Hva er mekanismene bak/årsakene til døgnvariasjon ved bipolar depresjon?

[girlinyellow]

Jeg synes det er litt merkelig, og litt fascinerende, dette med døgnvariasjon ved bp depresjon.
Er det noen som kan litt om mekanismene bak?

For meg er dette typisk, og jeg har hørt at mange kjenner seg igjen. I tillegg til tungsinn, mørke tanker og slike depresjonssymptomer, er det noen fysiske fenomener som alltid gir seg til kjenne når jeg er deprimert.

Det er helt vanlig at jeg prøver å legge meg i 23-tiden, men ikke sovner før 4-6, selv om jeg er trøtt. Jeg våkner kanskje i 13-14-tiden, i blant 17-18, og er helt zombie. Svak og energifattig. Mange ganger presser jeg meg ut for å gå en tur i dagslyset, og etter en kilometer har jeg mest lyst til å legge meg ned å gråte av utmattelse. Jeg gjør selvsagt ikke det. Må nevnes at for få uker siden kunne jeg løpe 2 mil, og hadde vært i god form lenge. Til tross for samme treningsopplegg, blir formen redusert mer og mer. 1.5 mil. 8 km. 4 km. Få uker, og plutselig er det utmattende å gå en rolig tur. 

Jeg fungerer nærmest ikke, før i 21-22-tiden. Det er da jeg får svart på meldinger, rydda, lagt noe mat, får oversikt over avtaler osv. Er jeg heldig klarer jeg å jogge fem kilometer. Det er som om "systemet" er satt i gang, "volumet er skrudd opp", og helst skulle jeg vært våken hele natta for å komma a-jour, men jeg prøver å legge på et fornuftig tidspunkt. 

Noen som kjenner seg igjen?

Ps. noen som har prøvd ketamin mot bp depresjon?

[kupton]

Søvnen er nok den viktigste faktoren. Lang søvn har en depressiv virkning både på kropp og sjel. Døgnvariasjonen vill ikke endre seg, men du vil fungere bedre om du endrer døgnrytmen slik at du sover om natta. Det krever at du står opp om morgenen til fast tid uansett og ikke sover på dagtid. Tøfft å klare det, men du får det bedre når du har klart det etter en ukes tid.

[AnonymBruker]

Har det ganske likt, er nesten i "koma" hele dagen, men på kvelden kvikner jeg til.

Anonymkode: 2597f...04d

[girlinyellow]

2 timer siden, kupton skrev:

Søvnen er nok den viktigste faktoren. Lang søvn har en depressiv virkning både på kropp og sjel. Døgnvariasjonen vill ikke endre seg, men du vil fungere bedre om du endrer døgnrytmen slik at du sover om natta. Det krever at du står opp om morgenen til fast tid uansett og ikke sover på dagtid. Tøfft å klare det, men du får det bedre når du har klart det etter en ukes tid.

Ok, skal prøve å stå opp tidligere. Jobber med saken, men det er merkelig vanskelig. Vanligvis er jeg a-menneske, faktisk. Det vanlige for meg er å sovne i 22-23-tiden, og å stå opp i 6-7-tiden uten vekkeklokke. Når jeg er deprimert kan jeg godt finne på å sove i 12-14 timer hvis jeg ikke har på vekkeklokke. På det verste kan jeg sove i 20 timer :S 

[FjellOgDalar]

Jeg og opplever dette når jeg er deprimert. Fysisk totalt kaput, selv om jeg kjører ganske strengt med søvn (viktig å komme seg opp om morgenen selv om søvnen jeg får igjennom natta er ræva. Når depresjonen letter, kommer også kreftene mine tilbake. Hva som forårsaker dette aner jeg ikke, men det er et merkelig fenomen. Kan gå opp en trapp, bli svimmel, se lysglimt og føle for å svime av. Gå hundre meter, føle meg elendig - som om jeg skulle ha en solid infeksjon på gang. Så blir jeg etter hvert bedre, og går opp samme trappa totalt ubesværet. Om noen hadde bedt meg om å gå den opp og ned flere ganger, ville det ikke være det granne problematisk. 

[Bladgrønt]

Jada jeg har det nøyaktig på samme måte og har lenge vært inne på tanken om at det kan være ME før jeg fikk vite at jeg har bipolar lidelse. Det virker som om kroppen " slår seg av" ganske ofte og jeg syns at det er vanskelig å vite hva som er normalt stemningsleie eller hypomani innimellom.