Hvorfor hjelper ikke trening mot depresjon?

[AnonymBruker]

Leser over alt at trening er kjempeviktig for å bekjempe depresjon, men det ser ikke ut til at det fungerer sånn for meg. Når jeg er stabil er trening gøy, jeg får godfølelsen og føler meg skikkelig bra. Nå frykter jeg at jeg begynner å bli deprimert igjen. Når jeg tvinger meg på trening, så føler jeg meg helt håpløs etterpå. Kan ikke la være å kverne på hvor treig, svak og dårlig jeg er. Slik var det forrige gang det raknet for meg også. 
Er det noen andre som har det sånn? Lar du være å trene da? Det føles unaturlig å tvinge seg selv til å gjøre noe som bryter meg ytterligere ned..

Anonymkode: 80f2f...e7c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Leser over alt at trening er kjempeviktig for å bekjempe depresjon, men det ser ikke ut til at det fungerer sånn for meg. Når jeg er stabil er trening gøy, jeg får godfølelsen og føler meg skikkelig bra. Nå frykter jeg at jeg begynner å bli deprimert igjen. Når jeg tvinger meg på trening, så føler jeg meg helt håpløs etterpå. Kan ikke la være å kverne på hvor treig, svak og dårlig jeg er. Slik var det forrige gang det raknet for meg også. 
Er det noen andre som har det sånn? Lar du være å trene da? Det føles unaturlig å tvinge seg selv til å gjøre noe som bryter meg ytterligere ned..

Anonymkode: 80f2f...e7c

Tror det spørs hvor deprimert du er. Det hjelper nok mer mot lettere depresjon enn tyngre. Men det skal vel være bra med trening og mosjon uansett, for å komme i gang igjen med livet. Kanskje senke forventningene litt til den store gledesfølelsen. Kanskje gå over til lettere/mer moderat mosjon i depresjonsperiodene og tenke at det er bra at du beveger på deg og ikke utsette deg for slike settinger der du føler deg helt mislykket. 

Anonymkode: 4aa9f...539

[AnonymBruker]

Det er kanskje bedre for selvfølelsen å gå tur med en venninne i kombinasjon med besøk enn å dra på treningssenter når du føler deg slik. Bare et forslag. 

Anonymkode: 4aa9f...539

[AnonymBruker]

Ja, dere har sikkert rett. Selv om lettere mosjon og turgåing ikke gir meg noen ting, jeg syns egentlig det er bortkastet tid. 😐

Takk for svar begge to, jeg hører gjerne fra flere også!

TS 

Anonymkode: 80f2f...e7c

[Glitter]

Jeg trener stort sett uansett hvor deprimert jeg er. Selv med alvorlig depresjon. Føler absolutt ikke treningen bekjemper depresjonen. Slik er det ikke for meg, men jeg er overbevist om at det blir verre av å droppe og trene. Selv om jeg ofte faller helt ned etter treningen. Under selve treningen blir det likevel en slags mental pause da jeg må fokusere på det jeg gjør. Kan slite med å trene like hardt, men det er greit det. I starten av treningen må jeg bruke mye energi på å orke å i der helt tatt trene, men så går det litt greiere etter hvert. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dere har sikkert rett. Selv om lettere mosjon og turgåing ikke gir meg noen ting, jeg syns egentlig det er bortkastet tid. 😐

Takk for svar begge to, jeg hører gjerne fra flere også!

TS 

Anonymkode: 80f2f...e7c

Du trenger selvfølgelig ikke drive med turgåing og lettere mosjon hvis det ikke gir deg noe. Det var bare forslag som kan passe noen deprimerte. Det er sikkert bra for deg å fortsette å trene hvis alternativet er å gjøre ingenting. Du må nesten kjenne selv på hva som er best for deg når du er deprimert, å trappe litt ned eller fortsette som før. Poenget var vel at ved moderat/alvorlig depresjon er det ikke sikkert du føler deg bedre/mindre deprimert av å trene, men sunt og bra er det vel i de fleste tilfeller. 

Anonymkode: 4aa9f...539

[Kayia]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leser over alt at trening er kjempeviktig for å bekjempe depresjon, men det ser ikke ut til at det fungerer sånn for meg. Når jeg er stabil er trening gøy, jeg får godfølelsen og føler meg skikkelig bra. Nå frykter jeg at jeg begynner å bli deprimert igjen. Når jeg tvinger meg på trening, så føler jeg meg helt håpløs etterpå. Kan ikke la være å kverne på hvor treig, svak og dårlig jeg er. Slik var det forrige gang det raknet for meg også. 
Er det noen andre som har det sånn? Lar du være å trene da? Det føles unaturlig å tvinge seg selv til å gjøre noe som bryter meg ytterligere ned..

Anonymkode: 80f2f...e7c

Det er ikke nødvendigvis treningen i seg selv som hjelper - selv om de fleste (også deprimerte) føler seg bedre når kroppen funker. Poenget med trening (eller fysisk aktivitet i det hele tatt) er at man gjerne tenker på noe helt annet enn hvor vondt livet føles, slik at man får fri fra tankekjør. Å være sammen med dyr, små barn eller å gå tur i ulent terreng har vist seg å ha effekt mot depresjon og tankekjør av samme grunn. 

[SnorklingCesium]

Er utdannet PT, og har/er selv svært plaget med depresjon, både den dype og svært alvorlige, og den som ikke rekker så langt. Ifølge flere studier stiller trening på lik linje med medisiner hva depresjon angår, men den vil absolutt ikke kunne sammenliknes når en depresjon har nådd en viss grense. Når det for min del var på sitt mørkeste var trening fullstendig utelukket. Det eneste jeg klarte var å sove, og kanskje få i meg litt mat og vann. Men det må man kunne kalle en periodisk unntakstilstand i livet, og da er å prioritere kreftene til det høyst nødvendigste, og ikke sløse, en selvfølgelighet. Dette, kun for å sette trening og depresjon litt i perspektiv.

Trening har oftest en positiv effekt for de fleste som sliter med depresjon, men det hjelper også å være bevisst på hva både trening utgjør rent praktisk for hjernen, og hvorfor den kanskje ikke alltid kommer med de resultatene man forventer eller ønsker. 

De fleste som sliter med det, vet at det depresjon er, kort fortalt, er en kjemisk ubalanse i hjernen. Det betyr med andre ord at man har ikke muligheten til å tvinge tankene glad, eller at man råder over hvor lenge man er "nede for telling". Det betyr IKKE at man står uten alternativer, og trening er et av de verktøyene man kan ta i bruk.

Ved fysisk anstrengelse vil blant annet hormonene dopamin og endorfiner utløses i hjernen, mengden vil mange ganger avhenge av grad av anstrengelse, men disse bidrar ofte til å fremme velbehag, økt oppmerksomhet, og vil dempe angst og frykt. Om hjernen allerede er i ubalanse betyr ikke det nødvendigvis at man vil oppleve samme nivå av disse godene, men samtidig gikk hvert fall mitt personlige regnestykke ut på at ubalansen kanskje sakte, men over tid ville få nyte mer av den stimulien som de hormonene bidrar til.

Jeg vil også understreke at terskelen for å kalle noe for trening ikke må innbefatte et treningsstudio, men at nøkkelordet er fysisk anstrengelse.