En av de som ikke har noen venner

[AnonymBruker]

https://www.tv2.no/a/9742176/

Det snakkes mye om traumer, overgrep, psykose og personlighetsofrstyrrelser, men snakker vi for lite om hvordan livet er for de som er ensomme fordi de ikke har noen jevnaldrende venner? Mange vokser jo opp og blir kanskje mobbet gjennom hele oppveksten og har ingen venner. Verken venner i barndommen eller i voksen alder. Burde det ikke bli mer fokus på hva ensomhet og isolasjon kan føre til? 

Anonymkode: 5dedf...bfa

[AnonymBruker]

Det fører til kognitiv kollaps.

Anonymkode: 5b74e...557

[Eva Sofie]

Jeg husker at det var et stort problem i tenårene og alltid være alene hjemme i helger og om ettermiddager, og det opplevdes vondt å li mobbet på skolen. Jeg har få venner i dag som voksen, men de få jeg har er svært gode venner selv om vi kun snakkes på telefon 2-3 ganger i året. Ingen venner jeg omgås med fysisk. Alle bor på andre kanter av landet. Jeg har lært meg å leve med ensomheten til daglig og det gjør meg ingenting. Jeg trives i eget selskap. I en annen tråd jeg begynte å lese i, stod det om å være flau over at partneren ville komme til å ha flere gjester i en familietilstelning enn seg selv. Det kunne aldri falle meg inn å være flau over - jeg er den jeg er og mitt liv kan jeg ikke endre på.

Jeg er ikke glad i sosiale medier som Facebook og holder meg i lange perioder av gangen unna den selv. Den gjør det lettere å holde kontakten med folk sier mange, men sannelig skaper den avstand også. Jeg tror at chattemuligheten og det at folk føler de har kontakt med hverandre ved å lese om hva andre driver med og ved å kunne trykke på en Liker-knapp, har de siste 10-12 årene ført til mer avstand mellom folk i samfunnet.