Angsten går rett i taket. Hva skal jeg gjøre ? Klarer ikke å regulere den.

[AnonymBruker]

Mødre og fedre flest har litt ekstra bekymringer når ungene blir ungdommer. Når de er ute om kveldene , festing osv. Jeg taklet det greit da de eldste barna mine var i tenårene. Men nå  har jeg en psykisk lidelse og blir veldig mye dårligere pga utfordringer med en ungdom . Jeg har liksom ikke noen regulering på angsten , den går bare rett i taket . Jeg får panikk, får ikke puste , skjelver i timesvis , klarer ikke å snakke meg selv til fornuft. Det er ingen fluktvei og ingen som kan ta over dette for meg. Jeg får sterke selvmordstanker pga dette fordi jeg blir så dårlig. Det høres sikkert dumt og uforståelig ut men jeg klarer ikke dette. Noen råd , vær så snill. Hvordan skal jeg takle denne situasjonen ? 

 

Anonymkode: a209f...37e

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke dumt og uforståelig at du har det sånn! Slikt kan skje den beste, men det finnes hjelp å få. Hvis jeg var deg ville jeg gått til fastlegen og fortalt han om problemet. Han kan gi deg både medisiner og råd og annen hjelp. 

Anonymkode: fb83f...b0e

[AnonymBruker]

Hva gjør ungdommen din, da? Har du ikke oppdratt barnet? 

Hjemme klokka 21 i hverdagene er en fin regel. Hjemme kl 23 i helgene er en fin regel. 
Å snakke med dem er viktig. Snakk om det meste, du er en omsorgsperson og selv om mange ungdommer hater foreldrene sine i tenårene må man ikke gi opp å få fornuft inn i skallen på dem. Henger vedkommende med "møkkafolk", så får du prøve å skifte miljø. Flytte langt unna f.eks., og tvinge barnet til å få seg nye, snille, venner.

Anonymkode: fc552...7b4

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør ungdommen din, da? Har du ikke oppdratt barnet? 

Hjemme klokka 21 i hverdagene er en fin regel. Hjemme kl 23 i helgene er en fin regel. 
Å snakke med dem er viktig. Snakk om det meste, du er en omsorgsperson og selv om mange ungdommer hater foreldrene sine i tenårene må man ikke gi opp å få fornuft inn i skallen på dem. Henger vedkommende med "møkkafolk", så får du prøve å skifte miljø. Flytte langt unna f.eks., og tvinge barnet til å få seg nye, snille, venner.

Anonymkode: fc552...7b4

Greit at du fikk en anledning til å uttrykke din frustrasjon over dårlige foreldre og umulige ungdommer. Nå er det vel slik at din holdning gjør at mange strever i det stille med dette i stedet for å ha en åpen dialog der man kan stå sammen om problemet. Uansett var det jeg prøvde å formidle i denne tråen mer at angsten min blir så lett aktivert til er høyt nivå. 

Anonymkode: a209f...37e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greit at du fikk en anledning til å uttrykke din frustrasjon over dårlige foreldre og umulige ungdommer. Nå er det vel slik at din holdning gjør at mange strever i det stille med dette i stedet for å ha en åpen dialog der man kan stå sammen om problemet. Uansett var det jeg prøvde å formidle i denne tråen mer at angsten min blir så lett aktivert til er høyt nivå. 

Anonymkode: a209f...37e

Frustrasjon over hvaforno? Hvilken verden lever du i, egentlig ? 

Det var tips. Du skriver ingenting om hvorfor du er redd, bare at du er redd, så man må gjette seg frem til hvorfor. Er det fordi personen er ute og rangler hele natta?

Roten til angstproblemet ditt er at du har en umulig ungdom. Hvis man skal tolke tråden din. Da må du fikse den umulige ungdommen, så forsvinner angsten.

Anonymkode: fc552...7b4