elektronisk, men jeg gikk fra timen før jeg fikk vite helt hva som var planen. Klarte ikke være der mer. Om prøvene er OK hører jeg kanskje ikke noe, og da må jeg nok selv bestille time etterhvert om jeg fortsatt er fysisk dårlig. Akkurat nå føles det vanskelig.  Håper å få elektronisk melding jeg kan svare på for da kan jeg kort skrive en melding tilbake og få med i henvisningen at undersøkelsen er vanskelig for meg pga tidligere overgrep, og at de må ta ekstra hensyn og bruke litt ekstra tid. Om fastlegen først vet det, klarer jeg fint å snakke om det som skjedde og hvilken tilrettelegging jeg trenger. 

Anonymkode: cf91e...353

[AnonymBruker]

46 minutter siden, S87s skrev:

Forklar dette til fastlegen din. De har taushetsplikt og er ikke lege uten grunn. Dette er de profosjonelle på, de har øvd på slike hendelser i studietidene. Legen er tillitsfull og en person du kan føle deg trygg på. Så snakk og vær åpen om tingene du sliter med, da blir det lettere for deg og han å utføre undersøkelser. 

Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å si noe om det forrige gang. Ser at jeg burde sagt ifra tidligere, men når undersøkelser tidligere har gått fint med samme fastlegen håpet jeg at jeg ikke trengte. 

Anonymkode: cf91e...353

[Gondor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det går bedre, er ikke på gråten hele tiden og det har roet seg litt. Venter egentlig på tilbakemelding fra fastlegen på prøvesvarene, og regner med jeg får beskjed da om jeg må henvises videre eller ikke. H*n sa han skulle sende svar elektronisk, men jeg gikk fra timen før jeg fikk vite helt hva som var planen. Klarte ikke være der mer. Om prøvene er OK hører jeg kanskje ikke noe, og da må jeg nok selv bestille time etterhvert om jeg fortsatt er fysisk dårlig. Akkurat nå føles det vanskelig.  Håper å få elektronisk melding jeg kan svare på for da kan jeg kort skrive en melding tilbake og få med i henvisningen at undersøkelsen er vanskelig for meg pga tidligere overgrep, og at de må ta ekstra hensyn og bruke litt ekstra tid. Om fastlegen først vet det, klarer jeg fint å snakke om det som skjedde og hvilken tilrettelegging jeg trenger. 

Anonymkode: cf91e...353

Så fint at det går bedre med deg! Min erfaring med elektronisk tilbakemelding er at du får beskjed uansett resultat, men det varierer kanskje fra lege til lege. Du kan ringe legekontoret og spør hva slags praksis legen din har. Så får vi håpe du blir frisk og rask og slipper ytterligere undersøkelser. God bedring!

[AnonymBruker]

På 2.10.2019 den 11.13, Gondor skrev:

Så fint at det går bedre med deg! Min erfaring med elektronisk tilbakemelding er at du får beskjed uansett resultat, men det varierer kanskje fra lege til lege. Du kan ringe legekontoret og spør hva slags praksis legen din har. Så får vi håpe du blir frisk og rask og slipper ytterligere undersøkelser. God bedring!

Takk

 

fikk svar fra fastlegen, må videre til undersøkelser dessverre, men fint å få svar. Jeg får med meg en venninne på undersøkelsen så jeg takler det litt bedre, så får jeg prøve å fortelle fastlegen om hvorfor jeg reagerer så sterkt neste gang jeg må dit.

Anonymkode: cf91e...353