For 20 år siden (mimring...)

[laban]

Nyttårsaften 1999 var det veldig kaldt i Oslo der jeg (fortsatt) bor. Vi hadde snakket om å ta en liten tur ut alle fire om ettermiddagen, men vi synes det blir for kaldt for minstemann som er bare 9 måneder. I stedet tar jeg med storesøsteren hans på 9 år til skøytebanen i Spikersuppa i sentrum. Byen er nydelig pyntet til årtusenskiftet, og det er fint å være der mens mørket senker seg - i hvert fall synes jeg det. 

Jeg har fødselspermisjon, men mannen min jobber i en bransje der det er krise hvis det blir full stopp ved overgangen til året med alle nullene. Utallige konsulent- og arbeidstimer har blitt brukt på å forberede datasystemene på at årstallet ikke lenger skal starte med 19. Nå er det bare noen timer til det store test-øyeblikket. Men jeg får med meg en nyhetssending på bilradioen når vi drar hjem fra skøytebanen - Japan har passert midnatt, og det har gått helt fint! Det er gode nyheter for ham som er pålagt å være i beredskap hele natta for alle tilfellers skyld.

Noen timer senere sitter jeg alene i stua og hører en sølvgutt synge "Ja, vi elsker" i radioen idet årstallet skifter. Mann og datter er ute med naboene for å sende opp raketter, men jeg holder meg innendørs i tilfelle han som er født i 1999, våkner av alle smellene. Men han sover uanfektet inn i det nye året.  Jeg tenker på at hvis han blir en veldig gammel mann, blir det kanskje rart at han er født i et årstall som ikke starter med 20... 

Julen 1999 har det norske folk virkelig oppdaget og tatt i bruk tekstmeldinger, det er ikke bare ungdommen som bruker det lenger:
https://itavisen.no/2000/01/01/tre-millioner-nyttars-sms/

Nyttårsnatta settes det rekord i antall meldinger, problemet er bare at veldig mange sender "Godt nyttår!" etc., til alle kontaktene sine. Så nettkapasiteten sprekker fullstendig, og mange av disse meldingene kommer fram først på morgenkvisten. Pga. kriseberedskapen må mannen min ha mobilen på nattbordet, og vi blir vekket mange ganger i løpet av natta fordi en kompis eller kollega har sendt en nyttårshilsen til alle han har lagret nummeret til. Men vi er glade for at det ikke er noen krisemeldinger, og vi har fortsatt både strøm, vann og mat.

https://www.dagbladet.no/nyheter/ingen-forsikring-mot-ar-2000-problemer/65508641

 

[Nicklusheletida]

Takk for artig innlegg 😀

Kjæresten er nok i samme bransje som mannen din. Han forteller at han hadde vakt den natta. Han var ute på pub, men drakk ikke og holdt seg edru i tilfelle han måtte jobbe. 

Han forteller at han tjente penger som gress den natta uten å måtte gjøre en dritt 😀

[påskelilje]

Gøy å mimre! Jeg har prøvd å tenke tilbake på hvor jeg var de ulike årene på nyttårsaften, men jeg hadde faktisk glemt at det var tusenårsskifte det året eldstemann var baby 😃 Husker at vi da skulle til noen venner, men mannen min ble syk med feber tror jeg, så jeg og lillegutt dro noen timer dit, og så kom vi tilbake før midnatt og var sammen med mannen akkurat da det nye tusenåret startet. Han tok bilde av meg og gutten foran juletreet, husker jeg.

Det var mye bekymring ja, om hvordan det skulle gå med minibanker, betaling i butikker etc 😃

Året før var vi på hyttetur med to vennepar. De andre hadde flere barn og jeg var gravid.  De årene vi har vært på Vestlandet, har vært veldig like,  så de klarer jeg ikke skille fra hverandre. Men her sør har vi feiret kvelden med venner (ikke de samme hvert år).

[Gjest Gargamel]

Jeg feiret sammen med venner på en liten gård på Vestlandet husker jeg. Ganske nygift og uten barn.

2K/ IT  går inn i rekken av katastrofer som ikke skjedde. 

[Lillemus]

Det jeg husker av den jula er at min daværende svigerfar hadde dratt med seg noe dritt fra sykehuset og smittet oss alle og jeg lå på tvers i dobbeltsengen, nygravid og spydde, (eks-)mannen min lå på kne foran doskåla i samme ærend og guttungen på 1,5 år sto på alle fire i sin seng og spydde... God jul...

[Kayia]

Artig tråd  

Jeg husker at vi naboene hadde middag hjemme hos oss, og at ungene lå fordelt på vårt og jr's soverom mens vi voksne var på stua. Jr var fire år det året, naboungene pluss/minus det samme, så de holdt ikke til midnattsrakettene. Vi fyrte derfor opp raketter i ni-tiden eller noe deromkring, og fortsatte middagen til godt over midtnatt.

Jeg husker også at vi stekte kalkun som egentlig var større enn ovnen, og at vi måtte binde og bryte og diverse styr for å få den inn i ovnen, men vi var så fornøyde da vi satt med mat på bordet. Fin tid, alt var lett og vi syns vi hadde alt selv om vi egentlig ikke hadde noe  Dette var nok midt det aller mest lykkelige ti-året vårt tror jeg, og eksen fridde faktisk milleniumsnatten. Jeg husker ikke helt hvorfor vi aldri giftet oss, jeg tror det bare ble mer og mer jobb som tok oss etterhvert.

Endret 4. januar 2020 av Kayia

[Nicklusheletida]

Jeg husker også hvordan nyttårsaften ble feiret . Vi hadde bare 2 barn den gangen. De var 8 og 5 år. 

Vi hadde eldste søstra til x - en og hennes familie på besøk. De hadde barn omtrent på våre barns alder. Litt før klokka 24.00 dro vi ned til fjorden for å få god utsikt til rakettene. Ungene var med. 

Jeg husker ikke så mange detaljer, men jeg husker at svoger lette etter skoene sine da han skulle hjem. Det lå så mange sko hulter til bulter ute i yttergangen. En rar ting å huske 🙂

[Nicklusheletida]

Jeg husker også at min mor fortalte at hun hadde skrevet et brev den kvelden om hvordan ting var ved overgangen til 2000- tallet. Et brev hun ville spare til fremtidige generasjoner. 

Det brevet blir jo artig og finne frem en gang

Endret 4. januar 2020 av Nicklusheletida
.

[laban]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Jeg husker også at min mor fortalte at hun hadde skrevet et brev den kvelden om hvordan ting var ved overgangen til 2000- tallet. Et brev hun har spare til fremtidige generasjoner. 

Det brevet blir jo artig og finne frem en gang

Datteren min sendte inn bidrag til tidskapselen: 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oslos_tidskapsel

Dvs. jeg er ikke 100% sikker på om vi fikk sendt / levert det, men jeg husker hun holdt på med det. 

[Eva Sofie]

Alle som har valgt å svare ser ut til å ha hatt en fin feiring inn i det nye årtusenet. Da bryter jeg av og sier at jeg hadde det ikke fint som 18-åring. Jeg satt alene på rommet mitt. Hadde ingen å feire med. Jeg hadde ingen venner. Spiste middag med familien, men trakk meg tilbake til meg selv. Jeg var nedstemt. Jeg tenkte på hvor fint det ville være å være død. Den julen husker jeg at jeg spilte "Lotlorien" av Enya på repeat i 48 timer bare for å se hvordan hodet reagerte på det.

Kl. 22.37 skrev jeg bl.a. dette i dagboken: "I dag tenkte jeg: "Stjernene blekner". Og etter en stund tenkte jeg videre på tanken: "Kanskje stjernene allerede er sluknet, men det er bare fordi det er så langt  borte at vi ikke legger merke til det enda, men om litt..."

Nå er dette 20 år siden. Mye, veldig mye, har skjedd på de 20 årene. I dag er jeg glad i livet og glad for at jeg lever. Jeg har en meningsfull hverdag og problemer med å få tiden til å strekke til, noe jeg har forstått er et luksusproblem for mange av medlemmene her på forumet. Jeg går i terapi jeg ser på som utviklende og meningsfull, men også svært krevende. Livet har bydd på helseutfordringer fysisk og psykisk i mitt voksne liv, men jeg har heldigvis stort sett opplevd å bli tatt på alvor.

Godt nytt år alle, og: carpe diem!