Datter med anoreksi

[AnonymBruker]

Vi har en datter med anoreksi, nå får hun ikke i seg verken frokost, lunsj eller middag. Hun lever kun på agurk og tomat! 

Hva burde vi gjøre ? Vi har tatt kontakt med fastlegen, men hun mener at det går bra enda siden blodprøvene hennes var fine. 

Hun kommer seg ikke på skolen og er sliten hele tiden. Hvordan skal vi forholde oss til dette ? Mvh bekymret mor! 

Anonymkode: 1822c...5d9

[AnonymBruker]

spør om råd her http://spiseforstyrrelser.no/

Anonymkode: 02f7e...1f6

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en datter med anoreksi, nå får hun ikke i seg verken frokost, lunsj eller middag. Hun lever kun på agurk og tomat! 

Hva burde vi gjøre ? Vi har tatt kontakt med fastlegen, men hun mener at det går bra enda siden blodprøvene hennes var fine. 

Hun kommer seg ikke på skolen og er sliten hele tiden. Hvordan skal vi forholde oss til dette ? Mvh bekymret mor! 

Anonymkode: 1822c...5d9

Minner så om da datteren vår var 12-13 år og fikk anoreksi. Hun var i utgangspunktet litt stor, veide 65 kg. Så fikk hun det for seg at hun ville litt ned i vekt, og det ble oppmuntret av oss og lærer og helsesøster til det. Men det tok jo helt av. Allerede da hun hadde passert -10 kg slo jeg alarm til fastlegen fordi jeg så at hun var for opptatt av trening og å spise altfor lite, at hun var på helt feil spor. Men legen tok det ikke seriøst. Sa bare at det var flott at hun hadde bestemt seg for å gå ned i vekt, og at hun var flink! Jeg som mor som så henne hver dag og hvordan hun holdt på, ble ikke hørt. Hun begynte så å kaste maten i søpla og ut vinduet fra rommet sitt. Jeg fant mat inni klesskapet hennes, og læreren kunne fortelle meg at hun kastet nista si i søpla. -15 kg og ny tur til legen. Jeg sa at hun hadde utviklet spiseforstyrrelse, men neida. Hun var så flink så! Og vekta var ikke spesielt lav for en jente i den alderen mente han. Da hun passerte -20 kg byttet jeg fastlege. Han nye tok tak med en gang og henviste henne til Bupa. Der kom hun inn på teamet for spiseforstyrrelser, og for første gang ble vi hørt og tatt på alvor. På det verste spiste hun kun et halvt eple om dagen pluss litt vann, og da med stor aversjon og motvilje. Vekta stoppet på rundt 40 kg, og derfra gikk hun opp til normal, sunn vekt. De sa på bupa at hun hadde anoreksi. 

Det hører med til historien at den gamle fastlegen til slutt presterte å melde meg til barnevernet fordi jeg truet med å gå videre med saken og melde han til fylkeslegen om han ikke tok tak i dette på en bedre måte. Angrep er det beste forsvar sies det, og derfor meldte han meg i stedet før jeg fikk meldt han. Begrunnelsen var at JEG ikke forstod at jenta var alvorlig syk. Fy faen! Men barnevernet kunne se da de hentet inn opplysninger at jeg hadde stått på for å få hjelp til datteren min. Jeg hadde ikke bare vært hos han gamle fastlegen, men også hatt god dialog med helsesøster og lærer. De støttet meg i sine uttalelser og sa at jeg var en oppmerksom og god mor for min datter som søkte hennes beste. Jeg hadde også kontakt med en fysioterapeut som kjente til henne og som var like bekymret som jeg var, og som mente at fastlegen ikke gjorde nok. Det skrev han i sin uttalelse til bv. Så saken endte etter kort tid og den gamle legen fikk forhåpentligvis en reprimande fra bv. De sa ihvertfall til meg at de syntes at hele saken var betenkelig med tanke på hvordan denne legen hadde opptrådt. 

Jeg håper at deres datter for god og riktig hjelp tidlig nok. Hvis fastlegen ikke vil henvise til bupa, så bytt lege. Ikke gi dere før dere blir hørt! 

Anonymkode: 773aa...0ab

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en datter med anoreksi, nå får hun ikke i seg verken frokost, lunsj eller middag. Hun lever kun på agurk og tomat! 

Hva burde vi gjøre ? Vi har tatt kontakt med fastlegen, men hun mener at det går bra enda siden blodprøvene hennes var fine. 

Hun kommer seg ikke på skolen og er sliten hele tiden. Hvordan skal vi forholde oss til dette ? Mvh bekymret mor! 

Anonymkode: 1822c...5d9

Hvis dere bor i Oslo-området, så kan dere benytte dere av Villa Sult sitt tilbud om gratis "drop in" for å få råd til hvordan dere bør gå frem for å skaffe nødvendig hjelp: http://spiseforstyrrelser.no/treatments/drop-in/

Fastlegens synspunkt om at blodprøver skal avgjøre hvorvidt tiltak er nødvendig, er ikke holdbart. Det er selvfølgelig en fordel å få stoppet en negativ utvikling før hun er blitt altfor svekket av sykdommen. 

[AnonymBruker]

Det kan ta lang tid før mangler viser på blodprøver om hun har spist godt og sunt før. Da har hun nemlig bygget seg opp reservelagre og det burde legen visst. Typisk leger å drive med ansvarsfraskrivelse. Han burde i det minste henvise videre.

Hvor gammel er hun? Om hun er under 18 år, tenker jeg skolehelsetjenesten som driver med forebyggende helsearbeid er beste veien å gå. Forsøk å unngå tvang på noen måte, men kommuniser masse om dine bekymringer hele veien. Litt manipulering må være lov.

 Gi henne lesestoff om spiseforstyrrelser. Finn Skårderud er fantastisk på dette området. Anbefaler deg å lese hans bøker om spiseforstyrrelser selv, for bedre forståelse. Da lærer du også litt om tilnærmingsmetoder.

Jeg slet selv med spiseforstyrrelser i ungdommen. I dag er jeg godt voksen og noe av det jeg sliter mest med i dag når jeg tenker tilbake, er den dårlige samvittigheten over alle bekymringene jeg påførte mine nærmeste. Mange trodde anoreksien var et rop om hjelp og for å bli sett. Men det var ikke tilfelle hos meg. Jeg ville virkelig ikke ha oppmerksomhet rettet mot meg. Men var låst inn i en ond sirkel jeg ikke kom meg ut av. Men hadde god nytte av en fantastisk helsesøster jeg gikk til faste samtaler hos.

Det kan være svært vanskelig å finne balansen mellom å bry seg for mye..og for lite. Det viktigste er uansett å vise at du er glad i henne uansett hvor liten og sliten hun er. At du alltid vil være der for henne.

Må bare får ønske både deg og datteren din lykke til, det går seg nok til med litt hjelp❤️

Anonymkode: 33990...8df