I dag har jeg gjort noe bra for meg selv

[Glitter]

Nå tror jeg at jeg er inni en ny hypomani for jeg peprer folk med lange meldinger, snakker fort og mye til de ansatte, snakket hull i hodet til psykologen, snakket på tlf med ene som fulgte meg ett år i rusbehandling, jeg har pusset skoene mine, har handlet en treningstights, har bestilt tur til Trondheim om 9 dager med en kompis og bare ja, masse tanker i hode og har en euforisk følelse i meg. Sovnet sent i går og våknet tidlig. Har ikke nikotinsug heller (!). 

Den tunge depresjonen er som forduftet. Jeg har et sinne i meg over at jeg overlevde forrige uke. Det var i den grad at familie ble forberedt av legene på at jeg kom til å dø, men jaja jeg overlevde nå. 

Så til poenget. Dette med å ta i et tak og finne noe å fylle hverdagen min med. Jeg la ut et innlegg på en Facebookside hvor jeg presenterte meg og tilbydde meg pass av hund. Og jeg har fått stor respons! Noen som bare skal ta kontakt når det blir aktuelt, mens andre som hadde konkrete datoer de trenger pass. Jeg tar bare en liten symbolsk sum for det. Men ja, Jeg har gjort noe bra for meg selv i dag. Hypomani/hypomaniligmende tilstand er visst det jeg trengte for å komme meg ut av så handlingslammet som jeg har vært. Og dette er noe jeg kan klare å gjennomføre når jeg lander også. Jeg elsker jo hunder. 

Så er det bare det at jeg vet jo at jo lenger denne angivelige hypomanien varer jo hardere kræsjer jeg etterpå. Jeg tenker jeg må jo forebygge her ved å sikre søvn, men siden jeg foreløpig ikke har bipolardiagnosen så har jeg ikke noen tiltaksplan i forhold til å øke doseringen. Jeg går jo nå på Truxal og er på opptrapping på Lamictal. I tillegg står jeg nå på 100 mg x 2 Orfiril grunnet de epileptiske anfallene jeg hadde forrige uke. Men jeg kan altså ikke øke Truxalen eller legge til Imovane for å tvinge kroppen i søvn. Nå prøver jeg å ta det rolig på rommet mitt for å skjerme meg litt, men egentlig ønsker jeg å sitte i stuen og være sosial. Noe som er ulikt meg. 

Likevel føler jeg at jeg har gjort noe riktig så bra! Kanskje jeg blir venn med noen av de jeg passer hunden til etter hvert? Nå tror jeg behandleren min blir fornøyd med meg fordi at å finne noe meningsfullt å gjøre har vi snakket om lenge. Og siden jeg ikke kan ha hund selv enda så er det å være hundepasser et godt kompromiss tenker jeg. 

Jeg ville bare dele noe positivt til dere siden det gjerne blir mest negativt fokus på psykiatridelen. Der er jeg meget skyldig selv med mitt depressive meg. 

Håper alle får en fin kveld! 

Endret 3. mars 2020 av Glitter

[Trine]

Litt skummelt med hypomanien, ihvertfall om det betyr at du krasjer skikkelig når den er over. Men å tilby deg å passe hunder, syns jeg var en veldig god idé. Da får du noe konkret å fokusere på. Så må du bare huske det når du er i en deprimert periode, at du klarer å passe hunder selv om du er deprimert Da blir det litt mindre tid til depresjon og selv lånehunder kan være gode å støtte seg til når livet går på trynet.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Glitter skrev:

Nå tror jeg at jeg er inni en ny hypomani for jeg peprer folk med lange meldinger, snakker fort og mye til de ansatte, snakket hull i hodet til psykologen, snakket på tlf med ene som fulgte meg ett år i rusbehandling, jeg har pusset skoene mine, har handlet en treningstights, har bestilt tur til Trondheim om 9 dager med en kompis og bare ja, masse tanker i hode og har en euforisk følelse i meg. Sovnet sent i går og våknet tidlig. Har ikke nikotinsug heller (!). 

Den tunge depresjonen er som forduftet. Jeg har et sinne i meg over at jeg overlevde forrige uke. Det var i den grad at familie ble forberedt av legene på at jeg kom til å dø, men jaja jeg overlevde nå. 

Så til poenget. Dette med å ta i et tak og finne noe å fylle hverdagen min med. Jeg la ut et innlegg på en Facebookside hvor jeg presenterte meg og tilbydde meg pass av hund. Og jeg har fått stor respons! Noen som bare skal ta kontakt når det blir aktuelt, mens andre som hadde konkrete datoer de trenger pass. Jeg tar bare en liten symbolsk sum for det. Men ja, Jeg har gjort noe bra for meg selv i dag. Hypomani/hypomaniligmende tilstand er visst det jeg trengte for å komme meg ut av så handlingslammet som jeg har vært. Og dette er noe jeg kan klare å gjennomføre når jeg lander også. Jeg elsker jo hunder. 

Så er det bare det at jeg vet jo at jo lenger denne angivelige hypomanien varer jo hardere kræsjer jeg etterpå. Jeg tenker jeg må jo forebygge her ved å sikre søvn, men siden jeg foreløpig ikke har bipolardiagnosen så har jeg ikke noen tiltaksplan i forhold til å øke doseringen. Jeg går jo nå på Truxal og er på opptrapping på Lamictal. I tillegg står jeg nå på 100 mg x 2 Orfiril grunnet de epileptiske anfallene jeg hadde forrige uke. Men jeg kan altså ikke øke Truxalen eller legge til Imovane for å tvinge kroppen i søvn. Nå prøver jeg å ta det rolig på rommet mitt for å skjerme meg litt, men egentlig ønsker jeg å sitte i stuen og være sosial. Noe som er ulikt meg. 

Likevel føler jeg at jeg har gjort noe riktig så bra! Kanskje jeg blir venn med noen av de jeg passer hunden til etter hvert? Nå tror jeg behandleren min blir fornøyd med meg fordi at å finne noe meningsfullt å gjøre har vi snakket om lenge. Og siden jeg ikke kan ha hund selv enda så er det å være hundepasser et godt kompromiss tenker jeg. 

Jeg ville bare dele noe positivt til dere siden det gjerne blir mest negativt fokus på psykiatridelen. Der er jeg meget skyldig selv med mitt depressive meg. 

Håper alle får en fin kveld! 

synes det var fint tiltak jeg 🙂 

Anonymkode: 5fa6a...900

[Glitter]

1 minutt siden, Trine skrev:

Litt skummelt med hypomanien, ihvertfall om det betyr at du krasjer skikkelig når den er over. Men å tilby deg å passe hunder, syns jeg var en veldig god idé. Da får du noe konkret å fokusere på. Så må du bare huske det når du er i en deprimert periode, at du klarer å passe hunder selv om du er deprimert Da blir det litt mindre tid til depresjon og selv lånehunder kan være gode å støtte seg til når livet går på trynet.

Ja jeg liker i grunn ikke å være hypoman. Jeg har bare lyst til å være vanlig jeg, men. 

Og det er det som er. At jeg og hund går godt sammen også når jeg er deprimert. Meg og mennesker ikke like godt. 

Jeg har fått forespørsel fra meksikansk nakenhund, petit baurbacon, lhaso apso, border collie, Newfoundland, schæfer, mittelspitz, golden retriever, staffordshire bull terrier, portugisisk vannhund, whippet og fransk bulldog. Jeg har bare avtalt med en stk så langt da. BlBle overveldet av responsen. 

[Glitter]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

synes det var fint tiltak jeg 🙂 

Anonymkode: 5fa6a...900

Takk.

[Trine]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Ja jeg liker i grunn ikke å være hypoman. Jeg har bare lyst til å være vanlig jeg, men. 

Og det er det som er. At jeg og hund går godt sammen også når jeg er deprimert. Meg og mennesker ikke like godt. 

Jeg har fått forespørsel fra meksikansk nakenhund, petit baurbacon, lhaso apso, border collie, Newfoundland, schæfer, mittelspitz, golden retriever, staffordshire bull terrier, portugisisk vannhund, whippet og fransk bulldog. Jeg har bare avtalt med en stk så langt da. BlBle overveldet av responsen. 

Oi, det var jo en voldsom respons. Jeg møtte ei på tur en gang som nettopp hadde flyttet til kommunen og hadde tilbudt hundepass på en eller annen facebook-gruppe, men hun hadde ikke fått noen respons. Det kommer kanskje litt an på hvor man bor. I byer er det nok flere som trenger hundepass. Moro at det er så mange forskjellige raser.

[Glitter]

3 minutter siden, Trine skrev:

Oi, det var jo en voldsom respons. Jeg møtte ei på tur en gang som nettopp hadde flyttet til kommunen og hadde tilbudt hundepass på en eller annen facebook-gruppe, men hun hadde ikke fått noen respons. Det kommer kanskje litt an på hvor man bor. I byer er det nok flere som trenger hundepass. Moro at det er så mange forskjellige raser.

Ja jeg ble overrasket! Må jo innrømme jeg er meget nysgjerrig på den meksikanske nakenhunden. Han er har pels da, men jeg har alltid likt den rasen. Må alltid hilse på når jeg går på utstilling.