Jeg er ubetydelig

[AnonymBruker]

Prøver jeg å si noe til andre i sosiale sammenkomster gidder de nesten ikke høre på meg, for de vil snakke med de andre.

Sitter vi mange rundt flere bord og de på mitt bord går, utenom en. Gjør jeg forsøk på å få kontakt med den som er igjen. Men de snur fort mot de andre  bordene og snakker med de som sitter der, og noenganger flytter de plass så jeg blir sittende alene. 

Nå skjer dette ofte i jobbpausen, så jeg kan ikke bare trekke meg helt bort. Men det bryter ned selvfølelsen og jeg blir deprimert. Enkelte ganger er jeg så langt nede at jeg vet ikke om jeg klarer jobben. Men selve jobben er jeg glad i. Skulle bare ønske jeg ikke hadde behov for det sosiale, så ville det ikke gått så mye inn på meg.

Anonymkode: b0b48...2e9

[AnonymBruker]

Huff så leit dette hørtes ut. Jeg opplevd dette fra tid til annen, og ofte kan det ha med at jeg og akkurat «den» gruppen mennesker rett og slett ikke har kjemi. Andre ganger har jeg tenkt at dette kanskje skyldes egen kommunikasjon (prater for mye og intenst) og prøvd å endre litt på hvordan jeg prater og hva jeg prater om. Andre ganger så sitter kanskje denne opplevelsen mest i hodet.  Noen ganger tar jeg selv litt avstand fra andre mennesker hvis jeg føler at de blir belastende å omgås på en eller annen måte. 
 

Hvis du ser deg selv utenfra, gjør du noe «påfallende» i samtaler med andre? Er høylydt, tar mye plass, rigide meninger, er veldig stille, klager mye, ukritisk med å dele private opplysninger, osv? Er du Innadvent/utadvendt? Tar du selv ansvar for å forsøke å oppnå kontakt? Hvordan er du på smalltalk? 
 

❤️
 

Anonymkode: fff18...ce2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Prøver jeg å si noe til andre i sosiale sammenkomster gidder de nesten ikke høre på meg, for de vil snakke med de andre.

Sitter vi mange rundt flere bord og de på mitt bord går, utenom en. Gjør jeg forsøk på å få kontakt med den som er igjen. Men de snur fort mot de andre  bordene og snakker med de som sitter der, og noenganger flytter de plass så jeg blir sittende alene. 

Nå skjer dette ofte i jobbpausen, så jeg kan ikke bare trekke meg helt bort. Men det bryter ned selvfølelsen og jeg blir deprimert. Enkelte ganger er jeg så langt nede at jeg vet ikke om jeg klarer jobben. Men selve jobben er jeg glad i. Skulle bare ønske jeg ikke hadde behov for det sosiale, så ville det ikke gått så mye inn på meg.

Anonymkode: b0b48...2e9

Byr du på deg selv?

Anonymkode: 14bcc...8a5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Byr du på deg selv?

Anonymkode: 14bcc...8a5

Hva mener du ? Jeg prøver å snakke med de som sitter i nærheten for å få kontakt

Anonymkode: b0b48...2e9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du ? Jeg prøver å snakke med de som sitter i nærheten for å få kontakt

Anonymkode: b0b48...2e9

Om du byr på deg selv i samtalene / er engasjerende eller morsom/ om du viser oppriktig interesse i den du snakker med.

Anonymkode: 14bcc...8a5

[Stormwind]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du ? Jeg prøver å snakke med de som sitter i nærheten for å få kontakt

Anonymkode: b0b48...2e9

Det er jo ett sted å begynne det.

I jobbsammenheng er det vel nokså naturlig at en person har ordet, mens de andre lytter.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Stormwind skrev:

Det er jo ett sted å begynne det.

I jobbsammenheng er det vel nokså naturlig at en person har ordet, mens de andre lytter.

Da får jeg heller tie stille i pausen. Ikke klarer jeg å være morsom heller som en annen skrev her. Da får jeg heller trekke meg unna. Den som tier sier ingenting galt.

Anonymkode: b0b48...2e9