Frosken

[AnonymBruker]

Er det kun folk med psykisk sykdom som henger her inne eller er det noen av brukerne som egentlig er helsearbeidere også? Jeg mistenker det.

Anonymkode: 66bbf...a42

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det kun folk med psykisk sykdom som henger her inne eller er det noen av brukerne som egentlig er helsearbeidere også? Jeg mistenker det.

Anonymkode: 66bbf...a42

Hvorfor står det frosken som tittel?

Anonymkode: efce1...d99

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det kun folk med psykisk sykdom som henger her inne eller er det noen av brukerne som egentlig er helsearbeidere også? Jeg mistenker det.

Anonymkode: 66bbf...a42

Det er mange på dol som ikke har psykisk sykdom. Og mange ulike yrkesgrupper er representert. 

[AnonymBruker]

Jeg er den egentlige neste i arverekken til kongehuset. Dette har jeg beviselig info for, de kommer til meg i søvne og jeg hører også mine forfedre si att jeg må stå opp for min arverett. Jeg forventer å få apanasje, men grunnet en hemmelig konspirasjon så får jeg bare uføretrygd. Men jeg er helt psykisk frisk.

 

MVH

prins Gaute.

 

Ps, dette var en spøk.

 

Jeg vet det er mange ikke-psykisk syke her. Men mange er. Dette skyldes att psykiatriforummet hadde fagperson over mange år, i motsetning til de andre underforummene.

Anonymkode: 65448...4ad

[Villanda]

Og noen har psykisk sykdom i tillegg til at de egentlig er helsearbeidere.

Faktisk blir jeg stadig overraska over hvor mange helsearbeidere jeg har kontakt med, som har psykisk sykdom. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Villanda skrev:

Og noen har psykisk sykdom i tillegg til at de egentlig er helsearbeidere.

Faktisk blir jeg stadig overraska over hvor mange helsearbeidere jeg har kontakt med, som har psykisk sykdom. 

Er mange som har en eller annen psykisk diagnose på papiret, men det er jammen ikke alle som faktisk lider av den. 

Anonymkode: 3cf55...def

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er mange som har en eller annen psykisk diagnose på papiret, men det er jammen ikke alle som faktisk lider av den. 

Anonymkode: 3cf55...def

Og det gjelder spesielt helsearbeidere som har en psykisk lidelse.? 

Anonymkode: 339a8...c90

[Villanda]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er mange som har en eller annen psykisk diagnose på papiret, men det er jammen ikke alle som faktisk lider av den. 

Anonymkode: 3cf55...def

Ja, og omvendt.

[Glitter]

14 timer siden, Villanda skrev:

Og noen har psykisk sykdom i tillegg til at de egentlig er helsearbeidere.

Faktisk blir jeg stadig overraska over hvor mange helsearbeidere jeg har kontakt med, som har psykisk sykdom. 

Hvis man har sykdommen under kontroll så skulle det ikke utgjøre et problem. Jeg er utdannet sykepleier og har åpenbart vært svært syk de siste årene. Den dag jeg er tilbake i jobb igjen så vil ikke min psykiske problematikk komme til uttrykk når jeg er på jobb. Da er jeg profesjonell og ikke i rollen som privatperson. 

Akkurat som at når jeg har barna mine så er jeg i morsrollen. De har aldri sett min store ustabilitet og vet ikke noe om den. De vet jeg har en sykdom som heter depresjon og den gjør at jeg av og til er fryktelig trist, lei og sliten. Men det er lenge siden jeg ikke klarte å skjule det heller for dem. Nå mobiliserer jeg før og under hvert samvær og min sønn trodde jeg var frisk siden jeg ikke lenger var på sykehus (de får ikke vite om de korte oppholdene jeg har nå. De visste om det da jeg var langvarig innlagt). 

Så at noen helsearbeidere har sitt og stri med betyr ikke at de ikke er like gode i jobben sin som andre. 

[cathlin]

20 timer siden, Villanda skrev:

Og noen har psykisk sykdom i tillegg til at de egentlig er helsearbeidere.

Faktisk blir jeg stadig overraska over hvor mange helsearbeidere jeg har kontakt med, som har psykisk sykdom. 

Jeg har møtt på mange. Syns det er vanskelig.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Glitter skrev:

Hvis man har sykdommen under kontroll så skulle det ikke utgjøre et problem. Jeg er utdannet sykepleier og har åpenbart vært svært syk de siste årene. Den dag jeg er tilbake i jobb igjen så vil ikke min psykiske problematikk komme til uttrykk når jeg er på jobb. Da er jeg profesjonell og ikke i rollen som privatperson. 

Akkurat som at når jeg har barna mine så er jeg i morsrollen. De har aldri sett min store ustabilitet og vet ikke noe om den. De vet jeg har en sykdom som heter depresjon og den gjør at jeg av og til er fryktelig trist, lei og sliten. Men det er lenge siden jeg ikke klarte å skjule det heller for dem. Nå mobiliserer jeg før og under hvert samvær og min sønn trodde jeg var frisk siden jeg ikke lenger var på sykehus (de får ikke vite om de korte oppholdene jeg har nå. De visste om det da jeg var langvarig innlagt). 

Så at noen helsearbeidere har sitt og stri med betyr ikke at de ikke er like gode i jobben sin som andre. 

Ditt privatliv og din profesjonelle rolle er ikke noe du tar av og på deg som to frakker du kan bytte på. Vær klar over at dine holdninger, verdier og dine tidligere erfaringer kan prege deg i stor grad til tross for at du ikke er det bevisst. 

Anonymkode: 28d81...bbc

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ditt privatliv og din profesjonelle rolle er ikke noe du tar av og på deg som to frakker du kan bytte på. Vær klar over at dine holdninger, verdier og dine tidligere erfaringer kan prege deg i stor grad til tross for at du ikke er det bevisst. 

Anonymkode: 28d81...bbc

Jeg er klar over at man ikke kan være to fullstendig ulike personer, men man kan fint være profesjonell. Det klarte jeg _før_ jeg falt ut av arbeidslivet og vil forhåpentligvis klare det igjen. Jeg gikk ikke akkurat rundt og ytret at jeg ikke orket mer av livet og planla selvmord da jeg fortsatt var i jobb. Jeg mobiliserte all energi jeg hadde til å holde fokuset på jobben. 

I sosiologi på skolen lærte vi om hvordan en person har ulike roller i ulike relasjoner og situasjoner og hvordan man ut fra det kan opptre ganske ulikt.

Men en forutsetning for å klare det er jo å ha blitt frisk nok at en klarer å legge seg og sitt vekk imens man er i den profesjonelle rollen. Eller morsrollen for den saks skyld. 

[Villanda]

1 time siden, cathlin skrev:

Jeg har møtt på mange. Syns det er vanskelig.

Hvordan? Snakker de om egen sykdom? Eller er det bare å vite det som er vanskelig?

Vil påstå at jeg ikke er noen dårligere fagperson på grunn av diagnoser (er ikke på jobb i de aller høyest og dypeste periodene da)

Nysgjerrig

 

 

1 time siden, cathlin skrev:

Jeg har møtt på mange. Syns det er vanskelig.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Villanda skrev:

Hvordan? Snakker de om egen sykdom? Eller er det bare å vite det som er vanskelig?

Vil påstå at jeg ikke er noen dårligere fagperson på grunn av diagnoser (er ikke på jobb i de aller høyest og dypeste periodene da)

Nysgjerrig

 

 

 

Det spørs jo hva slags diagnose det er snakke om. Bipolar f.eks er man jo helt frisk og som alle andre imellom periodene sine. Mens personlighetsforstyrrelser, sosial angst f.eks er jo noe som vil prege jobben din enten du vil eller ikke.

Anonymkode: 3cf55...def

[cathlin]

18 timer siden, Villanda skrev:

Hvordan? Snakker de om egen sykdom? Eller er det bare å vite det som er vanskelig?

Vil påstå at jeg ikke er noen dårligere fagperson på grunn av diagnoser (er ikke på jobb i de aller høyest og dypeste periodene da)

Nysgjerrig

Det er vel sårbarheten og utryggheten som utstråles som kanskje var vanskeligst. Når jeg skjønner at jeg er "friskere" en den som liksom skal være en støtte. Noe sånt. Jeg går også inn i en slags hjelpemodus eller indre skifte i oppmerksomhet når helsearbeideren forteller at vedkommende går til psykolog eller sier at vedkommende har opplevd det samme eller hinter noe voldsomt om sånt. Men nå er det jo mange av disse damene som er ganske institusjonaliserte, sikkert med sine gode grunner og utholdenhet jeg ikke klarer å forestille meg. 

[Villanda]

På 17.12.2019 den 0.34, AnonymBruker skrev:

Det spørs jo hva slags diagnose det er snakke om. Bipolar f.eks er man jo helt frisk og som alle andre imellom periodene sine. Mens personlighetsforstyrrelser, sosial angst f.eks er jo noe som vil prege jobben din enten du vil eller ikke.

Anonymkode: 3cf55...def

Bipolar..Puh..😂. Holder meg unda jobb når jeg er på det sykeste.

[Villanda]

På 17.12.2019 den 17.02, cathlin skrev:

Det er vel sårbarheten og utryggheten som utstråles som kanskje var vanskeligst. Når jeg skjønner at jeg er "friskere" en den som liksom skal være en støtte. Noe sånt. Jeg går også inn i en slags hjelpemodus eller indre skifte i oppmerksomhet når helsearbeideren forteller at vedkommende går til psykolog eller sier at vedkommende har opplevd det samme eller hinter noe voldsomt om sånt. Men nå er det jo mange av disse damene som er ganske institusjonaliserte, sikkert med sine gode grunner og utholdenhet jeg ikke klarer å forestille meg. 

Ok. Sier de det tidlig i forløpet? Tror ikke jeg framstår så usikker. Var usikker før, men opplevde tillit likevel. Nå forteller jeg ikke om min lidelse til pasienter og pårørende da.  Bare kollegaer. Men av en eller annen grunn tror jeg de ser på meg jevnt over som "robust", og rolig. Tåler kaos i avdelinga (men den lange lusta ned kontirarbeid stresser meg.) Vet ikke helt hvorfor.  De er også støttende når jeg trenger det, de fleste. Nå sporer jeg av, men er så takknemlig for så gode kollegaer. 

[AnonymBruker]

På 16.12.2019 den 22.24, Glitter skrev:

Jeg er klar over at man ikke kan være to fullstendig ulike personer, men man kan fint være profesjonell. Det klarte jeg _før_ jeg falt ut av arbeidslivet og vil forhåpentligvis klare det igjen. Jeg gikk ikke akkurat rundt og ytret at jeg ikke orket mer av livet og planla selvmord da jeg fortsatt var i jobb. Jeg mobiliserte all energi jeg hadde til å holde fokuset på jobben. 

I sosiologi på skolen lærte vi om hvordan en person har ulike roller i ulike relasjoner og situasjoner og hvordan man ut fra det kan opptre ganske ulikt.

Men en forutsetning for å klare det er jo å ha blitt frisk nok at en klarer å legge seg og sitt vekk imens man er i den profesjonelle rollen. Eller morsrollen for den saks skyld. 

Sosiologi er stort sett vissvass i akademisk innpakning. 

Anonymkode: e1295...5cd

[Glitter]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sosiologi er stort sett vissvass i akademisk innpakning. 

Anonymkode: e1295...5cd

Nå vel. Det endrer likevel ikke på riktigheten av det jeg sa med å innta ulike roller i ulike situasjoner. Ingen er akkurat de samme både på jobb, med kjæresten, på besøk hos min mor osv osv. 

For jeg som har Asperger syndrom tror jeg det kan være endelig mer tydelig da jeg gjennom livet har blitt meget god på å observere andres adferd i gitte situasjoner og så rette egen væremåte etter det. Jeg er svært annerledes sammen med min mor hvor mitt mørke og stille sinn kommer mer fram enn når jeg er med de få vennene jeg har som jeg er trygg på. Med de kan jeg til og med sånn som nå hvor jeg er svært deprimert bli svært så skravlende og tullete. Mens hos min psykolog i dag legger jeg masken fullstendig bort og det vises på hele meg at jeg er deprimert. Scoorer 43 på BDI depression scale som er godt innafor alvorlig depresjon. Det kunne absolutt ikke min venninne gjettet da jeg senere på dagen møtte henne. Men da hadde jeg i forkant tatt en vival og jeg mobiliserer alt jeg har av energi for å skjule min depresjon. Jeg går inn i en annen rolle rett og slett. 

I morgen skal jeg ha mine barn og de kommer ikke til å merke hvor deprimert jeg er. For da er jeg i morsrollen og fortrenger hele følelseslivet mitt. 

Det er slik vi mennesker er. Vi tilpasser oss ut fra hvilke sosiale situasjoner vi er i.