AnonymBruker Posted December 10, 2019 Hva er sykest? 😅 Er det sykest å tro at man er spesielt utvalgt (av noe høyere enn seg selv) til å utføre et veldig viktig oppdrag, og være villig til å utføre det? Eller er det sykest å være redd for å bli bortført (av denne høyerestående makten) fordi en har ombestemt seg ift villighet, for så å bli tvunget til å utføre det oppdraget? Jeg har fått vite at begge deler er syke tanker, men det forandrer jo ikke på det faktum at jeg baler med disse tingene innimellom. Innimellom tror jeg fullt på dette, noen ganger tviler jeg, og andre ganger kan jeg med sikkerhet slå meg til ro med at dette bare er tull og tøys som hjernen min har oppkonstruert. Saken er den at jeg i dag må ta en lengre spasertur aleine. En del av strekningen er gjennom et skogholt, og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg er livredd for å bli tatt mens jeg går der... Noen som vil berolige meg og si til meg at det ikke vil komme til å skje? For det er jo det jeg gjerne vil tro, men jeg er veldig usikker nå. Kom gjerne med fakta, realitetsorienter meg, for det trenger jeg nå. Tusen takk! Anonymkode: 1148c...02c 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
Glitter Posted December 10, 2019 Det er tvilen din rundt om dette er reelt som er de friske tankene dine som prøver å rasjonalisere og overprøve de syke tankene dine. Tankene om denne høyere makten og dette oppdraget er syke tanker uansett om du føler villighet til å gjennomføre oppdraget eller ikke. Frykten din for å bli bortført pga. Uvillighet er ikke friske tanker det heller, for det er ingen der som vil bortførte deg. Det er kanskje tvilen til om det er reelt som fører til uvilligheten så du er kanskje mer inni de syke tankene når du i tillegg er villig til å utføre oppdraget, men så lenge du tror du kan bli bortført på grunn av dette så er det ikke friske tanker likevel. Her må du bare la all tvil være bevis på at det ikke er reelt. Det går helt fint når du skal gå tur i dag. 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
AnonymBruker Posted December 10, 2019 Tusen takk, Glitter. Jeg skal ta meg sammen og prøve å ikke være redd. Jeg bør vel tenke at om det skjer, så skjer det. Ikke noe å få gjort med det uansett. Skjebnen (hvis det er noe som heter det), kan man uansett ikke styre over. Ingen har full kontroll over dagen i dag. Anonymkode: 1148c...02c 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
AnonymBruker Posted December 10, 2019 Det gikk jo bra på turen i dag. Men har tenkt om jeg rett og slett bare må gi opp motstanden for å bli kvitt dette. Jeg bør kanskje gå mye ut å eksponere meg heretter. Gå mye turer i skogen og på øde steder og sånn. Så vil jeg vel etterhvert få en følelse av om det er reelt eller ikke? Evt. få et tegn. Anonymkode: 1148c...02c 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
AnonymBruker Posted December 10, 2019 Er det deg igjen? Anonymkode: a283d...d5e 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
AnonymBruker Posted December 10, 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det deg igjen? Anonymkode: a283d...d5e Hva mener du? Anonymkode: 1148c...02c 0 Quote Share this post Link to post Share on other sites
