Bør jeg se psykolog?

[AnonymBruker]

Hei!

jeg har lenge følt meg svært nedfor. Ingenting føles bra lengre, og jeg er ikke bra nok. Jeg klarer ingenting, min største mestring er bare å komme meg opp av sengen, og dra på skolen. Når jeg kommer hjem fra skolen er det eneste jeg gjør å sove. Når jeg våkner da er jeg enda trøttere og går å legger meg. Jeg klarer ikke tanken på fremtiden, da blir jeg stresset. Min største tanke er at det er enda enklere å avslutte livet enn å fortsette da det er altfor mange utfordringer. Jeg sliter med å føle noe, utenom smerte og håpløshet. Jeg finner sjeldent glede i noe. Tidligere har jeg brukt midler for å dempe visse faktorer i livet, de ga meg også en mening i livet. Livet var deilig og spennende. Men jeg måtte slutte, fordi det ble for mye, venner ble bekymret. Det er lenge siden nå, men siden da har jeg aldri følt meg særlig bra igjen. Ingenting når opp til den gleden jeg følte da. Jeg tenkte før at det var aldri dette som førte til min (hva skal jeg kalle det?) sorg? Tristhet? Hver gang jeg ser en elv, innsjø eller en bro ser jeg for meg hvor lett det er å bare hoppe. Bli fri for alle bekymringer og byrder. 
Jeg vet dette ikke er normalt, eller at det burde ikke være sånn. Og jeg vil snakke med noen om det, jeg vet bare ikke hvem og hvordan. Dessuten virker det slitsomt å møte følelsene mine. Bare å skrive dette gjør meg utmattet. 
Ble ikke noe spørsmål, men jeg håper du kan fortelle meg hva du synes jeg bør gjøre. Jeg tror jeg vil leve, men jeg trenger bare å vite hvordan. 

Anonymkode: 3366b...737

[Glitter]

Tenker du kan ha godt av å oppsøke psykolog for å få hjelp til å sortere og håndtere dine tanker/følelser. Mulig kan du ha hjelp av medisiner også, men det er noe dere kan vurdere sammen. Det er flere enn man skulle tro som i løpet av livet kjenner på at det er for vondt og slitsomt å leve, uten å nødvendigvis egentlig ønsker å dø. Likevel kan det til slutt bli så vondt at døden virker som den enkleste utveien. Det beste er at du får hjelp før det evt. Går så langt at du vil gjøre alvor ut av tankene dine. 

Så jeg håper du klarer å ta steget og oppsøke fastlegen på mandag og be om henvisning. 

Forresten, hvordan en skal finne en bedre måte å leve på og med seg selv er ikke lett, men noe en psykolog kan hjelpe deg med. 

Endret 10. januar 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

jeg har lenge følt meg svært nedfor. Ingenting føles bra lengre, og jeg er ikke bra nok. Jeg klarer ingenting, min største mestring er bare å komme meg opp av sengen, og dra på skolen. Når jeg kommer hjem fra skolen er det eneste jeg gjør å sove. Når jeg våkner da er jeg enda trøttere og går å legger meg. Jeg klarer ikke tanken på fremtiden, da blir jeg stresset. Min største tanke er at det er enda enklere å avslutte livet enn å fortsette da det er altfor mange utfordringer. Jeg sliter med å føle noe, utenom smerte og håpløshet. Jeg finner sjeldent glede i noe. Tidligere har jeg brukt midler for å dempe visse faktorer i livet, de ga meg også en mening i livet. Livet var deilig og spennende. Men jeg måtte slutte, fordi det ble for mye, venner ble bekymret. Det er lenge siden nå, men siden da har jeg aldri følt meg særlig bra igjen. Ingenting når opp til den gleden jeg følte da. Jeg tenkte før at det var aldri dette som førte til min (hva skal jeg kalle det?) sorg? Tristhet? Hver gang jeg ser en elv, innsjø eller en bro ser jeg for meg hvor lett det er å bare hoppe. Bli fri for alle bekymringer og byrder. 
Jeg vet dette ikke er normalt, eller at det burde ikke være sånn. Og jeg vil snakke med noen om det, jeg vet bare ikke hvem og hvordan. Dessuten virker det slitsomt å møte følelsene mine. Bare å skrive dette gjør meg utmattet. 
Ble ikke noe spørsmål, men jeg håper du kan fortelle meg hva du synes jeg bør gjøre. Jeg tror jeg vil leve, men jeg trenger bare å vite hvordan. 

Anonymkode: 3366b...737

Det er jo feil. Du klarer jo å gå på skole så noe klarer du jo.

Anonymkode: 7eae0...31e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

jeg har lenge følt meg svært nedfor. Ingenting føles bra lengre, og jeg er ikke bra nok. Jeg klarer ingenting, min største mestring er bare å komme meg opp av sengen, og dra på skolen. Når jeg kommer hjem fra skolen er det eneste jeg gjør å sove. Når jeg våkner da er jeg enda trøttere og går å legger meg. Jeg klarer ikke tanken på fremtiden, da blir jeg stresset. Min største tanke er at det er enda enklere å avslutte livet enn å fortsette da det er altfor mange utfordringer. Jeg sliter med å føle noe, utenom smerte og håpløshet. Jeg finner sjeldent glede i noe. Tidligere har jeg brukt midler for å dempe visse faktorer i livet, de ga meg også en mening i livet. Livet var deilig og spennende. Men jeg måtte slutte, fordi det ble for mye, venner ble bekymret. Det er lenge siden nå, men siden da har jeg aldri følt meg særlig bra igjen. Ingenting når opp til den gleden jeg følte da. Jeg tenkte før at det var aldri dette som førte til min (hva skal jeg kalle det?) sorg? Tristhet? Hver gang jeg ser en elv, innsjø eller en bro ser jeg for meg hvor lett det er å bare hoppe. Bli fri for alle bekymringer og byrder. 
Jeg vet dette ikke er normalt, eller at det burde ikke være sånn. Og jeg vil snakke med noen om det, jeg vet bare ikke hvem og hvordan. Dessuten virker det slitsomt å møte følelsene mine. Bare å skrive dette gjør meg utmattet. 
Ble ikke noe spørsmål, men jeg håper du kan fortelle meg hva du synes jeg bør gjøre. Jeg tror jeg vil leve, men jeg trenger bare å vite hvordan. 

Anonymkode: 3366b...737

Du høres deprimert ut og burde snakke med fastlegen din. Hen kan henvise deg til psykolog. 

Anonymkode: 27153...016