Mamma ødelegger meg

[Gjest Har det vondt nå]

Jeg og min mor har aldri hatt noe godt forhold. Nå er det værre enn noen gang.

Hun var alene med meg og min bror fra vi var små, og nå er jeg i lignede situasjon. Jeg er alene med min sønn på 4. Strever for å få økonomi og tiden til å strekke til da jeg er fulltidsstudent, og må jobbe i tillegg. Min mor har alltid kritisert meg for det meste (føles det som i skrivende stund), og fortalt meg hvor lik jeg er min far (som hun selvsagt ikke kan fordra) Dette siste året har det bare tatt helt av. Jeg får til stadighet høre hvor dum og naiv jeg er. Jeg blir kritisert for alt fra middagslaging til økonomi og sosialliv. (Som er nærmest lik null når man ikke har barnefaren til å stille opp)

Jeg blir sliten og har i den siste tiden følt meg fysisk syk etter hennes angrep på meg. Har i flere år bitt mye i meg fordi hun har vært til stor hjelp til henting og bringing til barnehage, barnevakt osv. Men nå orker jeg ikke mer. Har prøvd å snakke med min mor om dette flere ganger, at hun må la meg være i fred. Det ender aldri godt, for hun mener hun har rett til å si sine meninger....og i alle fall når jeg visstnok ikke tenker så smart som henne. Jeg føler jeg i årevis har gått å ventet på at jeg ikke skal være avhengig av hennes hjelp lenger fordi jeg har studert. Jeg klarer ikke stort mer. Jeg ser at min mor har en enorm makt

over meg, jeg er på en måte redd henne selv om jeg også til en viss grad tør si ifra.

Vurderer helt seriøst å si til min mor at vi ikke kan ha kontakt på en tid, jeg trenger tid til å komme meg ovenpå igjen. Hun, og min sønn har et godt forhold, og jeg vil jo nødig ødelegge for henne. Men nå føler jeg at til tross for at jeg er mor, og sønnen min går foran alt, at jeg må ta hensyn til meg selv, og ikke til min mors syn på dette. Ei heller min sønns forhold til bestemor.

Kan jeg få noen råd her?

Andre som har opplevd noe av det samme?

[Gjest dukkelise]

Si i fra!

Grunn:Hun ødelegger ikke bare for deg når hun ødelegger,men også for ditt barn.Det merker garnatert mors følelser.

Stå på kjære deg.

Lykke til!!

[Gjest dragemor]

Syns du legger fram problemet veldig godt i brevet ditt. Enn om du viste det til moren din, eller skrev et lignende brev til henne? Kanskje det fikk henne til å forstå?

Det er ikke sikkert at moren din skjønner hvor mye hun sårer deg. Kanskje har hun ikke forstått at du er en voksen kvinne nå. Kanskje har hun fremdeles en oppdragerrolle i forhold til deg, og syns hun må påpeke alle "feil" hun syns du gjør for å lære deg hvordan ting skal gjøres?

Mange mødre har problemer med å godta at barna blir voksne, sjølstendige og i stand til å greie seg sjøl, og prøver å binde dem til seg på de underligste måter.

Tror egentlig moren din vil ditt beste, men at hun ikke har forstått hva det er nå når du er voksen.

Har sjøl ei datter, og vet at mor/datter- forhold ikke alltid er enkelt. Har blitt kalt "dragemor" av min datter. Men hun er en kontant ung dame som vet å sette meg på plass når jeg styrer for mye!

Man har ikke lov til å herse med noen selv om en er mor til vedkommende.Gjør det klart for moren din.

Hilsen

[Gjest Engelen33]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver!!! Selvtilliten min er på bånn! Jeg har måttet bryte litt av kontakten med henne. MÅTTE bare!! Du, har du lyst til å skrive med meg så kan du skrive til meg på [email protected]

Jeg forstår....

*Klemmer deg forsiktig*