Kaos, er i krise og det raser

[AnonymBruker]

Prøver å roe meg ned men er så dårlig nå. Har ikke kontroll på noe. Noen sa noen stygge ting til meg i dag. Noen sier det når vedk blir sint på meg. Jeg må være verdens mest provoserende person. Andre har alltid behandlet meg dårlig, sagt stygge ting til meg. Det begynte i oppveksten i familien. Jeg ble lært opp til å ta i mot all slags dritt. Det fortsatte på skolen og i arbeidslivet og i forholdet. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Er svært psyk og forvirra. Vet ikke om det er meg det er noe galt med eller andre. Jeg blir psykere og psykere nå og blir nok forlatt. Jeg er visst veldig vanskelig. Jeg prøver å være en bra person men klarer det vel ikke da.

Nå raser det sammen for meg. Jeg har ikke noe hjelpeapparat eller noen å prate med. Jeg slutta i behandling da jeg også ble overkjørt der. Jeg tenker veldig mye på å forlate denne verden og hvordan jeg skal få det til, men jeg er for feig til å se døden i øynene. Men det er trøst i å tenke at der er en utvei. Jeg tør ikke kontakte legevakt, for blir jeg innlagt er jeg redd for å bli tråkket på og behandlet dårlig slik at jeg blir psykere. Jeg klarer ikke overlate meg selv i andres makt. Jeg har blitt utsatt for et stort og langvarig overgrep i psykiatrien tidligere. Psykisk vold hjemme og mobbing på skolen. Er helt ødelagt og hater meg selv for min svakhet. Jeg vet ikke en gang hvordan komme meg gjennom kvelden nå. Er det noen der ute? Jeg klarer ikke finne løsningen i meg selv for jeg VIL tro på at det er meg det er noe galt med. For da kan jeg endre meg.

Men det er umulig for meg å endre partneren. Føles ut som jeg er i helvete og at jeg brenner opp eller at jeg er i syrebad som etser opp kroppen min. Det er en fryktelig psykisk smerte og ingen kan hjelpe meg og jeg kan ikke hjelpe meg selv for jeg tror det er noe veldig galt med meg, så da tolker jeg folk feil! Men jeg aner virkelig ikke, når jeg får høre at jeg er syk i hodet. Prøver å si at det føles krenkende men får da tilbake at jeg nå begynner å krangle igjen. Jeg var ute og gikk nå og så at jeg hadde tre skygger etter meg. Det var nok bare min egen skygge men jeg skvatt. Var redd noen forfulgte meg og skulle drepe og voldta meg. 

Anonymkode: 873bf...20a

[AnonymBruker]

Du er visst inne i en skikkelig følelsesmessig storm. Har ikke så mye klokt å si, utover at jeg føler med deg. Og minne deg på at det går over, selv om det ikke føles sånn akkurat nå.

Anonymkode: a756c...2da

[AnonymBruker]

Ingen å snakke med sier du.. du har da samboeren din. Du burde være glad for det for det er ikke alle som har folk rundt seg 24/7 for å si det sånn.

Og dersom det er sånn at dere ikke kommer overens hvorfor bor dere da sammen om jeg tørr spørre? Har dere barn sammen?

Anonymkode: 050cc...2f9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Prøver å roe meg ned men er så dårlig nå. Har ikke kontroll på noe. Noen sa noen stygge ting til meg i dag. Noen sier det når vedk blir sint på meg. Jeg må være verdens mest provoserende person. Andre har alltid behandlet meg dårlig, sagt stygge ting til meg. Det begynte i oppveksten i familien. Jeg ble lært opp til å ta i mot all slags dritt. Det fortsatte på skolen og i arbeidslivet og i forholdet. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Er svært psyk og forvirra. Vet ikke om det er meg det er noe galt med eller andre. Jeg blir psykere og psykere nå og blir nok forlatt. Jeg er visst veldig vanskelig. Jeg prøver å være en bra person men klarer det vel ikke da.

Nå raser det sammen for meg. Jeg har ikke noe hjelpeapparat eller noen å prate med. Jeg slutta i behandling da jeg også ble overkjørt der. Jeg tenker veldig mye på å forlate denne verden og hvordan jeg skal få det til, men jeg er for feig til å se døden i øynene. Men det er trøst i å tenke at der er en utvei. Jeg tør ikke kontakte legevakt, for blir jeg innlagt er jeg redd for å bli tråkket på og behandlet dårlig slik at jeg blir psykere. Jeg klarer ikke overlate meg selv i andres makt. Jeg har blitt utsatt for et stort og langvarig overgrep i psykiatrien tidligere. Psykisk vold hjemme og mobbing på skolen. Er helt ødelagt og hater meg selv for min svakhet. Jeg vet ikke en gang hvordan komme meg gjennom kvelden nå. Er det noen der ute? Jeg klarer ikke finne løsningen i meg selv for jeg VIL tro på at det er meg det er noe galt med. For da kan jeg endre meg.

Men det er umulig for meg å endre partneren. Føles ut som jeg er i helvete og at jeg brenner opp eller at jeg er i syrebad som etser opp kroppen min. Det er en fryktelig psykisk smerte og ingen kan hjelpe meg og jeg kan ikke hjelpe meg selv for jeg tror det er noe veldig galt med meg, så da tolker jeg folk feil! Men jeg aner virkelig ikke, når jeg får høre at jeg er syk i hodet. Prøver å si at det føles krenkende men får da tilbake at jeg nå begynner å krangle igjen. Jeg var ute og gikk nå og så at jeg hadde tre skygger etter meg. Det var nok bare min egen skygge men jeg skvatt. Var redd noen forfulgte meg og skulle drepe og voldta meg. 

Anonymkode: 873bf...20a

skaffe deg hjelp til å endre det? 🙂 

Anonymkode: 0ff5b...57a

[aa-k-j]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Prøver å roe meg ned men er så dårlig nå. Har ikke kontroll på noe. Noen sa noen stygge ting til meg i dag. Noen sier det når vedk blir sint på meg. Jeg må være verdens mest provoserende person. Andre har alltid behandlet meg dårlig, sagt stygge ting til meg. Det begynte i oppveksten i familien. Jeg ble lært opp til å ta i mot all slags dritt. Det fortsatte på skolen og i arbeidslivet og i forholdet. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Er svært psyk og forvirra. Vet ikke om det er meg det er noe galt med eller andre. Jeg blir psykere og psykere nå og blir nok forlatt. Jeg er visst veldig vanskelig. Jeg prøver å være en bra person men klarer det vel ikke da.

Nå raser det sammen for meg. Jeg har ikke noe hjelpeapparat eller noen å prate med. Jeg slutta i behandling da jeg også ble overkjørt der. Jeg tenker veldig mye på å forlate denne verden og hvordan jeg skal få det til, men jeg er for feig til å se døden i øynene. Men det er trøst i å tenke at der er en utvei. Jeg tør ikke kontakte legevakt, for blir jeg innlagt er jeg redd for å bli tråkket på og behandlet dårlig slik at jeg blir psykere. Jeg klarer ikke overlate meg selv i andres makt. Jeg har blitt utsatt for et stort og langvarig overgrep i psykiatrien tidligere. Psykisk vold hjemme og mobbing på skolen. Er helt ødelagt og hater meg selv for min svakhet. Jeg vet ikke en gang hvordan komme meg gjennom kvelden nå. Er det noen der ute? Jeg klarer ikke finne løsningen i meg selv for jeg VIL tro på at det er meg det er noe galt med. For da kan jeg endre meg.

Men det er umulig for meg å endre partneren. Føles ut som jeg er i helvete og at jeg brenner opp eller at jeg er i syrebad som etser opp kroppen min. Det er en fryktelig psykisk smerte og ingen kan hjelpe meg og jeg kan ikke hjelpe meg selv for jeg tror det er noe veldig galt med meg, så da tolker jeg folk feil! Men jeg aner virkelig ikke, når jeg får høre at jeg er syk i hodet. Prøver å si at det føles krenkende men får da tilbake at jeg nå begynner å krangle igjen. Jeg var ute og gikk nå og så at jeg hadde tre skygger etter meg. Det var nok bare min egen skygge men jeg skvatt. Var redd noen forfulgte meg og skulle drepe og voldta meg. 

Anonymkode: 873bf...20a

Hva med å benytte deg av kommunens lavterskeltilbud? Da er det du som bestemmer hva du vil ha hjelp med. Lavterskeltilbud er samtaler over kort tid (1-15 samtaler avhengig av hvor alvorlig det er for deg). Eventuelt søke samtaler med vedtak da får du over lengre perioder. Kanskje støttesamtaler hadde vært noe for deg? Hva du selv vil er helt opp til deg. Uansett synes jeg ikke det er greit å være i en slik situasjon du er i alene. 

[Glitter]

På 6.3.2020 den 23.24, AnonymBruker skrev:

Ingen å snakke med sier du.. du har da samboeren din. Du burde være glad for det for det er ikke alle som har folk rundt seg 24/7 for å si det sånn.

Og dersom det er sånn at dere ikke kommer overens hvorfor bor dere da sammen om jeg tørr spørre? Har dere barn sammen?

Anonymkode: 050cc...2f9

Og dette sier du til en som muligens blir utsatt for psykisk vold og terror?

TS: Det er litt vanskelig å komme med noe vettugt da du prater mest i overskrifter, men jeg ser deg og jeg ser du har det vondt. Jeg tror du gjør lurt i å gå psykiatrien en ny sjanse.

Endret 8. mars 2020 av Glitter