Going down...

[Alwaysfeeling]

Da var min gode periode over. Var hos behandler i går var sååå positiv og glad. I dag er det tungt og vanskelig å vil bare gråte. I den gode perioden klarte jeg å finne mer ut av mitt tankemønster. Mer om hvordan jeg trykker meg ned og enda mer ned. I dag er jg nede igjen. Og jeg er så lei!!!! Orker ikke mer av dette, gråter nå. Hva er det jg driver med? Jeg er så sliten.😢😢😢 noen der ute som har noen råd til meg?

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hva diagnosen din er, men det er ikke sikkert at det du kjenner på nå er begynnelsen på en lengre periode hvor du er nede. Jeg har trodd det mange ganger selv hvor jeg har hatt typ en dag til flere dagers "depresjon", men så går det over igjen og det viser seg at det ikke var depresjon likevel. 

Dessuten er det helt normalt å ha dager innimellom hvor en er litt ekstra sliten og lei uten at det behøver å bety at en er syk. Alle har det sånn i blant. 

Håper for deg at du snart blir deg selv igjen. 

Anonymkode: bd3ed...0fd

[Alwaysfeeling]

Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Har raske svingninger. Håpet det bare en «dårlig» dag. Takk for at du svarte.

[AnonymBruker]

Er det noe du kan gjøre for å være ekstra snill mot deg selv nå? 

Anonymkode: 9d987...ab8

[Glitter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet ikke jeg hva diagnosen din er, men det er ikke sikkert at det du kjenner på nå er begynnelsen på en lengre periode hvor du er nede. Jeg har trodd det mange ganger selv hvor jeg har hatt typ en dag til flere dagers "depresjon", men så går det over igjen og det viser seg at det ikke var depresjon likevel. 

Dessuten er det helt normalt å ha dager innimellom hvor en er litt ekstra sliten og lei uten at det behøver å bety at en er syk. Alle har det sånn i blant. 

Håper for deg at du snart blir deg selv igjen. 

Anonymkode: bd3ed...0fd

Samme har jeg opplevd. Jeg gikk virkelig ned i kjelleren for to uker siden. Fryktet og trodde at nå kom det en skikkelig langvarig depresjon, jeg følte jeg trengte innleggelse, men bestemte meg for i samråd med behandleren min å prøve å utsette det siden det ikke var så lenge siden sist. Så jeg fokuserte på å opprettholde alle mine aktiviteter som trening og det lille jeg har av sosialt liv selv om jeg helst bare ville krølle meg sammen som en ball. Etter ca 1,5 uke begynte det å lette hos meg. Er ikke lykkelig nå akkurat, er mitt vanlige noe nedstemte meg, men som periodevis i løpet av dagen føler meg helt ok. I hvert fall når jeg er med noen som "drar meg opp" i humøret. Men jeg er ikke skikkelig tung og tenker på at jeg vil dø hele tiden. Det gikk fort over denne gangen og jeg greide å holde det ut uten å ødelegge mer ved å bli destruktiv. Selv om det var nære på. 

Dette har jeg opplevd mange ganger. At den tunge perioden ikke utvikler seg til en langvarig tung depresjon. Noen ganger utvikler det seg den veien, men jeg har blitt ganske god på depresjonsmestring/forebygging så jeg klarer ofte å snu det før det blir skikkelig langvarig. Er alltid redd for å havne der for da rakner jeg helt. Så jeg gjør det jeg kan for å motvirke det. 

Derfor er det lurt å ikke bli så alt for fortvilet når en kjenner at en blir tung igjen. For det må ikke bety at det nå blir et fullstendig og langvarig mørke. Jeg har perioder med stor oppspilthet også, men som oftest blir det ikke så ille som type hypomani. Har vært helt klart hypoman 3 ganger, men ellers blir ikke de oppspilte periodene så høye og langvarige at det kan kalles hypomani. 

Opplever at jeg stadig blir flinkere til å forebygge både å gå for høyt opp og for høyt ned. 

Endret 12. november 2019 av Glitter

[Alwaysfeeling]

Ja, jeg vet at man ikke alltid skal tenke det værste. Akkurat nå foregår det en kamp inne i meg. Det vonde og det tunge mot de litt bedre tankene som er positive. Får jobbe med tankene mine.