Det er mye bra med meg også da....

[emilie321]

Satt å tenkte på alt jeg ikke får til. Har lyst til å gjøre så mye mer enn det jeg faktisk greier, men spesielt psyken stopper meg. Blir fort rar og sliten i hue hvis jeg får for mye inntrykk, og må da ha mye ro for å komme meg igjen. Kroppen er heller ikke helt go, men den vet jeg jo hvordan jeg kan trene opp igjen. 

Plutselig så begynte jeg å tenke på det jeg faktisk får til. Det er mye bra med meg også da. Før var jeg stadig innlagt, både frivillig og på tvang. Nå har jeg ikke vært innlagt på mange år. Blir innimellom dårligere, men greier (med god hjelp) til å ri av stormene.  Har det generelt bedre enn før, så kan jeg ikke være fornøyd med det?  Prøver hele tiden å strekke meg oppover, for å bli enda bedre. Tror jeg bør det, for ellers kan jeg ramle vakent tilbake. Samtidig er jeg fornøyd med å være der jeg er nå. Må bruke medisiner, men gjør det noe hvis det holder meg på beina?  Skal prøve å blåse i de som synes jeg ikke er bra nok, det vil alltid være noen av dem.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men hvis noen har noe innspill på hvordan jeg kan tåle mer psykisk,  så hadde jeg satt pris på det. 

[Thebutterfly]

24 minutter siden, emilie321 skrev:

Satt å tenkte på alt jeg ikke får til. Har lyst til å gjøre så mye mer enn det jeg faktisk greier, men spesielt psyken stopper meg. Blir fort rar og sliten i hue hvis jeg får for mye inntrykk, og må da ha mye ro for å komme meg igjen. Kroppen er heller ikke helt go, men den vet jeg jo hvordan jeg kan trene opp igjen. 

Plutselig så begynte jeg å tenke på det jeg faktisk får til. Det er mye bra med meg også da. Før var jeg stadig innlagt, både frivillig og på tvang. Nå har jeg ikke vært innlagt på mange år. Blir innimellom dårligere, men greier (med god hjelp) til å ri av stormene.  Har det generelt bedre enn før, så kan jeg ikke være fornøyd med det?  Prøver hele tiden å strekke meg oppover, for å bli enda bedre. Tror jeg bør det, for ellers kan jeg ramle vakent tilbake. Samtidig er jeg fornøyd med å være der jeg er nå. Må bruke medisiner, men gjør det noe hvis det holder meg på beina?  Skal prøve å blåse i de som synes jeg ikke er bra nok, det vil alltid være noen av dem.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men hvis noen har noe innspill på hvordan jeg kan tåle mer psykisk,  så hadde jeg satt pris på det. 

Du er bra nok som du er. 

[emilie321]

2 minutter siden, Thebutterfly skrev:

Du er bra nok som du er. 

Takk, men jeg har så lyst til å tåle mer psykisk. 

[cathlin]

1 time siden, emilie321 skrev:

Satt å tenkte på alt jeg ikke får til. Har lyst til å gjøre så mye mer enn det jeg faktisk greier, men spesielt psyken stopper meg. Blir fort rar og sliten i hue hvis jeg får for mye inntrykk, og må da ha mye ro for å komme meg igjen. Kroppen er heller ikke helt go, men den vet jeg jo hvordan jeg kan trene opp igjen. 

Plutselig så begynte jeg å tenke på det jeg faktisk får til. Det er mye bra med meg også da. Før var jeg stadig innlagt, både frivillig og på tvang. Nå har jeg ikke vært innlagt på mange år. Blir innimellom dårligere, men greier (med god hjelp) til å ri av stormene.  Har det generelt bedre enn før, så kan jeg ikke være fornøyd med det?  Prøver hele tiden å strekke meg oppover, for å bli enda bedre. Tror jeg bør det, for ellers kan jeg ramle vakent tilbake. Samtidig er jeg fornøyd med å være der jeg er nå. Må bruke medisiner, men gjør det noe hvis det holder meg på beina?  Skal prøve å blåse i de som synes jeg ikke er bra nok, det vil alltid være noen av dem.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men hvis noen har noe innspill på hvordan jeg kan tåle mer psykisk,  så hadde jeg satt pris på det. 

Du er en bra person. Pass godt på deg selv

[emilie321]

5 minutter siden, cathlin skrev:

Du er en bra person. Pass godt på deg selv

Tusen takk. Jeg prøver så godt jeg kan, men tar innimellom noen dumme valg som får meg nedpå igjen. Kanskje fordi jeg vil mer enn jeg faktisk klarer. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke helt til. Kanskje det første jeg burde gjøre, er å slutte og å sammenligne meg med hva friske får til.

[stjernestøv]

53 minutter siden, emilie321 skrev:

Tusen takk. Jeg prøver så godt jeg kan, men tar innimellom noen dumme valg som får meg nedpå igjen. Kanskje fordi jeg vil mer enn jeg faktisk klarer. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke helt til. Kanskje det første jeg burde gjøre, er å slutte og å sammenligne meg med hva friske får til.

Ja du er bra nok som du er ❤️ 

Før sammenlignet jeg meg med friske folk og det var jo deprimerende, nå tenker jeg vi er alle på forskjellige plasser. Og sånn er det bare,vi får være glad for det vi klarer...det er da noe. Skulle også ønske jeg tålte mer og klarte mer,hadde jeg gjort det hadde jegsikkert vært frisk. Men tror det går opp og ned for alle i livet, de friske også. Det trøster jeg meg med. 

[Anothertry]

Jeg tenker også nå at det tross alt er mye bra med meg også. Men jeg kan likevel ikke la det bli en sovepute og si meg fornøyd. Jeg har mange ting jeg bør og må ta tak i for å bli enda bedre og friskere.

 

[emilie321]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja du er bra nok som du er ❤️ 

Før sammenlignet jeg meg med friske folk og det var jo deprimerende, nå tenker jeg vi er alle på forskjellige plasser. Og sånn er det bare,vi får være glad for det vi klarer...det er da noe. Skulle også ønske jeg tålte mer og klarte mer,hadde jeg gjort det hadde jegsikkert vært frisk. Men tror det går opp og ned for alle i livet, de friske også. Det trøster jeg meg med. 

Tusen takk😊

Er enig med deg. Skulle så gjerne ha orket mer før hue kødder det til.

[emilie321]

1 time siden, Anothertry skrev:

Jeg tenker også nå at det tross alt er mye bra med meg også. Men jeg kan likevel ikke la det bli en sovepute og si meg fornøyd. Jeg har mange ting jeg bør og må ta tak i for å bli enda bedre og friskere.

 

Ja, det er mye bra med oss alle. Er helt enig med deg at jeg/vi ikke kan la det bli en sovepute. Jeg har fortsatt mange ting som kan bli bedre. Målet er ikke å bli best, men bla å bli glad nok i meg selv.

Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig. (Øyvind Hammer)

[cathlin]

7 timer siden, emilie321 skrev:

Tusen takk. Jeg prøver så godt jeg kan, men tar innimellom noen dumme valg som får meg nedpå igjen. Kanskje fordi jeg vil mer enn jeg faktisk klarer. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke helt til. Kanskje det første jeg burde gjøre, er å slutte og å sammenligne meg med hva friske får til.

Det tror jeg er normal-utfordringer som både friske, syke og de mer eller mindre friske og syke strever med fra tid til annen.

[Glitter]

Så flink du er til å fokusere den veien. Tenker det er et friskhetstegn? For det klarte du kanskje ikke før da du var på ditt mest dårlige? 

Jeg sliter med å akseptere at jeg nok aldri kan få et normalt liv, men håper jeg etter hvert vil klare å tenke som deg. 

[emilie321]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Så flink du er til å fokusere den veien. Tenker det er et friskhetstegn? For det klarte du kanskje ikke før da du var på ditt mest dårlige? 

Jeg sliter med å akseptere at jeg nok aldri kan få et normalt liv, men håper jeg etter hvert vil klare å tenke som deg. 

Takk. Ja, det kan være et friskhetstegn, men ikke alltid jeg greier å være positiv i det hele tatt da. Da jeg var på mitt mest dårlige, handlet dagene stort sett om å overleve fra den ene dagen til den andre. Nå er det mange år siden.  Har tryna rimelig mange ganger, men jeg har etterhvert  alltid reist meg opp igjen da. 

Skjønner at du sliter med å akseptere det, tror det er mange av oss som sliter med det samme. Jeg tror bestemt at hvis en begynner å tenke bittelitt positivt innimellom, så vil det etterhvert bli lettere å tenke positivt. En må selvfølgelig jobbe videre for å få det bedre og aldri gi opp (lett for meg å si, for jeg har selv gitt opp innimellom)

[Glitter]

48 minutter siden, emilie321 skrev:

Takk. Ja, det kan være et friskhetstegn, men ikke alltid jeg greier å være positiv i det hele tatt da. Da jeg var på mitt mest dårlige, handlet dagene stort sett om å overleve fra den ene dagen til den andre. Nå er det mange år siden.  Har tryna rimelig mange ganger, men jeg har etterhvert  alltid reist meg opp igjen da. 

Skjønner at du sliter med å akseptere det, tror det er mange av oss som sliter med det samme. Jeg tror bestemt at hvis en begynner å tenke bittelitt positivt innimellom, så vil det etterhvert bli lettere å tenke positivt. En må selvfølgelig jobbe videre for å få det bedre og aldri gi opp (lett for meg å si, for jeg har selv gitt opp innimellom)

Ja. Du har nok mye rett i det du sier.

jeg har flest dager hvor jeg ikke har noen framtidshåp, men fortsetter likevel med rutinene mine for jeg vet det blir i hvert fall ikke å gå hvis jeg slutter med det lille jeg har. Men så har jeg også enkelte perioder hvor jeg er mer positiv og slikt. Det varer ikke lenge, men ja. Vet ikke om det er friskhetstegn da for at jeg svinger i stemningsleie er en del av mitt symptombilde. Så jeg aner ikke om det er friskt eller sykt. Hehe.