Fødsler og traumer

[ulva]

Da jeg ventet mitt første barn, visste psykiateren min at jeg har blitt utsatt for seksuelt misbruk store deler av barndommen. Allikevel gjorde han ingenting for å hjelpe meg med mentale forberedelser, eller for å gjøre sykehuset oppmerksom på dette.

Jordmoren som fulgte meg gjennom svangerskapet, visste at jeg hadde blitt utsatt for omfattende misbruk gjennom barndommen, og hun gjorde heller ingenting.

På møtet på sykehuset sa jeg ifra at jeg hadde blitt seksuelt misbrukt, og at jeg har angst for sykehus. Jeg fikk ikke engang noen omvisning.

Under førdselen fikk jeg aldri tilbud om smertestillende, selv om jeg hadde stort behov for det - og jeg opplevde at fødselen stoppet på grunn av angst like etter en gynekologisk undersøkelse (som for øvrig viste at fødselen var i full gang, før jordmoren klumsete nok stoppet den p.g.a. uvitenhet om traumer). Dermed fikk jeg ligge der og stri i over ett døgn, og det hele tok sånn på at jeg ble tvangsinnlagt fire uker senere på skjermet avdeling etter et selvmordsforsøk.

Denne opplevelsen ødela hele spedbarnstiden for meg, forsterket depresjonen og dødsønsket, og gjorde legeskrekken min enda sterkere. Hvorfor kan ingen innen helsevesenet mer om traumer og fødsler? Er dette virkelig ikke et tema innen utdannelsen av jordmødre? Forstår de ikke hvor mye skade de kan gjøre i en situasjon hvor man er så sårbar?

Dette har preget meg så dypt at jeg ikke vil ha flere barn, selv om alle sier jeg er en kjærlig og god mor. Jeg sitter igjen forbløffet over mangelen på kompetanse innen det norske helsevesenet når det gjelder svangerskap, fødsler og traumer.

Hvorfor satte ingen meg i kontakt med Gaia? Hvorfor skrev ingen et brev til sykehuset? Hvorfor var det ingen som fortalte meg at minene om overgrepene sannsynligvis ville dukke opp igjen under og etter fødselen? Hvorfor fikk jeg ikke smertestillende, noe som ville gjort opplevelsen mindre traumatisk for meg? (Sykehuset er beryktet for ikke å gi det, selv når det trengs.) Hvorfor var det ingen som visste at man ikke skal foreta gynekologiske undersøkelser av fødende kvinner som har vært utsatt for traumer, fordi det alltid stanser fødselen og gir andre komplikasjoner?

Jeg er så skuffet. Jeg kunne ha unngått så mye lidelse, for oss alle sammen. Men det var ingen som satte seg ned og undersøkte nærmere hva det ville innebære. Bare jeg - og jeg hadde ikke tilgang på slik informasjon. Bare vanlige bøker om fødsler.

[Gjest Silverviolet]

Å, jeg blir så sint, jeg blir så rasende!

Den arrogante holdningen som ble vist overfor deg er dessverre ikke noe enkelttilfelle. Jeg leser innimellom om kvinner som må føde sine døde barn (fordi man har valgt abort eller fordi barnet har dødd i livmoren) uten tilbud om narkose, keisersnitt o.l. Dette skal visstnok være bra for kvinnens psyke.

Sykehuset er beryktet for ikke å gi smertestillende? Anmeld dem. De har ikke lov!!! Det er dine skattepenger som bidrar til å finansiere etaten.

Jeg tviler ikke på at du er en god og kjærlig mor. Det kan godt hende du burde hatt flere barn. Men slik situasjonen er, råder jeg deg til å nøye deg med det du har. Du er tross alt heldig som fikset det, etter alt du har vært utsatt for.

Gode ønsker til deg.

[Gjest en jordmor]

Kjære ulva

Dette var trist lesning! Jeg mener at du har hatt maksimalt uflaks. Det burde være kjent i jordmorkretser at kvinner som er overgrepsofre vil ha problemer med svangerskap og fødsel. Derfor er det så viktig å samarbeide med dem om et opplegg hvor de kan føle seg trygge. Dette var et tema i fagbladet for flere år siden og det omhandles også i jordmorutdanningen.

Mange sykehus har i dag egen oppfølging av kvinner som av ulike grunner har fødselsangst eller trenger spesiell oppfølging psykisk. Hovedprinsippet i denne oppfølgingen er å gi kvinnen opplevelsen av at hun har kontroll og trygghet. Hun får stor grad av selvbestemmelse i fht. fødsel - og kan flere steder også velge keisersnitt hvis det blir det beste for henne. Det er individuellt hva kvinnene ønsker, og det er mange som i en slik trygg setting fint tåler en gynekologisk undersøkelse. Poenget er igjen trygghet og egenkontroll.

Jeg vet ikke hvor du bor, men du kan kanskje forhøre deg om det finnes slik oppfølging i nærheten av deg. Det er jo leit hvis du ikke velger å få flere barn pga. inkompetanse fra helsevesenet.

Lykke til!

[ulva]

Å, jeg blir så sint, jeg blir så rasende!

Den arrogante holdningen som ble vist overfor deg er dessverre ikke noe enkelttilfelle. Jeg leser innimellom om kvinner som må føde sine døde barn (fordi man har valgt abort eller fordi barnet har dødd i livmoren) uten tilbud om narkose, keisersnitt o.l. Dette skal visstnok være bra for kvinnens psyke.

Sykehuset er beryktet for ikke å gi smertestillende? Anmeld dem. De har ikke lov!!! Det er dine skattepenger som bidrar til å finansiere etaten.

Jeg tviler ikke på at du er en god og kjærlig mor. Det kan godt hende du burde hatt flere barn. Men slik situasjonen er, råder jeg deg til å nøye deg med det du har. Du er tross alt heldig som fikset det, etter alt du har vært utsatt for.

Gode ønsker til deg.

Takk : - )

[ulva]

Kjære ulva

Dette var trist lesning! Jeg mener at du har hatt maksimalt uflaks. Det burde være kjent i jordmorkretser at kvinner som er overgrepsofre vil ha problemer med svangerskap og fødsel. Derfor er det så viktig å samarbeide med dem om et opplegg hvor de kan føle seg trygge. Dette var et tema i fagbladet for flere år siden og det omhandles også i jordmorutdanningen.

Mange sykehus har i dag egen oppfølging av kvinner som av ulike grunner har fødselsangst eller trenger spesiell oppfølging psykisk. Hovedprinsippet i denne oppfølgingen er å gi kvinnen opplevelsen av at hun har kontroll og trygghet. Hun får stor grad av selvbestemmelse i fht. fødsel - og kan flere steder også velge keisersnitt hvis det blir det beste for henne. Det er individuellt hva kvinnene ønsker, og det er mange som i en slik trygg setting fint tåler en gynekologisk undersøkelse. Poenget er igjen trygghet og egenkontroll.

Jeg vet ikke hvor du bor, men du kan kanskje forhøre deg om det finnes slik oppfølging i nærheten av deg. Det er jo leit hvis du ikke velger å få flere barn pga. inkompetanse fra helsevesenet.

Lykke til!

Jeg har tenkt på Gaia, men vet ikke riktig hva de kan tilby. For øvrig ble dette ekstra ille fordi jeg forberedte meg så godt, og virkelig gledet meg til fødselen - jeg så frem til en givende og sterk opplevelse. Jeg leste utallige bøker om fødsler. Så jeg var faktisk ikke redd. NÅ er jeg derimot det! Aldri, aldri, aldri om jeg føder et barn til! Når mannen min snakker om det, hender det at jeg begynner å gråte av frykt for at han skal spørre meg - . Det verste er at jeg kunne tenke meg flere barn, ikke minst fordi det er så viktig med søsken. Jeg vet at jeg er en god og tålmodig mor, selv om jeg sliter selv. Men jeg orker ikke å komme ut av helsevesenet som en kjøttkake en gang til, med brukket halebein og ødelagt blære og det som verre er. Nei, takk!