Dere som har lest deres egen journal

[AnonymBruker]

Dere som har lest deres egen journal/epikrise etter innleggelser står det mye slemt og negativt skrevet i deres epikriser også?

I min epikrise etter en innleggelse så står det først og fremst "Pasienten skal ha kommet med suicidale trusler for å oppnå innleggelse"  men, hallo? Er det ikke lov til å si at man kommer til å ta selvmord om man ikke blir innlagt?? Når man er så langt nede.. Jeg var til fare for meg selv.

Også står det at jeg har sovet godt. Det hadde jeg da aldeles ikke, jeg var oppe hele natta halve innleggelsen og den andre halvdelen sovna jeg ikke før ihvertfall 03-04...

Anonymkode: f6f8f...a3b

[aa-k-j]

Nja vil ikke påstå det står så mye ufint, men vil heller påstå det står litt feil. Det har flere ganger stått at jeg har deltatt i miljøet og vært blid og pratsom når jeg for det meste har vært på rommet. Nattevakten pleier å se til pasienter før vaktskifte så da ser de ikke om pasienten har sovet hele natten eller ikke. Det spørs jo hvor mye tilsyn pasienter skal ha. Noen trenger hyppige tilsyn mens andre trenger mindre. Det jeg gjør når jeg er innlagt er at jeg skriver et lite brev/notat og forklarer hvordan jeg har hatt det under innleggelsen og hvilken effekt den har gitt meg som hjelp til epikrise noe de synes fungerer fint. Jeg har brukerstyrt så man har da ikke utskrivingssamtale som ved ordinær innleggelse. Jeg kan få samtale om jeg ber om det. Det er mulig å rette i feil i epikrise. Jeg vil anbefale deg og presisere hva du mente med uttalelsen din. Hvis du ikke mente det som en trussel er det bare å si ifra om det. 

[AnonymBruker]

De skrev jeg snakket om sex med legen en gang og før der mente de jeg hadde blamert meg selv seksuelt med en pute

Anonymkode: cb17e...18c

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter det ikke som om det står noe slemt i epikrisen, men det har stått tomt som jeg er uenig i. 

I journalen som skrives etter hvert vakt skrives det ofte feil av typen sovet når jeg ikke har sovet, i godt humør når jeg har hatt det tøft, spist når jeg ikke har spist etc. Dette bryr jeg meget ikke så mye om. Hvis det er mye feil tatt jeg det opp på utskrivelsessamtalen slik at det blir sånn ca riktig i epikrisen. 

Du kan sikkert be legen/psykologen om å forklare hvorfor de skrev som de skrev. Jeg hadde også blitt lei meg om de skrev at jeg truet med selvmord for å legges inn. Det hatt aldri stått det på meg, på tross av at jeg alltid legges inn pga suicidalitet.

Anonymkode: c9c47...761

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg oppfatter det ikke som om det står noe slemt i epikrisen, men det har stått tomt som jeg er uenig i. 

I journalen som skrives etter hvert vakt skrives det ofte feil av typen sovet når jeg ikke har sovet, i godt humør når jeg har hatt det tøft, spist når jeg ikke har spist etc. Dette bryr jeg meget ikke så mye om. Hvis det er mye feil tatt jeg det opp på utskrivelsessamtalen slik at det blir sånn ca riktig i epikrisen. 

Du kan sikkert be legen/psykologen om å forklare hvorfor de skrev som de skrev. Jeg hadde også blitt lei meg om de skrev at jeg truet med selvmord for å legges inn. Det hatt aldri stått det på meg, på tross av at jeg alltid legges inn pga suicidalitet.

Anonymkode: c9c47...761

Er det akuttinnlagt du har blitt pga suicidalitet? Hva slags ord er det du bruker i såfall?😃

Anonymkode: e6622...c02

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har lest deres egen journal/epikrise etter innleggelser står det mye slemt og negativt skrevet i deres epikriser også?

I min epikrise etter en innleggelse så står det først og fremst "Pasienten skal ha kommet med suicidale trusler for å oppnå innleggelse"  men, hallo? Er det ikke lov til å si at man kommer til å ta selvmord om man ikke blir innlagt?? Når man er så langt nede.. Jeg var til fare for meg selv.

Også står det at jeg har sovet godt. Det hadde jeg da aldeles ikke, jeg var oppe hele natta halve innleggelsen og den andre halvdelen sovna jeg ikke før ihvertfall 03-04...

Anonymkode: f6f8f...a3b

Jeg har opplevd det samme som deg i det øverste spørsmålet ditt. Jeg var til fare for meg selv og jeg måtte forklare om og om igjen at jeg kom til å skade meg selv hvis jeg ikke fikk innleggelse. Det tok nesten en halvtime med trygling og forklaringer og det føltes helt grusomt ut. De sier at vi må våge å be om hjelp når vi strever psykisk, men det her vil jeg si at er enda mer ødeleggende for en som allerede er syk. Man skal være dobbelt så sterk for å orke å overbevise de om at en innleggelse er det man trenger der og da.

Anonymkode: 50615...906

[AnonymBruker]

På 28.2.2020 den 1.43, AnonymBruker skrev:

Dere som har lest deres egen journal/epikrise etter innleggelser står det mye slemt og negativt skrevet i deres epikriser også?

I min epikrise etter en innleggelse så står det først og fremst "Pasienten skal ha kommet med suicidale trusler for å oppnå innleggelse"  men, hallo? Er det ikke lov til å si at man kommer til å ta selvmord om man ikke blir innlagt?? Når man er så langt nede.. Jeg var til fare for meg selv.

Også står det at jeg har sovet godt. Det hadde jeg da aldeles ikke, jeg var oppe hele natta halve innleggelsen og den andre halvdelen sovna jeg ikke før ihvertfall 03-04...

Anonymkode: f6f8f...a3b

normalt å ikke være enig i alt som står der, ser ikke på det som slemt  

Anonymkode: 8d01d...9db

[Glitter]

Står en del som er feil hos meg også. Som for eksempel at jeg har vært oppe og spist frokost. Noe jeg aldri gjør. Som at jeg sier det går bra, når jeg bare har sagt "sånn passe", noe som er fraser jeg bruker når det ikke går bra. Det står også at jeg er under utredning for bipolar. Noe jeg ikke er, men som jeg ønsker å få utgjort. Har aldri opplevd at det skrives at jeg kommer med trusler om selvmord. Det pleier jeg ikke å gjøre, men jeg snakker åpent om selvmordstankene mine og jeg blir tatt seriøst på de til den grad jeg kan skjermes fra min kroniske suicidalitet. Jeg ligger på somatisk sykehus på hjerteovervåkningen i skrivende stund og skal overflyttes psykiatrien da det skjedde noe som tippet meg over fra å ha kontroll på selvmordstankene til å miste den onsdags kveld. Her er det nesten motsatt. De glemmer å dokumentere at jeg fram til i går lå i delirium og ikke klarte å gjøre meg forstått og hvor fortvilet jeg ble når ordene stokket seg og ordet brødskive kom når jeg mente noe helt annet. 

Uansett om det er bagateller som at man visstnok sover ved tilsyn (jeg gidder i hvert fall ikke å si "Hei jeg er våken), at jeg spiser frokost eller at de skriver at du kommer med trusler når det ikke vær ment sånn så kan det gjøre vondt å lese. Synes det er like irriterende når vesentlig informasjon ikke dokumenteres. 

Jeg er dessuten veldig selektiv på hvem av personalet jeg åpner meg til for jeg har jo oppdaget hvem jeg har kjemi med og ikke og hvem som virker interessert i å prate med meg. Har jeg x eller y som kontakt den dagen så tar ikke jeg kontakt med de hvis jeg trenger en prat. Da venter jeg heller til det kommer en av de jeg føler jeg er på bølgelengde med.

Uansett burde man få slippe å lese en hel masse feil som en verken har sagt eller ment. Da er det viktig å tørre å si fra om dette. Hvis det å si ifra er vanskelig, så ta det som en øvelse i å stå opp for deg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest egen journal annet enn epikrise fra innleggelse og journalnotat som er lagt ut på nettet. Jeg reagerer på en del av det som står der, men har ikke mot til å ta det opp med vedkommende som har skrevet notatene. Kanskje kan det få negative konsekvenser dersom jeg gir til kjenne at jeg følger med på det som står der. Kanskje vil vedkommende behandler då slutte å skrive ærlig? Jeg vet ikke.

Anonymkode: d3389...c56

[Eva Sofie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lest egen journal annet enn epikrise fra innleggelse og journalnotat som er lagt ut på nettet. Jeg reagerer på en del av det som står der, men har ikke mot til å ta det opp med vedkommende som har skrevet notatene. Kanskje kan det få negative konsekvenser dersom jeg gir til kjenne at jeg følger med på det som står der. Kanskje vil vedkommende behandler då slutte å skrive ærlig? Jeg vet ikke.

Anonymkode: d3389...c56

Det er ikke min erfaring. Jeg opplever at leger setter pris på at jeg gir tilbakemelding om at noe ikke er riktig fremstilt, men selvsagt på en respektfull måte. Jeg ba om å få gjort endringer i min journal og ble hørt på alle punkter, også med endring av diagnose der jeg la med uttalelse fra psykologen min på hvilken diagnose han mener jeg har. Resultatet ble at legen ønsket å ha psykologens uttalelse på et fremtidig svært stort inngrep i livet mitt (kontinent reservoar eller urostomi) og dette synes jeg var et svært positivt utfall av at jeg ba om rettelse i journalen.

Men selv er jeg i prinsippet enig med deg. Jeg er glad for at jeg ikke har tilgang til min terapeuts journal om meg fordi jeg går til privat avtalespesialist. Jeg har lest egne journaler fra psykiatrien, men det er først når det har gått 15 års tid og jeg føler at jeg har fått det hele på god avstand og blitt ferdig med alt som har skjedd. Jeg har innhentet alle journaler på papir for tre-fire år siden og arkivert dem i permer, men der får de inntil videre stå uleste til jeg er klar for det og finner tid til det. Fortiden løper ikke fra meg.

[RamonaK]

Ble litt inspirert av denne tråden, å bestemte meg for å lese min journal. Der stod det mye rart som ikke var sant. Det verste var "mistanke om alkohol misbruk" den skjønner jeg ikke noe av ettersom jeg er 100% avholds og har vært det i fem år. 

[Glitter]

18 timer siden, Glitter skrev:

Står en del som er feil hos meg også. Som for eksempel at jeg har vært oppe og spist frokost. Noe jeg aldri gjør. Som at jeg sier det går bra, når jeg bare har sagt "sånn passe", noe som er fraser jeg bruker når det ikke går bra. Det står også at jeg er under utredning for bipolar. Noe jeg ikke er, men som jeg ønsker å få utgjort. Har aldri opplevd at det skrives at jeg kommer med trusler om selvmord. Det pleier jeg ikke å gjøre, men jeg snakker åpent om selvmordstankene mine og jeg blir tatt seriøst på de til den grad jeg kan skjermes fra min kroniske suicidalitet. Jeg ligger på somatisk sykehus på hjerteovervåkningen i skrivende stund og skal overflyttes psykiatrien da det skjedde noe som tippet meg over fra å ha kontroll på selvmordstankene til å miste den onsdags kveld. Her er det nesten motsatt. De glemmer å dokumentere at jeg fram til i går lå i delirium og ikke klarte å gjøre meg forstått og hvor fortvilet jeg ble når ordene stokket seg og ordet brødskive kom når jeg mente noe helt annet. 

Uansett om det er bagateller som at man visstnok sover ved tilsyn (jeg gidder i hvert fall ikke å si "Hei jeg er våken), at jeg spiser frokost eller at de skriver at du kommer med trusler når det ikke vær ment sånn så kan det gjøre vondt å lese. Synes det er like irriterende når vesentlig informasjon ikke dokumenteres. 

Jeg er dessuten veldig selektiv på hvem av personalet jeg åpner meg til for jeg har jo oppdaget hvem jeg har kjemi med og ikke og hvem som virker interessert i å prate med meg. Har jeg x eller y som kontakt den dagen så tar ikke jeg kontakt med de hvis jeg trenger en prat. Da venter jeg heller til det kommer en av de jeg føler jeg er på bølgelengde med.

Uansett burde man få slippe å lese en hel masse feil som en verken har sagt eller ment. Da er det viktig å tørre å si fra om dette. Hvis det å si ifra er vanskelig, så ta det som en øvelse i å stå opp for deg selv. 

Hjelpe meg. Jeg husker ikke at jeg skrev dette innlegget i går. Det synes jeg nå i etterkant var litt mye å dele på forumet. Menmen. Tror nok epilepsianfallene tullet til korttidshukommelsen min. I hvert fall kunne legen bekrefte ovenfor meg at grand mal anfall på mange måter kunne sammenlignes med elektrosjokkterapi. Det merket jeg på depresjonen også. Jeg var mer deprimert før enn etter disse anfallene. Som om kroppen har utført ECT på seg selv. 

Men i hvert fall jeg angrer på at jeg skrev så detaljert om at jeg var på hjerteovervåkningen etter en ganske alvorlig hendelse. Det følte selv jeg ble for privat, men jeg hadde ikke hodet med meg i går for å si det sånn da. Men det er for sent å endre på innlegget nå, så.

Endret 2. mars 2020 av Glitter

[emilie321]

Jeg har aldri lest journalen min (på psyk) og kommer mest sannsynlig heller ikke til å lese den.  Nå er det mange år siden jeg var innlagt, men tror nok jeg hadde blitt mer frustrert enn at det hadde gjort noe nytte for meg. 

[Fionys]

Jeg har lest journalen min og det meste stemmer. Selvfølgelig er det enkelte ting jeg ikke er helt enig i, men det er slik behandlerne mine ser på meg og det er helt greit.

[AnonymBruker]

12 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg har aldri lest journalen min (på psyk) og kommer mest sannsynlig heller ikke til å lese den.  Nå er det mange år siden jeg var innlagt, men tror nok jeg hadde blitt mer frustrert enn at det hadde gjort noe nytte for meg. 

Tror ikke du er den eneste som tenker slik,  på mange måter godt å legge den tiden bak seg.

Anonymkode: 8d01d...9db

[FjellOgDalar]

Jeg har lest deler av den, for det er begrenset hva som er tilgjengelig i min region. Hva de skriver i rapportene ved vaktskifter er ikke med. Jeg får opp samtalenotater, medisinlister og epikriser. Av og til ser jeg småpirk og ting jeg kan være uenig i, men  sjelden feil som har betydning i det store bildet. Når jeg har vært kapabel til det, vil jeg si de har gitt meg ganske stor innflytelse på hva som skal stå i journalen. 

Endret 3. mars 2020 av FjellOgDalar

[Undulaten]

Jeg leste epikrise fra akuttinnleggelse på psykiatrisk avdeling i høst. Der var det mye som ikke stemte. Og en episode som var svært krenkende og som jeg brukte halve innleggelsen på å ordne opp i på grunn av en fysisk sykdom jeg har, var ikke nevnt med et ord. Men orker ikke be dem rette opp. 
Ting som ble lovet ved innkomstsamtale at en spesialist skulle se på, ble ikke fulgt opp en plass før jeg ble skrevet ut og det stod heller ikke noe om det i epikrisen. Så jeg er skuffet.