AAT

[AnonymBruker]

Hva er meningen. Skal det ha en funksjon på sikt, at en skal lære noe, noen slags behandling? eller mest brannslukning, hjelp til å holde ut i påvente av at annen behandling eller andre tltak virker?⁰0

Anonymkode: f8366...c9d

[AnonymBruker]

Ja det er mest ment som en akutt hjelp for de som ikke har noe annet tilbud. Man kan altså få tilbud om samtaler og besøk mens man venter på mer langvarig hjelp.

Anonymkode: 6b4b0...669

[AnonymBruker]

https://www.napha.no/content/14924/Ny-oppskrift-for-ambulante-akutteam-i-Norge

Anonymkode: 6cb75...ea3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er mest ment som en akutt hjelp for de som ikke har noe annet tilbud. Man kan altså få tilbud om samtaler og besøk mens man venter på mer langvarig hjelp.

Anonymkode: 6b4b0...669

Det jeg så for meg.🤔

Anonymkode: f8366...c9d

[Glitter]

Jeg har hatt ymse erfaring med AAT. I noen tilfeller har de vært til veldig god hjelp i vanskelige tider. De har jo vurdert om jeg har trengt innleggelse eller ei og generelt vært en god støtte. 

Men har også hatt noen negative opplevelser hvor jeg ikke har blitt behandlet som et menneske, men som en diagnose. De har også i et par tilfeller først nektet meg innleggelse i en ordentlig akuttsituasjon. Hvor det da bare har blitt verre også har jeg blitt innlagt likevel. Altså at legevakt har vurdert at jeg trenger innleggelse, men så har de, som ikke er leger eller psykolog ønsket å se an. Kun på grunn av en diagnose. Men jeg ber ikke om innleggelse med mindre jeg virkelig trenger det. Nå har jeg en formell avtale hvor jeg ikke må gå gjennom AAT lenger og det fungerer mye bedre. Men jeg husker sist gang for over ett år siden. Da hadde jeg denne avtalen, men de valgte først å overprøve den (så nå er det skrevet i klartekst i skrivet til de og legevakt så de ikke kan overprøve). Da var jeg helt på randen og nådd bunnen med rusen. Hadde vært i psykose i et par dager, men bedt daværende kjæreste og kompis om å dope meg ned på benzo da jeg kjente jeg begynte å miste bakkekontakten.  Men etter hvert var jeg overbevist om at de drev å dopet meg ned. Hehe. Ble altså så paranoid og ute av meg at jeg hadde glemt at jeg hadde bedt de om å dope meg ned og at jeg selv ropte på de hver gang jeg trengte mer. Pluss mye annet psykoserelatert. Så kom abstinensene for fullt og jeg holdt på å klikke. Dro på legevakt for innleggelse, men ble nektet av AAT og sendt hjem. Neste dag var abstinensene enda verre og jeg var en håndsbredd unna å ta selvmord for å få slutt på det. Da tryglet jeg og sa at jeg hadde jo avtale om lavterskel innleggelse og først da gadd de å lete opp avtalen i systemet og fant vel ut de ikke kunne nekte meg. Jeg var helt ødelagt da jeg kom til sykehuset og i stor emosjonell krise og suicidal. I den grad at jeg fikk ikke lov til å gå ut alene uten ansatte. Når jeg hadde fått roet ned abstinensene etter noen dager så valgte jeg å søke meg inn i rusbehandling. Jeg hadde ikke vært i live i dag hvis jeg ikke hadde blitt innlagt og sendt videre i rusbehandling. Bare synd jeg måtte kjempe sånn for å komme inn i utgangspunktet. Det var helg da. Hadde min faste behandler vært på jobb og fått vite om situasjonen min så hadde hun fått meg innlagt med en gang. 

Så ja. Har ikke bare positiv erfaring med de. Trenger heldigvis ikke forholde meg til dem lenger. 

[AnonymBruker]

Har AAT som tiltak i min plan ved alvorlig depresjon. Nå har jeg vel kanskje en moderat. Ble likevel tilbydt kontakt m AAT og tok imot tilbud. Først en kartlegging og i dag avtale. Virka som hun hadde bestemt tema på forhånd.  Trodde det var ok å komme med tema selv. At det var ok å snakke om det pasient tenkt og grubla på der og da. Selv om psykolog på vurderinga hadde pekt ut et anna tema.. 

 

Anonymkode: f8366...c9d

[AnonymBruker]

Siden jeg jo så for meg det bare var til annen behandling kom.i gang.  Synes en burde kunne snakke om det pas ønsker. Når målet kun er i påvente og ikke egen behandling. Vanlig med kontakt noen uker sa de. Virka som de syntes det var rart jeg sa jeg trodde jeg ikke hadde behov for dem mer neste uke om jeg neste uke kommer i gang med annen behandling. Ser ikke hvorfor jeg skal snakke med, ha besøk av eller gå tur med dem i tillegg til daglig  kontakt med sykepleiere der jeg får behandling. Livet skal ikke kun dreie seg om sykdom. Jeg isolerer meg ikke. Jeg kommer meg ut selv. 

 

Anonymkode: f8366...c9d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Jeg har hatt ymse erfaring med AAT. I noen tilfeller har de vært til veldig god hjelp i vanskelige tider. De har jo vurdert om jeg har trengt innleggelse eller ei og generelt vært en god støtte. 

Men har også hatt noen negative opplevelser hvor jeg ikke har blitt behandlet som et menneske, men som en diagnose. De har også i et par tilfeller først nektet meg innleggelse i en ordentlig akuttsituasjon. Hvor det da bare har blitt verre også har jeg blitt innlagt likevel. Altså at legevakt har vurdert at jeg trenger innleggelse, men så har de, som ikke er leger eller psykolog ønsket å se an. Kun på grunn av en diagnose. Men jeg ber ikke om innleggelse med mindre jeg virkelig trenger det. Nå har jeg en formell avtale hvor jeg ikke må gå gjennom AAT lenger og det fungerer mye bedre. Men jeg husker sist gang for over ett år siden. Da hadde jeg denne avtalen, men de valgte først å overprøve den (så nå er det skrevet i klartekst i skrivet til de og legevakt så de ikke kan overprøve). Da var jeg helt på randen og nådd bunnen med rusen. Hadde vært i psykose i et par dager, men bedt daværende kjæreste og kompis om å dope meg ned på benzo da jeg kjente jeg begynte å miste bakkekontakten.  Men etter hvert var jeg overbevist om at de drev å dopet meg ned. Hehe. Ble altså så paranoid og ute av meg at jeg hadde glemt at jeg hadde bedt de om å dope meg ned og at jeg selv ropte på de hver gang jeg trengte mer. Pluss mye annet psykoserelatert. Så kom abstinensene for fullt og jeg holdt på å klikke. Dro på legevakt for innleggelse, men ble nektet av AAT og sendt hjem. Neste dag var abstinensene enda verre og jeg var en håndsbredd unna å ta selvmord for å få slutt på det. Da tryglet jeg og sa at jeg hadde jo avtale om lavterskel innleggelse og først da gadd de å lete opp avtalen i systemet og fant vel ut de ikke kunne nekte meg. Jeg var helt ødelagt da jeg kom til sykehuset og i stor emosjonell krise og suicidal. I den grad at jeg fikk ikke lov til å gå ut alene uten ansatte. Når jeg hadde fått roet ned abstinensene etter noen dager så valgte jeg å søke meg inn i rusbehandling. Jeg hadde ikke vært i live i dag hvis jeg ikke hadde blitt innlagt og sendt videre i rusbehandling. Bare synd jeg måtte kjempe sånn for å komme inn i utgangspunktet. Det var helg da. Hadde min faste behandler vært på jobb og fått vite om situasjonen min så hadde hun fått meg innlagt med en gang. 

Så ja. Har ikke bare positiv erfaring med de. Trenger heldigvis ikke forholde meg til dem lenger. 

Høres ut som det du trenger er rusbehandling først og fremst. Du hadde nok aldri kommet i psykose om det ikke hadde vært for at du ruset deg sånn..

Anonymkode: 6b4b0...669

[Glitter]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som det du trenger er rusbehandling først og fremst. Du hadde nok aldri kommet i psykose om det ikke hadde vært for at du ruset deg sånn..

Anonymkode: 6b4b0...669

Jeg har vært i rusbehandling i ett år og ja jeg vet det var rusutløst psykose. Når det er sagt så er det psykisk sykdom som er mine hovedproblemer. Rusen kom etterpå nettopp fordi jeg var alvorlig psykisk syk. 

Jeg kom altså i kontakt med psykiatrien og ble betegnet som alvorlig psykisk syk før jeg hadde ca to år med rusing, men bare litt over ett år med tungt rusmisbruk. 

Endret 6. desember 2019 av Glitter