Akseptere og leve med at en har vært en dårlig forelder

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kupton skrev:

Da har du fasiten. Hvorfor må du devaluere deres opplevelse?

Fordi noe sier meg at de ikke er helt ærlige med dette (for å beskytte meg).

Anonymkode: 42d00...e07

[emilie321]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi noe sier meg at de ikke er helt ærlige med dette (for å beskytte meg).

Anonymkode: 42d00...e07

Du kan ikke frata barna dine sine meninger på en sånn måte. Så må du også stole på dem og det de sier.

Nå synes jeg du ikke er særlig snill med deg selv.  Barna dine trenger fortsatt sin mor og da bør du prøve å være snillere mot deg selv. Da blir en også lettere en god mor (tror jeg da)

[AnonymBruker]

Ingen kan hjelpe meg hvis de tror at jeg bader i følelser og ikke tar meg og det jeg skriver på alvor. Jeg vil ikke diskutere dette mer og skal gå inn for å lære meg å akseptere fortiden så dette ikke fortsetter å prege meg så mye. Takk for engasjementet.

Anonymkode: 42d00...e07

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen kan hjelpe meg hvis de tror at jeg bader i følelser og ikke tar meg og det jeg skriver på alvor. Jeg vil ikke diskutere dette mer og skal gå inn for å lære meg å akseptere fortiden så dette ikke fortsetter å prege meg så mye. Takk for engasjementet.

Anonymkode: 42d00...e07

Det var litt av en reaksjon og svart-hvit-tenking. Her har flere svart deg i beste mening for å hjelpe deg med tankene dine, og tatt dine tanker på alvor og svart seriøst. 

Anonymkode: dba7b...dee

[AnonymBruker]

17 timer siden, kupton skrev:

Da har du fasiten. Hvorfor må du devaluere deres opplevelse?

Hvordan kan du være sikker på at det er fasiten? Som en annen sier i tråden så kan det være at de ikke tør å si sannheten fordi de enda i godt voksen alder er redd for represalier. Eller at de ikke ønsker å fortelle sannheten fordi de ikke ønsker å såre mor. 

Anonymkode: 90422...69d

[frosken]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen kan hjelpe meg hvis de tror at jeg bader i følelser og ikke tar meg og det jeg skriver på alvor. Jeg vil ikke diskutere dette mer og skal gå inn for å lære meg å akseptere fortiden så dette ikke fortsetter å prege meg så mye. Takk for engasjementet.

Anonymkode: 42d00...e07

Vi må alle leve med konsekvensene av våre valg. Dine barn kunne sikkert hatt det bedre i oppveksten, men du får ikke gjort noe med det nå. Sånn er livet.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et godt hjem. Fikk god mat og rene klær. Ble passet på og satt grenser for. Lærte folkeskikk og ble en god samfunnsborger. Ingenting å utsette på noe. Det er da vanskelig å forstå at jeg likevel følte på savn. Jeg savnet nærhet og gode ord. Savnet å føle meg bekreftet og elsket. Selv har jeg ikke kunne stille opp på alt mulig for mine unger pga psykisk lidelse. Det har kanskje vært litt mer støv i krokene og rot men ungene vet at jeg elsker de. Samfunnet dømmer ofte ut fra det de ser. 

Anonymkode: 61921...cb3

[AnonymBruker]

4 timer siden, frosken skrev:

Vi må alle leve med konsekvensene av våre valg. Dine barn kunne sikkert hatt det bedre i oppveksten, men du får ikke gjort noe med det nå. Sånn er livet.

Takk for den. 

Anonymkode: 42d00...e07

[Gjest Visma]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for den. 

Anonymkode: 42d00...e07

Synes ikke at du har grunn til å tolke froskens svar til deg som et angrep på din morsrolle. De perfekte foreldrene har aldri eksistert og vil heller aldri komme til å eksistere. Vi er bare mennesker alle sammen, og mennesker gjør feil, også i barneoppdragelsen. Mange kjenner nok litt på at de kunne ha gjort andre valg ift barna da de var små, jeg også. Men alt i alt så går det vel bra med de fleste unger, også mine. De gir meg i alle fall gode skussmål, og jeg vet at de mener det siden vi har et godt og nært forhold! Og dine barn mener det sikkert også når de sier til deg at du har vært en god mor.

 

Endret 23. desember 2019 av Visma